Interiørarkitekt

Hvorfor valgte du å bli interiørarkitekt?

– Jeg har alltid hatt en stor interesse for interiør, møbler og hvordan mennesker trives i ulike omgivelser. Samt en interesse for godt design og varige løsninger. Jeg har også vært nysgjerrig på hvordan folk innreder hjemmene sine og hvilke behov de har i hverdagen.

Interessen kommer også delvis hjemmefra. Jeg er oppvokst med en far som jobber i bransjen og har tidligere vært møbeltapetserer. I 2018 begynte jeg å jobbe i en interiør- og møbelbutikk samtidig som jeg tok en bachelor i pedagogikk på UiO, og gjennom denne jobben utviklet interessen seg videre. 

Jeg lærte mye om møbler, materialer og hvordan man kan veilede kunder med ulike behov og preferanser. Jeg fikk jobbe tett med mennesker og bidra til møbelløsninger som kunne hjelpe med å forbedre hjemmene deres og det var veldig givende. 

Etter hvert kjente jeg et ønske om å gå enda dypere inn i faget. Jeg ble mer interessert i hvordan rom planlegges, hvordan materialer, lys og funksjon spiller sammen, og hvordan man kan skape helhetlige løsninger for mennesker med ulike behov. Dette var en stor grunn til at jeg valgte å utdanne meg som interiørarkitekt.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg består av å jobbe med et eller flere prosjekter, ha møter med kunder, samarbeide med kollegaene mine og tett dialog med andre fagfolk. 

Ingen dager er like. Vi jobber alltid i team og aldri alene på et prosjekt, og det er vanlig at vi har flere prosjekter gående samtidig. Noen prosjekter er større og mer omfattende, mens andre kan være mindre oppdrag. Uansett størrelse er det fortsatt mange beslutninger som skal tas.

På kontoret sparrer vi mye med hverandre underveis i prosessene, både når det gjelder idéutvikling, planløsning og designvalg.

En stor del av arbeidet handler om å utvikle gode romløsninger for kundene våre. Vi jobber mye med kvadratmeter og plassbygde løsninger, og tilbyr tjenester som dekker hele prosessen rundt renovering og oppussing. I praksis betyr det at jeg jobber med planløsninger, tekniske tegninger, materialvalg, farger og møblering for å skape helhetlige hjem. 

Vi følger ofte prosjektene fra start til slutt, fra de første møtene med kunden og idéfasen, til ferdige løsninger. I mange prosjekter har vi rollen som prosjektledere, og samarbeider derfor med andre fagpersoner som håndverkere, leverandører og entreprenører.

Arbeidsdagen kan også inneholde møter med kunder, oppfølging av prosjekter og koordinering med ulike samarbeidspartnere. Noen dager går også til budsjettarbeid og kostnadsoversikt, og dette gjøres i samarbeid med kollegaer.

Arbeidstiden på kontoret er normalt fra klokken 09.00–17.00. Arbeidet er fleksibelt, og vi har ofte dialog med kunder og andre fagpersoner utenfor disse tidene. Det jeg liker best med jobben min er at det er veldig hands-on. Det er variert arbeid og man får være kreativ i ulike prosesser. I tillegg krever det struktur, samarbeid og problemløsning i hvert prosjekt. 

Hva kreves for å kunne jobbe som interiørarkitekt?

– Det finnes flere veier inn i yrket som interiørarkitekt. Mange som jobber i bransjen, har en relevant utdanning innen interiør, design eller interiørarkitektur. Men, det er også mulig å komme inn i yrket gjennom erfaring fra interiør- og møbelbransjen. For eksempel kan arbeid i interiørbutikker eller hos møbelforhandlere gi verdifull kunnskap om produkter, materialer og kundebehandling. Samme som å jobbe med baderom- og kjøkkenløsninger, eller belysning.

Selv har jeg utdannet meg som interiørarkitekt. Jeg fikk først to år på interiørdesign og romarkitektur på fagskolen Kristiania, og bygget på et tredje år i Dublin som interiørarkitekt hvor jeg fikk en bachelor. Fagskolen Kristiania har samarbeid med universiteter i andre land, noe som gir en kjempestor og fin mulighet til å bygge på med en bachelor i utlandet. 

En slik utdanning både fra fagskolen og i Dublin gir både teoretisk og praktisk kunnskap som er veldig verdifullt å ha med seg. Spesielt de tekniske ferdighetene, og at man lærer å jobbe prosjektbasert fra idé til ferdig resultat, man får reelle caser som er veldig verdifullt. I tillegg får man gode muligheter til å knytte kontakter via bransjebesøk. 

Samtidig er det viktig å ha interesse for mennesker og gode kommunikasjonsevner, siden en stor del av arbeidet handler om å forstå kundens behov og gjøre det om til konkrete løsninger. Kreativitet, romforståelse og evnen til å kombinere estetikk med funksjon er sentrale egenskaper i dette yrket. 

Etter min erfaring er en kombinasjon av relevant utdanning og arbeidserfaring veldig verdifullt i dette yrket. Gjennom utdanning får man et faglig grunnlag og jobber også med reelle prosjekter, noe som gir innsikt i hvordan designprosesser fungerer i praksis. 

Ved å ha en relevant jobb i kombinasjon med studiene lærer man mye gjennom arbeid i bransjen, der man samarbeider tett med kunder, kollegaer og andre fagpersoner. Denne kombinasjonen gjør at man utvikler både den faglige kompetansen og de praktiske ferdighetene som er viktig i arbeidet.   

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer godt for personer som er kreative, har et øye for detaljer og interesse for design, rom og materialer. Du må også like å jobbe strukturert, løsningsorientert og med tekniske planer. Det er en fordel å være nysgjerrig på hvordan mennesker lever og bruker ulike soner, fordi det handler om å forstå behovene til kundene for så å gi gode løsninger. 

Å være god til å samarbeide er også viktig, siden man jobber tett med kollegaer, kunder og andre fagpersoner i et prosjekt.

Det er også en fordel å være organisert, tålmodig og detaljorientert. Prosjekter kan ta tid, og man har ofte mange oppgaver samtidig. I perioder kan det være hektisk, så det er fint å kunne håndtere litt stress og samtidig ha oversikt over flere prosjekter. 

Yrket passer kanskje mindre godt for de som foretrekker å jobbe helt alene, eller som ikke liker kundekontakt og samarbeid, eller ikke føler seg komfortable med å kommunisere. Det er jo et kreativt og spennende yrke, men det handler også mye om planlegging, koordinering og praktisk problemløsning. 

Dette yrket passer for de som liker å kombinere kreativitet med problemløsning, samarbeid og praktisk gjennomføring. Det er et yrke hvor man får se resultatene av arbeidet sitt i virkelige rom, og man har mulighet til å gjøre en konkret forskjell for kundene. For de som trives med variasjon, liker å lære underveis og setter pris på både estetikk og funksjonalitet, er dette et veldig givende yrke.

Hva liker du best med å være interiørarkitekt?

– Det jeg liker best med å være interiørarkitekt i det private markedet er at man får følge et prosjekt fra idé til ferdig løsning, og at det er veldig hands-on. Det er veldig givende å se hvordan ferdig resultat blir av alle valg som gjøres med kunde. 

Jeg setter også stor pris på samarbeidet med kollegaer, kunder og andre fagpersoner, det gir rom for kreativ sparring og nye perspektiver, samtidig som man lærer noe nytt hele tiden. 

En annen ting jeg liker er variasjonen i oppgavene. Noen prosjekter er store og andre er mindre og mer intime, men alle utfordrer kreativitet og problemløsning på forskjellige måter. Jeg synes også det er spennende å jobbe med små detaljer som kan gjøre en stor forskjell, og å være nytenkende. 

Det er en kombinasjon av kreativ frihet og konkret påvirkning som jeg liker godt. Man får både bruke fantasien og estetisk sans, samtidig som man lager løsninger som faktisk fungerer for mennesker i deres hverdag. Det er en tilfredsstillende måte å se resultatene av sitt arbeid på.

Hva liker du minst?

– Det som kan være utfordrende i perioder er høyt tempo og mange prosjekter samtidig. Når flere prosjekter krever oppfølgning på samme tid av ulike parter, kan det til tider bli stress, eller ved forsinkelser eller ødeleggelser på leveranser. Stort sett går det fint. 

Man lærer en del om planlegging, prioritering og samarbeid underveis, så det jeg opplever som kan være stress, blir en mer naturlig del av jobben.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange jobber i interiør- og møbelbutikker, med boligstyling, som fargerådgiver, eller med mer konkrete ting som materialer og belysning. For eksempel ulike typer gulv, tekstiler, maling eller flis. 

Mange jobber også med kjøkken- eller baderomsløsninger som interiørkonsulenter. Andre jobber hos leverandører og blir spesialister på møbler for kontraktmarkedet, eller møbler for privatmarkedet, dette gjelder belysning også.

Det finnes også ulike stillinger og spesialiseringer innen yrket. Noen velger å bli prosjektledere, spesialister på visualiseringer eller BIM-tekniker. Andre jobber med produktdesign, møbelutvikling, materialvalg eller bærekraftige løsninger. Flere starter for seg selv og driver selvstendig, eller jobber frilans i større firmaer.

Hva kan man forvente i lønn som interiørarkitekt? 

– Det jeg tenker og har kjennskap til, er at lønnsnivået som nyutdannet interiørarkitekt ligger cirka på mellom 400 000–500 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som interiørarkitekt?

– Det er en litt tøff bransje akkurat nå, generelt for den kreative bransjen, men jeg vil si at sjansene er middels til gode. Det kan variere litt avhengig av erfaring, nettverk og hvor i landet man ønsker å jobbe. 

Interiørbransjen er relativt liten, og mange firmaer har vanskeligheter med å ansette om dagen på grunn av økonomi, så det kan være konkurranse spesielt for nyutdannede. 

Samtidig er det et fagfelt med mange ulike retninger, som jeg har beskrevet tidligere. Det gjør at det finnes flere muligheter for å bygge på erfaring før man jobber med mer konkrete og større prosjekter. 

Min erfaring er at relevant arbeidserfaring, praksis og nettverk kan være veldig viktig. Mange får sin første jobb gjennom praksis, deltidsjobber eller gjennom kontakter de får under studiet.