Industridesigner
Hvorfor valgte du å bli industridesigner?
– Da jeg var liten, ville jeg bli oppfinner. Jeg likte å lage ting, jeg sydde klær og bygget hus og biler til dukkene mine. Jeg er praktisk anlagt, samtidig har jeg alltid har hatt en dragning mot det kreative og det kunstneriske. Dette førte til at jeg valgte å gå kunstlinjen på videregående.
Jeg likte skulpturfaget veldig godt, det å forme og utforske en tredimensjonal form. Når jeg tenker tilbake på hva jeg drev med i barne- og ungdomstiden er jeg ikke så overrasket over at jeg ble industridesigner.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Det som bestemmer arbeidsdagene mine, er hvilken kunde jeg jobber med. Jeg jobber som konsulent, det betyr at jeg hjelper kunder med å utvikle det produktet de ønsker og har behov for. Det kan være alt fra hodetelefoner til sykkelrammer.
Gangen i å utvikle et nytt produkt kalles for en designprosess. Designprosessen består av flere faser. Jeg starter med å samle innsikt og snakke med kunden om hva de ser for seg. Jeg intervjuer og observerer de som skal bruke produktet og finner ut av hva de egentlig trenger.
Deretter begynner jeg å skissere flere ulike produktkonsepter. I denne fasen er arbeidet både på papir og digitalt. Har man laget en 3D-modell på data kan man 3D-printe den og teste prototypen. Det er vanlig å gjøre flere iterasjoner gjennom designprosessen. Hver iterasjon er en forbedring av den tidligere, og til slutt sitter man igjen med et produkt som fungerer både funksjonelt og visuelt.
Avslutningsvis jobber man med å velge farger og overflate-finish, plassere logo, og legge til rette for at det blir mulig å produsere produktet i stor skala på en fabrikk.
Som industridesigner jobber man ofte i et team av kolleger med ulik kompetanse. Man møtes, sparrer og diskuterer før man går hver til sitt og produserer. Jeg synes det er en fin balanse mellom teamarbeid og individuelt arbeid.
Hva kreves for å kunne jobbe som industridesigner?
– Man har gjerne en bachelor eller mastergrad i industridesign. Selv har jeg studert Design og Industridesign på Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo.
Av personlige egenskaper tenker jeg det er positivt å være interessert i form og farge samt hvordan ting fungerer, og at du liker å løse problemer. Det er også fint om man er opptatt av mennesker. I dag legges det vekt på såkalt brukersentrert design, som vil si at det er brukerens behov som står i sentrum av designprosessen. Da er det viktig å kunne sette seg inn i andres opplevelser og behov for å kunne forstå, og til og med kanskje forutse, hva brukeren selv trenger.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Yrket passer for kreative problemløsere som stiller spørsmål til omgivelsene og hverdagen. Det er for deg som ser at noe ikke er bra nok, og synes det er spennende å tenke på hvordan man kunne gjort en endring til det bedre.
Det meste som skal til for å bli designer lærer man på studiet. Men en spire av kreativitet tror jeg bør ligge til grunn i de som har lyst til å prøve seg på designfaget. Verktøyene som brukes i dag er stort sett digitale, så man bør også like å jobbe på PC.
Å bli industridesigner er kanskje ikke for den utålmodige. Det er et krevende studie der du forventes å levere produkter/modeller, ha høy tilstedeværelse og presentere arbeidet ditt foran flere mennesker. Veien ut i arbeidsmarkedet kan også være litt utfordrende, så ønsker du en «quick fix» av en utdanning og komme deg raskt ut i jobb, er ikke industridesign veien å gå tror jeg.
Hva liker du best ved å være industridesigner?
– Jeg liker å jobbe prosjektbasert, at arbeidet går i faser og hverdagen er variert. Jeg sosial så jeg liker å treffe andre mennesker og høre deres historier. Det er stort å bety noe i andres hverdag.
Enten det er å lage en klokke for barn som gjør det enklere å lære tiden, en type kaffekopp som kan gi noen ekstra glede om morgenen eller et hjelpemiddel til noen som er syke. Jeg er veldig glad i den kreative delen der jeg får jobbe med form, farge og estetikk.
Hva liker du minst?
– I studietiden opplevde jeg at et prosjekt kunne bli altoppslukende. Jeg klarte ikke å stoppe å tenke på en løsning. I dette yrket er det dessuten aldri to streker under svaret, og det kan være sårbart å legge frem et design og få høre at noen ikke liker det. Siden opplevelse av et objekt er subjektivt vil man aldri kunne tilfredsstille alle.
Økonomi er også et aspekt. Produktutvikling er kostbart, og det er de som betaler for utviklingen som legger føringer for hvor ambisiøs designprosessen blir. Av og til må man kanskje designe noe man personlig ikke synes blir så fint.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som industridesigner kan man jobbe som konsulent eller som in-house designer. Dette gir litt ulike arbeidsoppgaver og hverdag. Er du ansatt i et selskap som in house designer betyr det at du jobber utelukkende med det selskapets produktportefølje. For eksempel hvis selskapet selger skiutstyr, da blir du etter hvert spesialist på nettopp dette.
Jobber man som konsulent, sitter man i et kontor som leier ut din kompetanse til selskaper som trenger det. Da vil du få alle mulige designoppgaver på ditt bord. Den ene dagen kan du jobbe med formgivning av en tannbørste, den neste tegner du lenestoler. Dette gir en bred og mer allsidig kompetanse.
Ellers er det uendelig med forskjellige arbeidsoppgaver for en industridesigner: lage tekniske klær, kjøkkenutstyr, sko, emballasje, båter, møbler – alt mulig. Det finnes noen arbeidsplasser som krever mer ingeniør-rettet designkompetanse, mens andre arbeidsplasser har fokus på kunstneriske kvaliteter.
Hva kan man forvente i lønn som industridesigner?
– Jeg vil tro at de fleste kan forvente cirka 570 000 kroner i året som startlønn. Men dette varierer selvfølgelig etter størrelse og bransje på selskapet som ansetter. Klarer man å finne opp og utvikle et produkt på egen hånd som slår an og blir populært, kan man tjene mye mer. Det er ikke så ofte man hører sånne historier, men det skjer av og til og er helt klart mulig.
Hvordan er sjansene for å få jobb som industridesigner?
– Du må ha arbeidsvilje og kanskje litt tålmodighet. Det er ikke flust med jobber innen industridesign i Norge i dag, men det er absolutt mulig å få jobb hvis man er villig til å legge ned en innsats.
Jeg tror forbrukere kommer til å stille høyere krav til produkter i fremtiden, både med tanke på kvalitet, estetikk og bærekraft. Fremtiden og Norge trenger dyktige industridesignere til å skape disse produktene.
Tilhørende utdanninger
Produkt- og industridesign
Du lærer å lage konsepter, utvikle idéer og bygge prototyper og modeller av nye produkter, tjenester og systemer.
Finn studier