IT-utvikler

Hvorfor valgte du å bli IT-utvikler?

− Interessen for IT startet da jeg oppdaget dataspill som barn. Jeg ble nysgjerrig på hvordan spillene fungerte, og jo mer avanserte spill jeg prøvde, desto mer interessert ble jeg i teknologien bak dem.

Etter hvert begynte jeg å utforske programmering og fant ut at jeg likte å lage nettsider og datasystemer. Da jeg skulle velge utdanning, var det derfor naturlig for meg å velge en retning innenfor IT.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som IT-utvikler lager og videreutvikler jeg nettsider og datasystemer ved hjelp av programmering. Det betyr at jeg skriver kode som bestemmer hvordan systemene skal fungere. Koden kan sammenlignes med en oppskrift der ulike instruksjoner forteller datamaskinen hva den skal gjøre.

Man kan også sammenligne et datasystem med en kake. Du har bunnen, som er viktig for at kaken skal henge sammen, og så har du alt det som er utenpå, som du faktisk ser. I programmering kaller vi dette backend og frontend. Backend er det som skjer i bakgrunnen, for eksempel at informasjon blir lagret og hentet fram. Frontend er det brukeren ser på skjermen og kan trykke på, som knapper, menyer og skjemaer. Det er frontend jeg jobber mest med.

Jeg jobber i et firma som heter Pointer, der vi utvikler et CRM-system for bedrifter. CRM er en forkortelse for Customer Relationship Management. Et CRM-system hjelper bedrifter med å holde oversikt over kundene sine. En av kundene våre selger for eksempel storkjøkkenutstyr. De bruker systemet til å holde oversikt over produktene sine, tilbud de har sendt ut, og hvem som skal installere utstyret hos kundene.

Arbeidsdagen starter vanligvis kl. 08.00 med et kort møte sammen med de andre utviklerne. Vi forteller hverandre hva vi jobbet med dagen før, og hva som skjer i de ulike prosjektene. Deretter går jeg gjennom oppgavene prosjektlederne har satt opp for meg. Hvis noe er uklart, ber jeg om en nærmere forklaring før jeg begynner.

Oppgavene varierer. Jeg kan for eksempel legge til nye funksjoner i systemet, opprette felt og maler eller rette feil i koden. Slike feil kaller vi gjerne «bugs». Vi bruker hovedsakelig programmeringsspråket JavaScript. Når jeg er ferdig med en oppgave, gir jeg beskjed til prosjektlederen, og endringen blir gjort tilgjengelig for kunden.

Jeg jobber ofte med flere kundeprosjekter samtidig, og i løpet av en uke kan jeg være innom opptil 10 forskjellige prosjekter. Når en ny kunde skal ta i bruk systemet, er det gjerne mye som skal utvikles i starten. Etter at systemet er tatt i bruk, kommer kundene med ønsker om mindre endringer og nye funksjoner. Siden disse oppgavene ofte ikke tar så lang tid, kan jeg jobbe med flere forskjellige kunder i løpet av én dag.

Selv om jeg stort sett løser oppgavene mine på egen hånd, sitter jeg sammen med andre utviklere. Hvis jeg står fast eller lurer på hvordan noe fungerer, kan jeg spørre dem om hjelp. Av og til jobber vi også flere sammen om et større prosjekt.

Jeg har ikke så mye direkte kontakt med kundene, men noen ganger svarer jeg på henvendelser til brukerstøtten vår. Jeg kan også være med på kundemøter for å vurdere om det de ønsker seg er mulig å lage, og hvor lang tid det vil ta. Slike møter kan foregå hos kunden, så det hender at vi må reise litt.

Den vanlige arbeidstiden er fra kl. 08.00 til 16.00, men vi har fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor. Det er veldig praktisk, for alt jeg trenger for å gjøre jobben min, er en PC.

Hva kreves for å kunne jobbe som IT-utvikler?

− Du trenger ikke nødvendigvis en bestemt utdanning for å bli IT-utvikler. Det finnes mange dyktige utviklere som har lært programmering på egen hånd, for eksempel gjennom videoer og egne prosjekter. Det viktigste er at du har kunnskapen som trengs for å gjøre jobben.

Hvis du ønsker en formell utdanning, kan du enten ta fagbrev eller studere ved en høgskole eller et universitet.

Selv gikk jeg Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon ved Kirkeparken videregående skole i Moss. Deretter valgte jeg Vg2 informasjonsteknologi og tok fagbrev i IT-utviklerfaget. Jeg hadde først praksis i bedriften der jeg jobber nå, og var deretter lærling i to år. Etter læretiden fikk jeg fast jobb, og nå har jeg jobbet her i to år.

En annen mulighet er å gå studiespesialisering og deretter ta en bachelorgrad innen IT, informatikk eller programmering. Du kan også bygge videre med en mastergrad.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Jeg tror det er en fordel å være interessert i teknologi og like å finne ut hvordan ting fungerer. Du bør også ha en viss logisk forståelse. Programmering handler mye om å se sammenhenger og forstå hvordan én handling fører til en annen.

Du trenger ikke nødvendigvis å være spesielt god i matematikk. Det er viktigere at du klarer å tenke logisk og løse problemer steg for steg.

Det er også en stor fordel å være strukturert. Når du begynner å utvikle et nytt system, er det ofte ganske oversiktlig. Men etter hvert som systemet blir større og mer komplisert, blir det mye mer å holde styr på. Hvis du har laget en god struktur fra starten, blir det lettere å jobbe videre med det.

Du må også være forberedt på å sitte mye foran en datamaskin. Hvis du helst vil ha en fysisk aktiv jobb og ikke trives med kontorarbeid, er ikke dette yrket det beste valget.

Hva liker du best med å være IT-utvikler?

− Det jeg liker aller best, er at jeg kan se resultatene av arbeidet mitt med én gang. Når jeg jobber med frontend, kan jeg skrive noen linjer med kode, lagre endringen og umiddelbart se hvordan det påvirker det som vises på skjermen. Det synes jeg er veldig tilfredsstillende.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er når jeg får en feil i koden som jeg ikke klarer å finne årsaken til. Da kan jeg bli sittende en hel dag og prøve forskjellige løsninger.

Noen ganger viser det seg at feilen er noe veldig enkelt, for eksempel at jeg har vært i feil mappe da jeg kjørte en kommando. Da er det frustrerende å ha brukt så mye tid på noe som egentlig var ganske lett å rette opp.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes veldig mange retninger du kan gå innen IT-utvikling. Du kan for eksempel jobbe med nettsider, mobilapper, datasystemer eller dataspill. Nesten alt du bruker på en skjerm, er laget av utviklere.

Du kan også spesialisere deg innen frontend eller backend, eller jobbe med databaser og integrasjoner mellom ulike systemer. Mange lærer litt om flere områder før de finner ut hva de liker best og ønsker å fordype seg i.

Etter hvert som du får mer erfaring og kunnskap, kan du gå fra å være juniorutvikler til utvikler og videre til seniorutvikler. Det handler først og fremst om kompetansen og ansvaret du har.

Hvis jeg selv skulle valgt en annen retning, tror jeg at jeg ville jobbet med apputvikling. Det ligner på frontend-arbeidet jeg gjør nå, siden jeg fortsatt ville jobbet med det brukeren ser og bruker på skjermen.

Hva tjener en IT-utvikler?

− Lønnen kommer mye an på hvor du jobber. Jeg tror gjennomsnittslønnen for en IT-utvikler i Moss ligger på rundt 700 000 kroner i året, mens den kan være over én million kroner i Oslo eller i Bergen. Hvis du jobber som utvikler i andre land, for eksempel i USA, kan du tjene enda mer.

Hvordan tror du KI vil påvirke yrket ditt?

− Vi bruker allerede KI mye mer i arbeidet vårt enn vi gjorde for bare ett år siden. Det gjør at vi kan løse mange oppgaver betydelig raskere.

Samtidig har KI noen begrensninger. Systemet vi utvikler, er veldig stort og inneholder enorme mengder kode. Da kan det være vanskelig for KI å ha oversikt over hvordan alle delene henger sammen.

Jeg tror derfor KI kommer til å forandre måten utviklere jobber på, men det er fortsatt viktig å ha mennesker som forstår systemene og kan vurdere løsningene som blir laget.

Hvordan er sjansene for å få jobb som IT-utvikler?

− Jeg synes det er vanskelig å si hvordan jobbmulighetene vil være framover, særlig på grunn av utviklingen innen kunstig intelligens. Noen bedrifter har allerede begynt å bruke KI til oppgaver som tidligere ble gjort av utviklere, og det kan føre til at behovet for arbeidskraft blir mindre.

Samtidig tror jeg det fortsatt vil være behov for dyktige IT-utviklere. Det blir stadig viktigere å kunne bruke KI som et verktøy i arbeidet, så det er en kompetanse jeg ville satset på å lære meg.