IT-administrator

Hvorfor valgte du å bli IT-administrator?

− Datamaskiner har alltid vært en lidenskap for meg. I ungdomstiden bygde jeg flere PC-er fra bunnen av, og jeg var opptatt av å være tidlig ute med å bruke internett. I tillegg har jeg alltid vært interessert i PC-spill.

Da jeg gikk første året på videregående, fikk jeg høre at man kunne ta en IKT-linje andreåret. Det var vanskelig å komme inn, men jeg gav meg ikke, og etter noen år startet jeg på denne linja. Det gikk ikke mange år før jeg fikk jobb i IT-support, og jeg har jobbet innenfor denne bransjen siden.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jeg jobber i Compass Group, som er et stort internasjonalt serviceselskap som leverer mat- og servicetjenester til både offentlige og private virksomheter. Som IT-administrator er jeg bindeleddet mellom de ansatte i selskapet og våre IT-leverandører. Siden IT-tjenestene våre er overlatt til eksterne aktører, er min jobb å sørge for at leverandørene leverer det de skal – slik at de ansatte får en mest mulig problemfri arbeidshverdag. 

Jeg har en mer overordnet rolle enn de som jobber med daglig IT-support og installasjon ute hos brukerne. Når det oppstår problemer, delegerer jeg ofte oppgaver til de som utfører det praktiske arbeidet, for så å følge opp at det blir løst.

Jeg jobber som regel fra klokka 09.00 til 17.00. Jeg begynner dagen med å logge meg på PC-en og går gjennom e-post og henvendelser som har kommet på Teams. Ofte har jeg hjemmekontor et par dager i uken siden oppgavene kan utføres like godt derfra.

En stor del av jobben min handler om å følge opp prosjekter og leveranser. Jeg får ofte henvendelser fra ledere i ulike divisjoner som trenger IT-løsninger i forbindelse med nye kontrakter. 

Det kan for eksempel være at vi har vunnet et anbud og skal starte opp en ny kaffebar, restaurant eller renholdskontrakt. Da må vi sørge for at alt det tekniske er på plass – som internett, PC-er, printere, kassesystemer og betalingsløsninger.

Et konkret eksempel var da vi vant en renholdskontrakt med Drammen kommune. Der det var krav om å bruke systemet Clean Pilot for å dokumentere vask. Da hadde jeg ansvar for å kjøpe inn og klargjøre 50 iPader til renholderne. 

Jeg bestilte enhetene, opprettet brukere, tildelte riktige profiler og sendte dem ferdig registrert til lederen som fordelte dem videre. Alt måtte være klart til oppstart for å oppfylle kravene i anbudet.

Jeg jobber også med større prosjekter, som når vi kjøper opp et selskap og må migrere data fra deres IT-leverandør til vår. Da deltar jeg i prosjektmøter sammen med flere leverandører for å avklare hvem som leverer hva, og for å sikre at overgangen går riktig for seg.

IT-sikkerhet er en viktig del av arbeidet. Vi får ukentlige rapporter fra IT-avdelingen, som er lokalisert i India. Rapportene viser om alt er oppdatert og sikkert. Dersom noe er markert i rødt, må det følges opp. 

Eksempler kan være porter som ikke er sikret, PC-er som mangler oppdateringer eller servere som begynner å bli fulle. Da tar jeg kontakt med leverandører for å få utvidet lagring, gjennomført oppdateringer eller rettet feil. Mye er automatisert i dag, men det krever fortsatt oppfølging og kontroll.

Hva kreves for å kunne jobbe som IT-administrator?

− Det finnes ingen egen utdanning som heter IT-administrator. Mange som jobber i denne rollen har ulik bakgrunn. En vanlig vei inn er å starte med IT-support og gradvis få mer ansvar. Slik var det for meg. Jeg begynte med å løse konkrete oppgaver, og etter hvert fikk jeg flere og større ansvarsområder. Det er en rolle man gjerne vokser inn i over tid.

Noen år etter videregående gikk jeg på Noroff fagskole, der jeg studerte 3D-design og animasjon i to år. Selv om studiet ikke var direkte rettet mot IT-administrasjon, opplevde jeg at fagskolebakgrunnen var en fordel da jeg søkte min første IT-stilling. Det skilte meg fra andre søkere og viste at jeg hadde teknisk interesse og kompetanse.

Det finnes flere veier inn i IT-yrker. På videregående kan man for eksempel velge utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon. Det finnes også mange studier på høgskole og universitet innen IT. Disse gir ofte mer spesialisert kompetanse, så med en slik bakgrunn er det usikkert om du vil ende opp som IT-administrator. I denne stillingen er det breddekunnskap og evne til å se helheten i systemene som er det viktige.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer for deg som har interesse for IT og liker å forstå hvordan systemer henger sammen. Verdien i rollen ligger i å ha god oversikt og sørge for at teknologien fungerer slik den skal. De fleste ønsker bare at IT skal «virke», og da er det viktig med folk som faktisk har kompetansen og interessen til å få det til.

Du bør også tåle en viss grad av stress. Du er avhengig av at mange andre – særlig leverandører – gjør jobben sin. Hvis noe ikke blir levert som avtalt, kan det få konsekvenser for virksomheten, og da ligger ansvaret ofte hos deg. 

Det er en fordel om du er nysgjerrig og liker å holde deg oppdatert. Teknologi utvikler seg raskt, og interessen bør komme innenfra. Det var noen som sa at hvis du driver med det du elsker, jobber du ikke en dag i ditt liv. Det stemmer for meg. Jeg ville drevet med IT enten jeg jobbet med det, eller ikke. Jeg er bare heldig som får betalt for det.

Hva liker du best med å være IT-administrator?

− Noe av det jeg liker best, er at ingen dager er helt like. Det skjer alltid noe nytt, og jeg må stadig sette meg inn i nye løsninger, oppdateringer og systemer. Teknologi utvikler seg raskt, og det gjør jobben spennende. Jeg liker spesielt godt å jobbe med det som er nytt, som for eksempel kunstig intelligens. Det er motiverende å få bruke arbeidstiden på å lære og utforske nye verktøy. 

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er den underliggende risikoen som alltid finnes i IT-arbeid. Selv om vi jobber kontinuerlig med sikkerhet og oppdateringer og gjør alt vi kan for å forebygge angrep, vet man at det alltid finnes en mulighet for at noe kan skje – for eksempel et hackerangrep. 

Man hører om virksomheter som blir rammet, og det minner oss på hvor sårbart det kan være. Det er en del av ansvaret i jobben, og noe man må være bevisst på hele tiden.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Kompetansen man bygger som IT-administrator gir et godt grunnlag for flere ulike roller innen IT. Hvis jeg skulle beveget meg videre, kunne det for eksempel vært i retning av prosjektleder der man har ansvar for større IT-prosjekter fra start til slutt. 

En annen mulighet er å jobbe mer spesialisert med IT-sikkerhet som IT-sikkerhetsansvarlig. Det går også an å bli IT-konsulent, der man rådgir virksomheter om løsninger. Og så er det en mulighet å jobbe med salg av IT-tjenester.

Hva tjener en IT-administrator?

− Lønnen ligger ofte mellom 700 000 og 800 000 kroner i året, avhengig av erfaring, ansvar og hvor man jobber. Selv tjener jeg rundt 800 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som IT-administrator?

− Det er stort sett større virksomheter som har behov for IT-administratorer. I mindre bedrifter håndterer én eller få personer det meste av IT-arbeidet selv. I større selskaper er det derimot behov for en egen IT-administrator som kan koordinere leverandører, følge opp prosjekter og sørge for at IT-løsningene fungerer for alle ansatte.

Det er nok ikke så vanlig at det blir utlyst stillinger som IT-administratorer. Ofte rekrutteres de internt, for eksempel ved at en som allerede jobber med IT-support eller drift, tar over rollen når noen slutter. For å få en slik stilling vil det nok derfor være lurt å jobbe seg oppover innenfor bransjen og bygge erfaring over tid.