Instrumentalpedagog

Hvorfor valgte du å bli instrumentalpedagog? 

– Jeg har drevet med musikk hele livet og har hatt veldig støttende foreldre, flinke lærere og venner med interesse for musikk som har bidratt til at jeg ble ganske flink til å spille fiolin. Da jeg begynte på Norges musikkhøgskole hadde jeg som mål å bli orkestermusiker, men gradvis innså jeg hvor hard konkurransen faktisk er for å få fast jobb i et godt orkester. 

Etter flere orkesterprosjekter på skolen og en praksisperiode i et profesjonelt orkester, innså jeg at jeg ikke opplevde samme glede eller interesse for å spille i orkester, som jeg hadde opplevd tidligere i ungdomsorkestrene jeg spilte i som barn. Jeg bestemte meg derfor for å ta PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) med en tanke om å ha flere muligheter for jobb etter endt studie. 

Så ble det utlyst en stilling som fiolinpedagog ved Trondheim Kulturskole mens jeg fremdeles gikk på PPU-studiet i Trondheim, som min veileder anbefalte meg å søke på. Jeg hadde mitt første jobbintervju samme dag som muntlig eksamen, og fikk jobben. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Som kulturskolelærer har jeg mange enkeltelever som skal ha fiolinundervisning i løpet av ettermiddagen eller kvelden. Jeg har ulik arbeidsplass tre dager i uka, ettersom kulturskole-undervisningen i Trondheim er desentralisert, som betyr at kulturskole-undervisningen foregår på ulike barneskoler etter skoletid. 

Hver fiolintime ved Trondheim kulturskole er på 20 minutter, men noen elever får lengre spilletime hvis de går på fordypningsprogrammet, eller hvis det er flere elever som får undervisning i gruppe. Min undervisningsdag begynner stort sett rundt kl. 14.00, og varer gjerne til en gang mellom kl. 19.00 og kl. 20.00, og består hovedsakelig av mange enkeltelever som får 20 minutter fiolintime etter hverandre. 

Før undervisningen starter må jeg planlegge hver undervisningstime. For min del betyr det at jeg går inn i regnearkene som jeg har laget for hver elev, og ser gjennom hva jeg noterte på forrige fiolintime at vi øvde på sist, om vi snakket om å begynne med noen nye stykker, eventuelt om det er en konsert vi jobber mot. 

Jeg bruker også tid på å arrangere stykker/skrive noter på stykker som elevene ønsker å spille, f.eks. fra Disney-filmer eller poplåter, men hvor jeg ikke finner noter som egner seg for fiolin på elevens nivå. Før undervisningen starter, kommer det nokså ofte spørsmål fra foreldre som må besvares eller planlegging av konserter og lignende som også må gjøres. 

Etter at selve undervisningen er over, pleier jeg å renskrive notatene jeg gjorde underveis i undervisningsdagen, og gå gjennom om det er noe som bør følges opp. Det kan være at noen har skadet fiolinen sin, så jeg må finne en ny låne-fiolin, eller at en elev ikke dukket opp til timen, uten å gi meg beskjed i forkant. 

Hva kreves for å kunne jobbe som instrumentalpedagog? 

– Utdanningskravene for å få fast jobb varierer det noe mellom de ulike kulturskolene, men det er vanligvis et krav om å ha minimum en Bachelorgrad på instrumentet du underviser i tillegg til PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning). Det er ikke uvanlig at de som jobber i kulturskolen også har en utøvende Mastergrad på instrumentet. Når det gjelder erfaring, vil det ofte være gunstig å ha jobbet som vikar i kulturskolen f.eks. under studietiden. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Skal man være instrumentalpedagog bør man like å undervise. Man må gi et godt tilbud både til de elevene som brenner for musikken og til de elevene som ikke øver mellom spilletimene. Det er naturligvis også en fordel å være på et relativt høyt kunstnerisk nivå på instrumentet man underviser. 

For å trives som instrumentalpedagog er det trolig en fordel å være tålmodig, ryddig, å tåle stress og å være løsningsorientert, da det ofte oppstår uforutsette situasjoner når man jobber med barn. 

Hva liker du best med å være instrumentalpedagog? 

– Det å se gleden hos barna når de får til noe som har vært vanskelig. Eller hvis jeg spiller et stykke for eleven, og jeg ser at gleder seg til å spille det stykket. Eller å ha med en elev på skolekonsert, hvor de får spille for klassekameratene sine. 

Hva liker du minst? 

– I perioder, særlig før sommer og før jul er det veldig stor arbeidsbelastning i forbindelse med konsertplanlegging, avslutninger og planlegging av neste semester som skal gjøres ved siden av vanlig undervisning og møtevirksomhet. 

Det er også en utfordring med lange undervisningsdager med svært mange enkeltelever som har korte spilletimer etter hverandre. Jeg skulle ønske at det var lengre timer med hver elev, og dermed færre elever totalt for hver lærer. 

I perioder føles det som at antall timer jeg jobber, er mye mer enn antall timer jeg får betalt for. Og en viktig del av det å være instrumentalpedagog bør være å øve selv, for å holde mitt eget kunstneriske nivå oppe, men slik det er nå med mange andre oppgaver som tar tid, blir øving, noe som ofte må gjøres på fritiden. 

Det at det er svært sjeldent med kulturskolelærere som jobber i 100 % stilling utelukkende med undervisning, er etter min mening en indikasjon på at slitasjen ved arbeidsbelastningen er høy.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor instrumentalpedagog? 

– Det er mulig å jobbe i barneskole og ungdomsskole som musikklærer. Eller som instrumentalpedagog på musikklinje på videregående skole. 

Det er ganske vanlig å være ansatt i kulturskolen i en deltidsstilling og å jobbe som utøvende kunstner på siden. 

Hva kan man forvente i lønn som instrumentalpedagog? 

– Lønnen som instrumentalpedagog ved de ulike kulturskolene kan variere noe, men med utgangspunkt i lønnen som er fastsatt etter tariffavtalen, kan man som instrumentalpedagog med mastergradsutdanning forvente å tjene litt over 630.000 kroner i året uten ansiennitet. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som instrumentalpedagog? 

– Dersom man har utdanningen i orden og noe erfaring, er det relativt gode sjanser for å få jobb. Men for noen instrumentgrupper er det sjeldent det kommer utlysninger, og da kan det være mange søkere.