Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg fikk et datavirus som 15-åring. Den ødela pc ’n min og jeg tok flere busser med en diger stasjonær datamaskin for at onkelen min, en skikkelig datanerd, kunne hjelpe meg med problemet. Da vi skrudde fra hverandre og satte sammen maskinen hadde jeg mange store aha øyeblikk. Det var fascinerende og etter hvert ble det yrket mitt. Det gir meg livsglede å få ting til å fungere.

Image
Jan-Helge Liverød reparerer en PC.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– For å si det kort så driver jeg med brukerstøtte på alt datautstyr du kan ta på. Jeg jobber for et interkommunalt firma og vi har ca. 20 000 brukere. Alt utstyr som brukes i kommunal sammenheng er vårt ansvar. Høysesongen min er etter skoleferier og fellesferier, når blant annet passord er blitt glemt. Jeg sitter som oftest på kontor og deler skjerm med dem som har en utfordring. Det aller meste kan jeg fikse på kontoret, men noen ganger reiser jeg også ut til brukerne. Det skjer som oftest når programmene har slått seg vrange og pc ‘n ikke virker.

Det er brukeren som tar kontakt når de har en utfordring. Brukerstøtte betyr også at jeg klargjør maskiner og fikser de som er ødelagt. Når en maskin skal kastes sletter jeg disken etter forskriftene. 

På en vanlig dag har jeg noe mellom fem og 25 henvendelser. Hver sjette uke reiser jeg rundt og fikser utfordringene ute på lokasjonene til brukerne. De dagene hvor vi har det vi kaller «felles feil», og et system ikke virker, er det alle mann på dekk. Da er jeg utslitt nå når jeg endelig kommer hjem.

Når IKT systemet feiler kan kommunene tape mye penger og mange mennesker blir berørt. Når dette skjer er det min jobb å ta imot og håndtere spørsmålene som tikker inn. Dette er ikke en type jobb hvor jeg blir kjent med brukeren. De er altfor mange til å få et personlig forhold til hver enkelt. Det finnes noen få, de som representer mange, for eksempel IKT-ansvarlige ute på lokasjoner som jeg får et mer personlig forhold til.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok IKT servicefag Vg2 og var lærling i to år på en videregående skole. Så tok jeg fagbrevet. Jeg har jobbet litt rundt omkring, men nå har jeg vært fast ansatt her i snart to år.

Det er mange forskjellig måter å komme i mål på. Vi har for eksempel en lærling fra NAV som læres opp hos oss, og en som har tatt et fireårig løp med skole (påbygg) og lærlingtid samtidig.

Jeg vil påstå at jeg er skapt for å drive med dette og har underveis blitt en brukerstøttespesialist.

Jeg ønsker ikke å fortsette på skole, men er fornøyd med det jeg driver med. Det betyr ikke at jeg ikke vil lære mer. Jeg søker aktivt kunnskap for å løse konkrete utfordringer jeg har foran meg. Mange på denne arbeidsplassen har høyere utdanning, men for meg som en løsningsorientert serviceperson er jeg veldig fornøyd med det jeg har oppnådd. Innstillingen min er at kundene skal være fornøyd og det må være en drivkraft for en IKT-medarbeider.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det blir mye stillesitting foran skjermen og det må du like. Det er til tider repeterende arbeid, men som oftest med små variasjoner som du må sette pris på. Du må ikke ha telefonskrekk, ha et service-gen og like å løse utfordringer.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Drivkraften min er å få fornøyde brukere og kunne vri noe negativt til noe positivt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Når jeg en gang iblant får kjeft av brukere og det ikke er min skyld. Det er det verste jeg vet. 

Image
Jan-Helge på kontoret.
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må like å ordne opp i andres feil og være en fikser. Det er en fordel å være teknisk anlagt. Alt kan læres, men en grunnleggende serviceholdning er en egenskap du må ha. Du må tåle litt stress når det summer rundt deg med mange henvendelser.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe både i staten og hos private. Med fagbrev er det mange muligheter til å spesialisere seg innenfor ulike fagfelt. En kan jobbe med drift, applikasjon (drifte servertjenester) og nettverk, for å nevne noe.

Du kan også bli ingeniør, blant annet via y-veien.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tjener 480 000 kroner i året med lang erfaring. 500 000 er ingen umulighet.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er mange om beinet for hver stilling, men samtidig mange stillinger. Du får jobb, men her i Vestfold er det ikke alltid enkelt. Jeg tror det er lettere i storbyer og spesielt i Oslo.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
Du må like å ordne opp i andres feil og være en fikser.
Det gir meg livsglede å få ting til å fungere.  
Jeg vil påstå at jeg er skapt for å drive med dette og har underveis blitt en brukerstøttespesialist.