IT-prosjektleder

Hvorfor valgte du å bli IT-prosjektleder?

– Jeg jobbet først 11 år i barnehage, som jo er en helt annen retning. Jeg trivdes veldig godt der, men de siste årene kjente jeg på et behov for å lære noe nytt. Siden jeg har en datter og ikke ville slutte å jobbe, var jeg avhengig av et nettstudie.

Valget falt på nettverk- og IT-sikkerhet hos Noroff. Jeg forstod at dette var dagsaktuelt og viktig, og kommer til å bli enda mer viktig fremover.

Jeg har ikke vært veldig teknisk av meg. Jeg har alltid likt lyd, bilde og film, men ikke vært noe teknisk innenfor IT- og sikkerhet. 

Underveis i studiet merket jeg at jeg likte bedre å forstå hvordan og hvorfor, fremfor å drive med selve kodingen. Derfor valgte jeg å ta et ekstra år med prosjektledelse. Slik fikk jeg en mer strategisk rolle med organisering, hvor jeg kan jobbe med IT og sikkerhet på en helt annen måte. Det var det som tiltalte meg, da jeg begynte å lete i den jungelen som finnes.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Min arbeidsdag er sjelden rutinebasert og ingen dager er like. Noen ganger er jeg i store prosjekter som tar nesten 100 prosent av tiden min. Andre ganger er jeg i faser mellom prosjekter, eller holder på med avslutninger. 

I disse periodene har jeg mer tid til å hjelpe til med andre ting, som arrangementer, skrive nyhetsbrev til kunder, eller dele intern informasjon. Jeg er i dialog med partnere og deltar på samlinger med dem. Alt dette foregår selv om jeg har store prosjekter, men i mellomperiodene har jeg mer tid til å sette meg inn i dette. 

Akkurat nå er vi i en avsluttende fase i et stort og spennende prosjekt vi har jobbet med siden jul, som heter The Esc Room. Nå skal vi overlevere ansvaret for prosjektet til regionene. 

En ekte container er gjort om til et escape room, der deltakerne står midt i en simulert sikkerhetshendelse. Gjennom ulike oppgaver får ledergrupper oppleve hvilke beslutninger som må tas når en cyberkrise rammer. 

I 2026 er det noe som heter Totalforsvarsåret, som innebærer at bedrifter og enkeltindivider bør øve på beredskap, inkludert digital beredskap. Altfor få bedrifter øver faktisk på dette i dag. Etter at gruppen har kommet seg ut av containeren, får de en rådgivningstime med våre sikkerhetsrådgivere. Der går de gjennom valgene de tok og knytter det til utfordringer i deres egen bedrift.

Vi bruker kunstig intelligens veldig mye i jobben. I min jobb bruker jeg det i alt fra å få hjelp i Excel til å sette opp budsjett, ulike planer, eller aktivitetslogg for å lage gode systemer. 

For eksempel kan jeg få KI til å finne ut hva jeg bør fokusere på og oppsummere dagen. Jeg bruker det som en sparringspartner når jeg skal lage nyhetsbrev eller en presentasjon. Jeg tror det er veldig forskjellig i virksomheten hvordan vi bruker det. Vi bruker det selvsagt også inn i teknologien vår. 

Når jeg er i de mest hektiske prosjektfasene, skiller jeg ikke alltid på mandag og lørdag, eller åtte på morgenen og åtte på kvelden. Da må man bare gjøre det som kreves. 

Det er til tider mye overtid, men i mellomperiodene har jeg mindre å gjøre, så det går opp i opp. Jeg tror det varierer litt mellom ulike type stillinger innenfor IT-prosjektledere, om man har avtalt betalt overtid og fører timer etter hver gang man jobber ekstra, eller som jeg som jobber mye i perioder og mindre i andre. 

Vi har også en sosial sone i en av etasjene våre, så der er det veldig lov å ta noen minutter og spille en runde biljard eller bordtennis i løpet av arbeidsdagen. 

Hva kreves for å kunne jobbe som IT-prosjektleder? 

– Min bakgrunn er to år på fagskole, nettverk og IT-sikkerhet, og ett år prosjektledelse. Det går også an å ta en bachelor i prosjektledelse.

Jeg begynte å jobbe i Atea samtidig som jeg studerte prosjektledelse. Da jobbet jeg på kundesenteret, hvor man rådgir kunder direkte. Etter det var jeg i et vikariat som prosjektleder i sikkerhetsteamet før jeg fikk fast stilling. Det krevde god struktur å studere, jobbe 100 prosent og samtidig ha barn.

Noen kommer inn i yrket fordi de har interesse eller erfaring fra IT, mens andre har bakgrunn fra ledelse, struktur, eller teknisk. De fleste ønsker nok å ansette noen med en form for utdanning i tillegg, men egenskaper har også veldig mye å si.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Man bør være strukturert, tåle et høyt trykk i perioder, og ha en høy arbeidskapasitet. Som IT-prosjektleder samarbeider man med mange ulike avdelinger. Derfor bør man være flink på å kommunisere og god til å formidle ting til folk som kanskje ikke kan ditt fagområde. 

Jeg synes også man bør være åpen for å lære nye ting, fordi man samarbeider med så mange ulike fagområder. 

Hvordan er det å være kvinne i en IT-bedrift? 

– På min etasje er vi faktisk en del damer, men vi ønsker alltid å være flere. Det er ingen hemmelighet at dette er et mannsdominert yrke. 

Heldigvis blir vi flere damer. Det er flere som får øynene opp for at IT ikke bare er å sitte og kode, eller skru på switcher, selv om det er noen jenter som gjør det også. Det finnes så mye mer rundt. I virksomheten har vi også mange andre avdelinger, som gjør andre ting enn å jobbe direkte med IT. 

Hva liker du best med å være IT-prosjektleder? 

– Jeg liker best fleksibiliteten og at ingen dager er like. Det er gøy at man lærer veldig mye underveis, fordi de ulike prosjektene trenger ulik tilnærming og kompetanse. I Esc Room-prosjektet måtte jeg for eksempel lære meg ting om toll over landegrenser, transportformidling, strømforsyning og bedriftsforsikringer. Dette var ting jeg egentlig ikke kunne noe om fra før.

Vi er veldig opptatt av å ha det fint på jobb og ha et godt arbeidsmiljø. Vi har sosiale tilbud for alle ansatte i Atea. Det er både initiativer som gjelder for alle ansatte, men vi har også egne for de som er under 35 år. Det kan være golf, bowling, møtes for en pizza, eller andre enkle tiltak for å løfte arbeidsmiljøet.

Hva liker du minst? 

– Det skjer veldig ofte uventede ting. Da må man bare hive seg rundt og løse det, fordi veldig ofte haster det. Man må løse det, uansett hvilken tid eller dag det er. Heldigvis liker jeg jobben min veldig godt, så det går fint. Men slik er det ikke konstant, bare i de mest hektiske periodene.

I de mest hektiske periodene synes jeg det er vanskelig å koble av jobben hjemme. Jeg har prøvd å lage meg en personlig regel på at jeg gjør ferdig det jeg skal på jobb og når jeg kommer hjem åpner jeg ikke pcen med mindre det er noe som haster. Det har blitt min løsning, fordi hvis man ville så kunne man jobbet døgnet rundt. Derfor sitter jeg på jobb til jeg er ferdig, om klokken så blir fem eller seks.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Jeg har en litt uvanlig stilling innenfor IT-prosjektleder. Veldig mange prosjektledere jobber ut mot kunder, mens jeg jobber bare med interne prosjekt for sikkerhetsteamet her. 

Det finnes mulighet til å jobbe med andre fagfelt innenfor IT, ikke bare med sikkerhet. Man kan for eksempel hjelpe kunder med å organisere ulike leveranser. 

Vi jobber tett med andre partnere, de tilbyr flere ulike kurs og spesialiseringer. Man har hele tiden mulighet til å utvikle seg og finne nye interessante fagfelt.

Hva tjener en IT-prosjektleder? 

– Man tjener mellom 550 000 til 800 000 kroner. Det er selvfølgelig basert på om man er nyutdannet eller har lang erfaring. Måten overtid kompenseres på varierer også fra kontrakt til kontrakt, enten man får betalt time for time, eller om man avspaserer i rolige perioder.

Hvordan er sjansene for å få jobb som IT-prosjektleder? 

– Det ligger en del stillinger ute, men noen av disse krever en del erfaring. Spesielt som nyutdannet bør man være åpen for å jobbe med ulike fagfelt, da kan man få en bred kompetanse som prosjektleder.

Det er nok mye lettere å få jobb hvis du ikke låser deg fast til at du kun vil jobbe med for eksempel sikkerhet, men er åpen for å prøve ulike felt.