Industritapetserer
Hvorfor valgte du å bli industritapetserer?
– Jeg har prøvd flere typer yrker. Har blant annet vært baker, DJ, jobbet på hotell og kjørt taxi. Alle jobbene hadde ugunstig arbeidstid og da jeg stiftet familie bestemte jeg meg for å kun jobbe på dagtid.
Da kobbergruvene ble stengt i 1977 måtte Røros tenke nytt. En mulighet var blant annet kontorstoler. Jeg fikk en midlertidig stilling på HÅG for 28 år siden. Den gangen var yrket et rent håndverk og en fadder lærte meg hvordan jeg skulle trekke stoler. I dag er jobben mer industriell, fabrikken har byttet navn og vi har blitt internasjonale.
Det er med stolthet jeg kan si at fra det noe forblåste Røros eksporteres det kontorstoler til hele verden. Etter noen og tjue år tok jeg fagbrev som industritapetserer. Da økte lønnen betraktelig og jeg fikk et bevis på at jeg har en fagkompetanse innen mitt yrke.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Når jeg kommer om morgenen, venter dagens arbeidsplan på meg. Den er utarbeidet på produksjonsavdelingen i forhold til hva kundene har bestilt. De delene jeg trenger til å trekke dagens stoler blir lagt i en kasse og levert til meg. Jeg tapetserer sete og rygg på det vi på Røros liker å tro «er verdens beste kontorstoler». Jeg kler det formstøpte seteskallet og ryggen med materialer og tekstiler.
Materialene kan være laget av alt fra skinn til plastikk, og blir sydd i Litauen. Vi jobber ofte to og to fordi det er mer effektivt med fire armer. Til tross for gode hjelpemidler som for eksempel en vakuummaskin som vi bruker til å komprimere skummet, kan det allikevel være vrient å få trekket til å sitte perfekt. Det er et sant håndarbeid å legge sømmene riktig for at resultatet skal bli optimalt.
Kunden har kjøpt en attraktiv og innbydende stol som skal gi arbeidslyst. I og med at ingen sitter stille på en kontorstol så har vi stort fokus på å produsere stoler som kunden kan bevege seg i. Bevegelse gir økt blodomløp.
Det er ofte småting som må justeres, en søm som har gått opp, en glidelås eller en tråd som ligger feil vei. Under fagbrevperioden lærte jeg å bruke symaskin og sy et trekk fra bunnen av. Den kunnskapen bruker jeg for å gjøre endringer og reparere når det trengs.
Når vi er ferdige med å trekke stolene sender vi det videre i produksjonslinjen til de som monterer.
Jeg tapetserer tre uker i måneden, den siste uken er jeg tilrettelegger for produksjonen i fabrikken. Det er mange små fabrikker i selve fabrikken. Det er de som designer, støper skjelettet, formgir stolen, oss tapetserere og de som monterer og pakker. For meg er det veldig givende å være med på hele prosessen.
I løpet av en dag tapetserer jeg et sted mellom 50 og 60 kontorstoler – avhengig av type stol. Noen trekkes på 20 sekunder, andre tar opptil åtte minutter. Fabrikken produserer opptil 20 000 stoler i måneden.
Vi her på gulvet lurer en gang iblant på hvor alle de stolene blir av? Men vi bøyer oss ydmykt for de som har markedsført, gjort oss kjent internasjonalt og gitt oss en trygg arbeidsplass. Jeg må legge til en liten ting. De som bestiller en kontorstol hos oss skal ha den i hus i løpet av fem dager. Det betyr litt stress for oss i produksjonen. Ting må gå fort og vi må bli ferdige innen femdagers løftet.
Hva kreves for å kunne jobbe som industritapetserer?
– Det er ingen formelle utdanningskrav for å jobbe som industritapetserer. God fysikk, et godt grep og å være perfeksjonist når det kommer til detaljer kreves. Fagbrev gir kunnskap om materialer, teknikker og verktøy som brukes i tapetseringsprosesser. Selv tok jeg fagbrev som privatist etter 23 år i faget. Fagbrev er et ønske fra både fra ansatte og ledelsen, og er et bevis på at man kan faget sitt.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Jeg tror at nøyaktighet og presisjon er stikkordene for dette yrket, samt å ha interesse av selve prosessen. Evnen til å løse ulike problemer underveis er kjempeviktig. De nye får fort såre fingre, men det gir seg etter hvert som man finner en teknikk.
Det er et repeterende håndarbeid. Porteføljen består av mange produkter og det er ofte de samme bevegelsen og oppgavene. Liker du ikke å bruke kroppen – passer ikke dette så godt.
Hva liker du best med å være industritapetserer?
– Jeg liker allsidigheten og muligheten til å gjøre mange forskjellige oppgaver.
Hva liker du minst?
– Jeg sliter litt med å si hva jeg liker minst. Klart jeg kan bli lei, men jeg er glad i både arbeidsplassen og yrket. Hverdagen fra mandag til fredag er lik, og den må jeg krydre selv. Gode kollegaer og mye latter gir et fint arbeidsmiljø.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Med denne type spisskompetanse kan man jobbe med mye forskjellig. Noen eksempler er å trekke interiør til bil, tog, fly, motorsykkel og båt. Man kan også jobbe for en møbelfabrikk og tapetsere møbler til kontor, hotell, restaurant eller møbler til offentlige bygg. Noen starter sin egen bedrift.
Hva kan man forvente i lønn som industritapetserer?
– En startlønn hos oss er 450 000 kroner i året. Jeg som fagarbeider med 8 års ansiennitet tjener i underkant av 500 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som industritapetserer?
– Det er ikke lett å si, men jeg tror det er gode muligheter i de områdene hvor det er møbelindustri. Med fagbrev er man allsidig innenfor produksjon og kan jobbe med mye forskjellig, også som møbeltapetserer.
Tilhørende utdanninger
Industritapetsererfag
Du får grunnlag for yrkesutøvelse innen industriell produksjon av de myke delene av møbler, med tekstiler og fyllmateriale.
Finn studier