Industritapetserer
Hvorfor valgte du å bli industritapetserer?
− Jeg var skolelei, og derfor var jeg ute etter en praktisk utdanning. Det er litt tilfeldig at det ble akkurat industritapetserer. Men, dette yrket er noe jeg har visst om fra jeg var ung siden det er en stor møbelfabrikk i området. Det at jeg har vært på samme arbeidssted i 19 år, må være et bevis på at jeg valgte riktig.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
− Jeg jobber på en fabrikk som produserer kontorstoler og kurs- og konferansestoler. Stolene har god kvalitet og er laget for å holde – de har alle ti års garanti. Jeg gjør ikke det samme hver dag for vi rullerer på arbeidsoppgavene, både for å unngå belastningsskader, men det gjør også at arbeidet ikke blir ensformig. Jeg har jobbet på flere av avdelingene på fabrikken. Der jeg jobber nå lager vi et mindre utvalg av konferansestoler, i tillegg til stoler som er i et høyere prissjikt – typiske «sjefsstoler».
Arbeidstiden er fra klokka 06.00 til 14.10. Vi får beskjed om hva vi skal gjøre enten dagen før eller samme dag. Omtrent halvparten av tiden bruker jeg på å legge trekk på stolene. Det vil si at jeg jobber med overflatearbeidet – det som kundene ser. Vi bruker skum som polstring under trekket, og får ferdigsydde trekk fra leverandørene. Jeg legger trekket på skummet og fester det med tråd, snorer eller glidelås. Noen ganger bruker jeg vakuumverktøy for å komprimere skummet slik at det blir lettere å få trekket på. Bortsett fra dette blir arbeidet utført for hånd. Hvor mange stoler jeg blir ferdig med i løpet av en dag, varierer etter stoltypen, men som regel ligger det mellom 20 og 30 stoler.
Vi jobber ikke bare med trekk og stoff på fabrikken – vi lager også stolens innvendige deler. Den andre halvparten av tiden bruker jeg derfor på å montere og tilpasse komponentene som kunden aldri ser, for eksempel deler av setebeslaget som gjør at stolen kan heves og senkes. I dette arbeidet bruker vi mange ulike verktøy, blant annet skrutrekker, hammer og luftbor.
Vi jobber tett på andre. For å bli ferdig med hele oppbygningen av en stol er vi gjerne flere involverte, på tvers av avdelingene. Alle har én oppgave som er nødvendig for å få den ene stolen ut.
Hva kreves for å kunne jobbe som industritapetserer?
− Det er fullt mulig å jobbe som industritapetserer uten formell utdanning, og her hos oss er det flere som har startet uten fagbrev. Arbeidsplassen legger likevel stor vekt på opplæring, og arrangerer jevnlig kurs for at flest mulig skal bli kvalifiserte håndverkere. Har du vært i yrket i fem år, kan du ta fagprøven som praksiskandidat. Den vanligste veien til utdanning er to år på videregående – først teknologi- og industrifag på vg1 og deretter industriteknologi på vg2 – etterfulgt av to år som lærling før du går opp til fagprøven.
Fagene hadde andre navn da jeg gikk på videregående, og første året gikk jeg det som da het trearbeidsfag. Andre året het møbeltapetserer. Jeg begynte ikke på lærlingtida med en gang, for i flere år jobbet jeg i butikk. I 2006 begynte jeg å jobbe her jeg jobber nå, og fagbrevet tok jeg i 2017.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
− Det er en fordel å være selvstendig, for vi er ansvarlige både for kvaliteten på det vi sender ut og for flyten i produksjonen. Samtidig er det viktig å kunne samarbeide godt siden vi jobber som en del av et team. Du må også være i grei fysisk form siden arbeidet til tider kan være fysisk krevende.
Hva liker du best med å være industritapetserer?
− Jeg liker å jobbe med noe praktisk. Og jeg liker tanken på at jobben jeg har gjort, er det første kunden ser og kjenner når han eller hun setter seg ned i stolen. Det gjør meg motivert til å lage et godt produkt – jeg vil ikke sende fra meg noe som ikke er bra laget.
Hva liker du minst?
− Når man jobber i fabrikk, har man folk rundt seg hele tiden. Det er et godt arbeidsmiljø, og jeg har alltid noen å snakke med. Men av og til kan jeg lengte mot å jobbe mer for meg selv. En gang i tiden så jeg for meg at jeg skulle jobbe som møbeltapetserer. Da ville jeg kanskje jobbet alene med restaurering og reparasjon av møbler, mens det jeg driver med nå er å produsere nye møbler. Men det er mye positivt med jobben jeg har nå, og jeg hadde ikke jobbet her i nesten 20 år hvis ikke jeg trivdes med det.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
− Møbeltapetserer er et beslektet yrke. Da jobber man gjerne i mye mindre skala enn det jeg gjør nå. Ellers kan man videreutdanne seg, for eksempel ved å gå på teknisk fagskole der du blant annet kan lære mer om produktutvikling. Det finnes også ulike ingeniørstudier som kan være relevante.
Hva tjener en industritapetserer?
− Jeg tjener i overkant av 500 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som industritapetserer?
− I områdene der det er møbelindustri, er de ganske gode. Her hvor jeg jobber, tar vi inn nye folk stadig vekk. Det er kanskje ikke alle som får fast stilling med en gang, men det ordner seg som regel etter hvert.
Tilhørende utdanninger
Industritapetsererfaget
Du får grunnlag for yrkesutøvelse innen industriell produksjon av de myke delene av møbler, med tekstiler og fyllmateriale.
Finn studier