Idrettsutøver

Hvorfor valgte du å bli idrettsutøver?

– Jeg hadde egentlig ingen ambisjon om å bli idrettsutøver da jeg gikk på videregående. Jeg gikk studiespesialisering og tenkte ikke på idrett som noe mer enn en hobby. Som 17-åring begynte jeg med friidrett, og etter hvert oppdaget jeg at jeg hadde talent for det. Utviklingen gikk gradvis, og år for år tok jeg små steg videre. Etter jeg var ferdig på videregående begynte jeg å studere, men valgte samtidig å satse mer seriøst på idretten ved siden av studiene.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig dag starter som regel mellom 07.30 og 09.00 om morgenen, forutsatt at jeg har fått en god natts søvn. Søvn er veldig viktig for meg, og jeg prøver å få rundt ni timer hver natt. Etter å ha spist en god frokost, drar jeg ut på dagens første treningsøkt. På rolige dager består denne økten gjerne av en lett joggetur eller litt styrketrening, mens det på hardere dager kan være en intervalløkt. Den første økten starter vanligvis rundt klokken 10.00, og jeg er ferdig et sted mellom 10.30 og 11.30.

Når jeg kommer hjem, spiser jeg en god lunsj før jeg jobber med skolearbeid. Det kan være alt fra å følge en forelesning digitalt til å gjøre oppgaver eller lese pensum. Etter dette spiser jeg igjen, slapper av litt og forbereder meg mentalt og fysisk til dagens andre økt. På rolige dager er også denne økten lett, men på hardere dager kan det være en krevende intervalløkt, ofte sammen med treningsgruppen min.

Etter trening drar jeg hjem og spiser en stor middag før resten av kvelden går til hvile og restitusjon. Jeg trener fast to økter hver dag og løper totalt rundt 140–150 kilometer i løpet av en uke, hovedsakelig utendørs. Noen dager må jeg også innom fysioterapeut midt på dagen. 

Hverdagen er fleksibel, og studiestedet legger godt til rette for dette. Jeg møter sjelden fysisk i forelesninger, men tar dem igjen senere når jeg har tid.

Hva kreves for å kunne jobbe som idrettsutøver?

– Det viktigste er å ha talent nok til å nå et nivå der det er mulig å finansiere satsingen. Det er et privilegium å kunne drive med idrett på høyt nivå, og økonomi spiller en stor rolle. I individuelle idretter er man ofte selv ansvarlig for sponsorer og inntekter, mens lagidretter som fotball gjerne gir klubbkontrakt med fast lønn. Uansett kreves det høy motivasjon, stor arbeidsvilje og evne til å ofre mye. Det er ikke bare en jobb, men en livsstil som krever målrettet fokus over lang tid.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for personer som er motiverte. Uten motivasjon er det vanskelig å lykkes. Man kan drive med idrett på mange nivåer, og det er ikke nødvendig å satse på toppnivå for alle. Mange, inkludert meg selv, kombinerer idretten med studier. Hvis man skal satse fullt, må man være helt overbevist om valget sitt.

Hva liker du best med å være idrettsutøver?

– Det jeg liker best er muligheten til å jobbe hver dag med å bli bedre. Selv om det krever harde prioriteringer, får man mye igjen for innsatsen. Idrett gir en sterk følelse av mestring og selvrealisering, og man ser tydelige resultater av arbeidet man legger ned. Man får også oppleve mye, reise, delta på treningsleirer og møte inspirerende mennesker. Det er også perioder med mye hvile, noe som gir tid til å slappe av. 

Hva liker du minst med å være idrettsutøver?

– Det er mye ellers i livet man går glipp av. Det er også mange tunge tak, spesielt når man møter motgang. Skader og stagnasjon kan være frustrerende over tid og kan svekke motivasjonen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange idrettsutøvere jobber med noe annet etter at karrieren er over. Innenfor idretten finnes det mange roller, som trener, fysioterapeut, lege eller administrative stillinger i klubber og forbund. Det finnes også jobber innen sponsorarbeid, organisasjon og idrettsutstyr. Idrett gir struktur, målbevissthet og disiplin, noe som er svært nyttige egenskaper senere i arbeidslivet.

Hva tjener en idrettsutøver?

– Inntekten varierer veldig. Noen som Erling Braut Haaland tjener mye, mens andre må legge opp fordi de ikke klarer å finansiere satsingen. Det avhenger av nivå, sport og resultater. I lagidretter er lønn ofte knyttet til klubbkontrakt, mens individuelle utøvere er avhengige av sponsorer, utstyrsavtaler og nettverk. Sosiale medier kan også bidra til inntekter.

Hvordan er sjansene for å få jobb som idrettsutøver?

– Det kommer helt an på hvilken idrett man driver med, hvor god man er og hvilket nivå man ønsker å satse på. Mange ønsker å gjøre hobbyen sin til en karriere. Talent hjelper, men det finnes også mange eksempler på utøvere som har nådd toppen gjennom hardt arbeid og målrettet innsats.

Hvorfor studerer du samtidig som du jobber som idrettsutøver?

– Jeg studerer fordi det kommer et liv etter idretten også. Jeg synes det er givende å studere og liker å ha noe ved siden av idretten. Studiene og idretten utfyller hverandre godt, og jeg tar med meg mange av kvalitetene fra idretten inn i en fremtidig karriere. Hadde jeg prestert enda bedre sportslig, ville jeg kanskje satset 100 % på idretten, men per i dag er kombinasjonen riktig for meg.