Inspisient

Hvorfor valgte du å bli inspisient?

– Jeg hadde ikke noen store planer etter videregående, så jeg endte opp med å utdanne meg til dramapedagog. Jeg tenkte at det virket interessant og lærerikt. Etter studiet jobbet jeg blant annet med barn og teater, samtidig som jeg sto litt på scenen selv. I en av disse jobbene møtte jeg en inspisient som jeg ble veldig nysgjerrig på. For meg er teaterproduksjon altfor gøy til å ikke jobbe med. Så etter inspisientens beskrivelse av yrket hennes, og hvordan det krever en strukturert hjerne – var det full klaff for meg!

Jeg vokste opp med foreldre som jobbet med TV-produksjon og var mye med dem på jobb både i studio med deres kollegaer og ute på nye lokasjoner med mer ukjente folk. Jeg syns det alltid har virket veldig fint, så det har nok også inspirert meg til å hige etter å jobbe variert – noe inspisientyrket gir meg muligheten til.  

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen min varierer veldig. Når vi er i prøvetid med nye oppsettinger jobber jeg mest på dagtid. Da følger jeg en produksjon tett og sørger for at alle får riktig informasjon og er på riktig sted til riktig tid. Jeg lager prøveplaner, skriver rapporter og koordinerer avdelinger som for eksempel kostyme, rekvisitt og kommunikasjon, så alle får det de trenger for å gjøre jobben sin inn mot premiere.

En prøveperiode her på teateret varer vanligvis i åtte uker. Etter det, når spilleperioden er i gang, jobber jeg kveldstid. Da er jeg forestillingsleder og har ansvar for at alt er klart før forestillingen starter – og at alt går som det skal underveis. Jeg sitter i nærheten av scenen og følger manus tett. Alt som skjer teknisk – som ting som kommer ned fra taket eller dreiescenen som snurrer – er det jeg som gir beskjed om når skal skje. Jeg har, sammen med scenemesteren, også ansvar for sikkerheten. 

Dersom noe går galt, er det mitt ansvar å håndtere situasjonen og informere involverte bak scenen, i tillegg til publikum. Det skjer heldigvis sjelden, men jeg har opplevd at vi har måttet stoppe forestillingen flere ganger. Vi kalle det showstop. Da gjelder det å beholde roen og være løsningsorientert. 

Jeg må ligge et par steg foran hele tiden, planlegge fremover og holde oversikt. Samtidig er det viktig å være hyggelig og medmenneskelig. Vi har et tett fellesskap på teateret, og en dårlig dag hos en kollega – særlig skuespillere –  møter jeg med respekt og omsorg.

Hva kreves for å kunne jobbe som inspisient?

– Det finnes per i dag ingen egen utdanning til inspisient i Norge. Det nærmeste er kanskje prosjektledelse på Høyskolen Kristiania, men det finnes også gode skoler i utlandet. Mange inspisienter har utdannelsen sin fra England (stage manager), men husk å sjekke ut Lånekassens vilkår, da de ikke støtter alle type utdanninger der. Mange som jobber som inspisient har en teaterfaglig bakgrunn, som dramapedagogikk eller skuespiller/musikalutdanning, og har jobbet seg inn i inspisientyrket.

Viktige egenskaper er å være omgjengelig og tillitsskapende. Dette er et yrke hvor man må kunne multitaske, være tilpasningsdyktig og ha mange tanker i hodet samtidig. Du må like å jobbe med mennesker, tåle høyt tempo – også er det viktig å ha humor og bidra til god stemning. 

Hvem passer yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som liker varierende arbeidstider – både dag, kveld og helg. Vi jobber ofte når andre koser seg, rett og slett. Du må være glad i mennesker og i kreative prosesser, og samtidig ha et strukturert hode. Du må også kunne lede alt fra én til flere titalls skuespillere, og trives med praktiske utfordringer og raske beslutninger. 

Dersom du ikke har disse egenskapene, vil dette yrket være krevende. Mange søker på slike stillinger, så det er viktig å ha det som kreves. 

Hva liker du best med å være inspisient?

– Hvis noe går galt på en forestilling, og publikum ikke merker det, da kjenner jeg på ekte mestring. Det skjer oftere enn man tror. Det er også et yrke der man utfordrer seg selv hele tiden og jeg lærer stadig noe nytt. For eksempel måtte jeg grave frem gammel kunnskap om noter fra korpstiden da vi satte opp en musikal for noen år siden. 

Hva liker du minst?

– Arbeidstidene kan være utfordrende, spesielt for privatlivet. Men det er også en del av pakken, og man venner seg til det.

Image

Hvilke andre muligheter finnes i dette yrket?

– Jeg er fast ansatt som inspisient ved Oslo Nye Teater nå. Tidligere har jeg jobbet mange år som frilans på teaterfestivaler, sommerspel, privatteater, egne produksjoner og hjulpet frigrupper som trenger det. 

Inspisientkunnskap begrenses ikke nødvendigvis til teaterproduksjon. Man kan for eksempel jobbe som prosjektleder eller koordinator i bransjer som film, TV, reklame, musikk, events og opera, i tillegg til innspillingsleder og turnéleder både i Norge og utlandet. 

Hva kan man forvente i lønn?

– Hvis du jobber på et sted hvor lønnen er tariffbestemt, så ligger inspisienter vanligvis mellom 582 000 og 640 000 kroner i året. Utover det kommer overtid og andre tillegg, som ofte gjør at totalen blir høyere. Noen har faste avtaler om overtid, som avspasering eller en fast sum.

Jobber man frilans, finnes det egne satser man kan ta utgangspunkt i.

Hvordan er sjansene for å få jobb som inspisient?

– Det er få faste stillinger, men mange midlertidige jobber og frilansmuligheter – for eksempel under spel og festivaler. Man må være forberedt på å frilanse i noen år før man får fast jobb.

Mitt beste tips er å si det høyt: «Jeg vil bli inspisient!» Snakk om det, fortell det til folk – og bekreft det for deg selv. Ingen kan tilby deg jobb om de ikke vet du leter etter en.