Idrettstrener

Hvorfor valgte du å bli idrettstrener?

– Det var ikke noe jeg planla fra jeg var liten. Men jeg har vært aktiv innen svømming fra jeg var ung. De siste syv årene som jeg drev med svømming, trengte jeg en inntekt ved siden av min egen svømmekarriere. Da kunne klubben jeg svømte for, tilby meg en 50 prosent stilling som svømmetrener. 

Jeg begynte å trene ungdom, og det syntes jeg var gøy og givende. Det ble aldri slitsomt, og jeg gledet meg til hver gang jeg skulle møte disse ungdommene. De første årene var tanken at jeg skulle få meg en «ordentlig» jobb så snart jeg selv var ferdig med svømmingen. Men årene gikk, og jeg trivdes like godt med jobben som før. Da jeg selv sluttet å svømme i 2012, fikk jeg en 100 prosent stilling som svømmetrener.  

Image

Foto: Andreas Bergman

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Akkurat nå har jeg ansvaret for 14 svømmere mellom 15 og 21 år. De driver med elitetrening, så det vil si at de satser ordentlig på svømmingen. Men de fleste av dem går på videregående skole ved siden av svømmetreningen. 

I løpet av en uke har svømmerne mine ni svømmeøkter, to-tre styrkeøkter og to såkalte basisøkter. Det siste dreier seg for det meste om skadeforebyggende trening på land. Jeg er med på de aller fleste av treningene, med unntak av treningene på tirsdager da jeg alltid har fri. 

I tillegg til de faste treningene er det mange samlinger og stevner i løpet av et år. Samlinger er treningsleirer, og de har vi stort sett i alle ferier. Da kan vi for eksempel reise til Spania i rundt 10 dager. Stevner er konkurranser. Noen stevner er i nærområdet, altså rundt Oslo. Andre må vi reise lengre til, som oftest til ulike steder i Skandinavia. 

Dette er ingen 8 til 4-jobb, heller tvert imot. Jeg pleier å si at jeg jobber når alle andre har fri. Den spesielle arbeidstiden kan være utfordrende, men det kan også gi muligheter. 

Arbeidsdagen starter relativt tidlig. Klokka 5.15 står jeg klar på bassengkanten. Da er det en treningsøkt før svømmerne går på skolen. Jeg er der fram til klokka 8.30. Så har jeg gjerne noen timer fri på dagen der jeg kan trene selv, slappe av eller gjøre andre ting. Så er jeg tilbake i hallen igjen til 15.30 og er der til 19 eller 19.30. I helgene er det ofte stevner. Hvis det ikke er det, gjennomfører vi en trening lørdag morgen og så har jeg fri resten av helga. 

Jobben består av ulike oppgaver. Når det er svømmetrening, står jeg på kanten – jeg er aldri i vannet med svømmerne. Fra kanten instruerer jeg ungdommene. Men jobben handler om mer enn å utvikle gode svømmere – den dreier seg også om å utvikle gode mennesker. 

Vi har ofte fine samtaler i forkant eller etterkant av en trening. Og ofte sender ungdommene meg melding på ettermiddags- og kveldstid. For dem ønsker jeg å være tilgjengelig. Det blir en livsstil. Ungdommene møter meg mer enn de møter foreldrene sine, og jeg møter dem mer enn jeg møter barna mine. Det gjør at vi får et helt spesielt forhold.

Jeg opererer med ulike planer når det gjelder treningen. Jeg starter med en grov årsplan, som jeg deretter bryter ned i en periodeplan, så en ukeplan og til slutt en detaljert plan for selve treningsøkten. Ofte går jeg ut fra hvordan økten dagen før fungerte. Kanskje det er noe som må justeres på, eller jeg har sett at det er noe spesielt de har behov for å øve på. Det er veldig sjelden jeg gjennomfører en plan uten å endre noe. Det kan være at svømmerne blir mer slitne enn jeg trodde, eksamensperioder jeg må ta hensyn til, eller det kan være andre ting som oppstår. 

Mellom en til to timer hver dag bruker jeg tid på administrative oppgaver. Mesteparten av denne tiden bruker jeg til å planlegge treningen. Jeg planlegger også stevner og samlinger. Kanskje jeg trenger å bestille flybilletter, hotell og mat. Siden jeg har en veldig fleksibel arbeidshverdag, kan jeg gjøre disse tingene når det passer meg.

Hva kreves for å kunne jobbe som idrettstrener?

– I utgangspunktet kreves det ingen formell utdannelse for å jobbe som svømmetrener. Men det finnes veldig mange utdanningsmuligheter hvis man vil utvikle seg som trener. Man kan for eksempel studere på Norges idrettshøgskole. De tilbyr en rekke ulike studier innen fagfeltet idrett. Man kan også studere ved andre høyskoler og universiteter. For eksempel er det mange som tilbyr det studiet som heter idrettsvitenskap.

Jeg har tatt utdannelse innenfor idrett både i Sverige og i Norge. I Sverige tok jeg en utdanning som idrettstrener fra Malmö universitet. I tillegg studerte jeg mental trening ved idrettshøyskolen i Sverige. I Norge har jeg tatt studiene som heter Topptrener 1 og Topptrener 2. Det er to videreutdanninger som er utviklet i samarbeid mellom Olympiatoppen og henholdsvis Norges idrettshøgskole (NIH) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Begge programmene er deltidsstudier over to år og gir 60 studiepoeng. De er rettet mot trenere som ønsker å styrke sin kompetanse innen utvikling av idrettsutøvere på høyt nivå. Jeg tok Topptrener 1 ved NIH og topptrener 2 ved NTNU.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må like å jobbe med mennesker, og du må i tillegg ha en interesse for idrett. Det er også viktig å være nysgjerrig. Du blir aldri utlært, så du må prøve å være i utvikling. Du må også være flink til relasjonsbygging, for trener-utøver-relasjonen er veldig viktig. De som jobber med elitetrening, bør også være litt grensesprengende. Man må ha mot til å utfordre det etablerte og vilje til å tenke utenfor boksen. 

Hvis man ønsker å stemple inn på jobb klokka 8 og gå hjem klokka 16, er ikke dette jobben for deg.

Hva liker du best med å være idrettstrener?

– Jeg liker relasjonen jeg får til utøverne, og det å kunne jobbe sammen mot et felles mål. Det finnes ingenting bedre enn å se de lykkes og å se de utvikle seg – både som mennesker og svømmere. 

I tillegg føler jeg meg veldig heldig som får lov til å kjenne på det adrenalinet man får på svømmestevner. Jeg blir like glad, nervøs og lei meg som svømmerne. Jeg tror ikke det er mange som har en jobb der man ofte får gåsehud på hele kroppen og kjenner pulsen slår. 

Hva liker du minst?

– Etter at jeg fikk barn, liker jeg minst å være så mye borte fra dem. Men før jeg fikk familie, var det reisene og stevnene jeg likte aller best. Jeg synes fremdeles det er moro, men nå føler jeg ofte på en dårlig samvittighet. 

Image

Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter, for jeg tror kompetansen jeg bygger opp, er noe man ser etter i flere typer jobber. For eksempel kan man bruke kompetansen sin i skolen. Selv samarbeider jeg en del med Wang toppidrett. 

Man kan også jobbe med utdanning på andre måter. Jeg har for eksempel vært involvert i å utdanne nye svømmetrenere gjennom trener 1-kursene.

Hva tjener en idrettstrener?

– Det er veldig forskjellig, både med tanke på hvilken idrett du jobber med, og hvilket nivå du jobber på. Lønninga for de som jobber fulltid som svømmetrener, ligger mellom 400- og 700 000 kroner i året. Men ute i idretts-Norge må vi ikke glemme at mange gjør trenerjobben på dugnad, altså uten noen betaling. Dette er spesielt tilfelle på mindre steder og gjerne nord i landet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som idrettstrener?

– Jeg tør ikke svare for idrettstrenere generelt, men for svømmetrenere er det veldig store sjanser for å få jobb. Det ligger kontinuerlig ute jobbannonser. Vi har den fordelen at alle i Norge skal lære seg å svømme. Dermed har svømmeklubber en helt annen rekruttering enn andre idrettsklubber, så det betyr at vi har en stor medlemsmasse. For oss handler det mer om å holde på medlemmene slik at de ikke forsvinner over til andre idretter.