Industrirørlegger

Hvorfor valgte du å bli industrirørlegger?

– Jeg var usikker på hva jeg ville etter ungdomsskolen. Jeg gikk vg1 Elektro, deretter vg2 Datateknologi og elektronikk på videregående. Etter det tok jeg et friår fra skole. Jeg hadde noen kompiser som jobbet som industrirørleggere, og det hørtes veldig ålreit og fristende ut. Det er et kryssløp fra vg1 Elektro til vg2 Industriteknologi, så jeg kunne starte som lærling i industrirørleggerfaget.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Den rommer veldig mye. Jeg er ute på jobb fra klokken 07.00 til 15.00 stort sett hver dag, og kjører en firmabil som er utstyrt med det meste jeg trenger. Vi har også en verktøycontainer på jobben, der vi henter det vi behøver for å utføre arbeidet. Noen ganger reparerer vi rør, andre ganger legger vi helt nye. Det kan dreie seg om fjernvarme, kjøling og oppvarming for eksempel. Det er en del regler for gjennomføringer og klamring av rør som man må kunne. Og sammenføyning av rør er alt fra sveis med TIG til at det skrus sammen med bolter.

Vi er svært sjelden flere steder på én dag, men er gjerne på samme sted over lengre eller kortere perioder. En liten jobb går over et par dager, mens en større jobb kan vare i mange måneder eller mer. Nå har jeg for eksempel arbeidet på Rudskogen siden i høst, på et bygg som oppføres der. Ved et nybygg er man med fra start, og det er moro.

Ved et nytt oppdrag starter jeg med å gå over slikt som tegninger og produktdata, og ser hva jeg trenger av verktøy, deler og utstyr. Hvis det er noe jeg må bestille, så gjør jeg det.

Som industrirørlegger er man både høyt og lavt. Noen ganger står jeg i en lift eller stillas oppunder taket. Andre ganger jobber jeg med rør under bakken. Noen ganger er det trangt og kronglete å komme til, andre ganger er det åpent og uproblematisk. En del tunge løft blir det også i løpet av dagen.

Hva kreves for å kunne jobbe som industrirørlegger?

– Du kan gå vg1 Teknologi- og industrifag, vg2 Industriteknologi og to års opplæring i bedrift for å ta fagbrevet i industrirørleggerfaget.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Du bør være nøyaktig og flink med hendene, blant annet med tanke på sammenstilling av rør. Du bør også være interessert i utgangspunktet. Man lærer mye underveis i dette yrket, så du må ikke være redd for å spørre, prøve og feile. Det gjør alle. Man må holde på litt for å få taket på det. Det krever også en del konsentrasjonsarbeid når man for eksempel skal studere en tegning eller 3D-modell og hente ut mål derfra.

Hvis du er komplett uinteressert, bør du finne på noe annet.

Hva liker du best med å være industrirørlegger? 

– Jeg liker at det er variert. To dager er sjelden like. Man får også en del ansvar, noe jeg syns er fint. Og så er det trivelig å møte mange andre folk ute på jobb.

Hva liker du minst?

– Å fikse avløpsrør. Det er sjelden gøy.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Du kan ta videreutdanning og gå teknisk fagskole hvor du kan bli blant annet ingeniør. Du kan være med å prosjektere, tegne, eller bli lærer. Jeg kjenner flere som har tatt pedagogikk for å kunne undervise i faget.

Hva tjener man som industrirørlegger?

– I underkant av 590 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som industrirørlegger?

– Jeg tror ikke det var noen av oss fra vg2 som ikke fikk lærlingplass, og flere fikk fast jobb rett etter endt lærlingtid. Jeg tror det fremdeles er etterspørsel etter industrirørleggere.