Indremedisiner
Hvorfor valgte du å bli indremedisiner?
– Det var litt tilfeldig. I løpet av turnustjenesten under medisinstudiet er man innom flere fagområder. Jeg trivdes med indremedisin og fant ut at det interesserte meg mest.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Vi starter med et morgenmøte på avdelingen, der vi blant annet diskuterer pasienter som er innlagt på sengepost og som kommer til dialyse, samt øvrige problemstillinger. Jeg veksler fra dag til dag mellom å jobbe på sengepost, dialyse, poliklinikk og vakt.
På sengepost ligger det akutt syke pasienter som jeg følger opp, mens på poliklinikken utreder og følger jeg opp kronisk syke. På dialysen følger jeg opp dialysebehandling og akutte problemstillinger som oppstår. Når jeg er på vakt gir jeg råd til fastleger, samt følger opp pasienter på intensiv og overvåking.
Vi er åtte som deler på vakt, og vi har derfor vakt hver 8. helg.
Når vi har vakt, må vi være tilstede deler av vakten, frem til klokken 21 på hverdager og på dagtid i helgene. Resten av tiden har vi hjemmevakt og rykker ut ved behov.
På hverdager er det først vanlig jobb fra klokken 07.45 til 16.00, og deretter tilstedevakt til klokken 21 før vi har hjemmevakt fra klokken 21 til neste morgen. I helgene fungerer fredag som hvilket som helst annen hverdag, og på lørdag og søndag har vi tilstedevakt på dagtid og hjemmevakt kveld/natt.
Siden jeg har spesialisert meg på sykdommer i nyrene og er nyrelege, følger jeg primært opp pasienter med nyresykdommer på ulike måter. Mange er ganske syke, og har andre indremedisinske problemer som følges opp parallelt.
I dette yrket er det mye pasientkontakt. Jeg snakker med pasienten, undersøker og lager en plan for behandling som jeg følger opp tett. Også er det noe papirarbeid innimellom.
Hva kreves for å kunne jobbe som indremedisiner?
– Jeg studerte medisin i seks år ved Universitetet i Oslo. Deretter var jeg i turnustjeneste i halvannet år. Da var jeg ett år på sykehus og seks måneder i allmennpraksis. Jeg tok videreutdanning i indremedisin og nyresykdom delvis parallelt, som jeg brukte 6–7 år på etter turnustjenesten.
Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man må være motivert for en lang universitetsutdannelse og en spesialistutdanning etter det. Å komme gjennom studiet krever at du er engasjert, at du vil lære og liker å fordype deg i ting.
Du må like å omgås mennesker av alle typer, aldre og bakgrunn, for det er en svært stor del av jobben. Du må også kunne håndtere at det er travelt, og at du helst skulle vært flere steder på en gang. Det er mye uforutsigbart og situasjoner som oppstår der ting skjer fort, så det kan være vanskelig å planlegge.
I dette yrket har du flere baller i lufta samtidig, og du må kunne prioritere slik at du gjør ting i riktig rekkefølge. Å tørre å ta ansvar og å ta en beslutning er viktig som indremedisiner. Ofte er det verste du kan gjøre å ikke gjøre noe.
Hvis du ser for deg en arbeidshverdag foran PC-en, så er ikke dette yrket noe for deg.
Hva liker du best ved å være indremedisiner?
– Alle menneskene jeg møter. Som nyrelege så treffer du de samme pasientene over lengre tid, og følger dem tett. Det syns jeg er ålreit. Du blir kjent med pasienten, og får en helt annen relasjon enn ved et engangsmøte. Så liker jeg variasjonen i hverdagen. Jeg trenger det.
Hva liker du minst?
– Når tiden ikke strekker til. Det er ingen god følelse. Så savner jeg litt mer fysisk tilrettelegging for å utføre arbeidet, med for eksempel kontorer og rom.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– De fleste indremedisinere jobber på større eller mindre sykehus. Men det finnes private helsetilbud- og tjenester innen indremedisin. Man kan også gå over til mer administrative roller.
Hva kan man forvente i lønn som indremedisiner?
– Det varierer noe fra sykehus til sykehus, men minimum lønn etter tariff for overlege er på 867.000 kroner i året. Da er ikke tillegg inkludert.
Hva er sjansene for å få jobb som indremedisiner?
– Det er ganske store geografiske forskjeller. I distriktene er det mangel på indremedisinere, mens det kan være vanskelig å få jobb på sykehus i de største byene.
Tilhørende utdanninger
Medisin profesjonsstudium
Du lærer om medisiner og hvordan sykdommer oppstår, forebygges og behandles. For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin, det er en seksårig utdannelse.
Finn studier