Hovslager
Hvorfor valgte du å bli hovslager?
– Faren min trener travhester og jeg er vokst opp med hester. Jeg begynte å filme travløp som sommerjobb. Film var spennende, og jeg utdannet meg til kameramann og fotograf. Jeg jobbet i mange år for TV, men ble lei av mye reising, kveld og helgejobb.
Det var mangel på hovslagere i landet og fordi jeg hadde hestebakgrunn og var lei jobben min, meldte jeg meg på et toårig kurs i hovslagfaget på Hedmark Hestesenter. Samtidig gikk jeg i praksis med en hovslager. Vi er ikke mange registrerte hovslagere i landet og det er plass til mange flere. Du må være litt modig og kjenne hest. Det blir noen spark, og tidvis lukter det fryktelig, men i motsetning til tidligere har jeg en ganske fast arbeidstid og er veldig fornøyd med valget mitt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Fra mandag til fredag reiser jeg til ulike staller for å sko hester. Jeg rigger opp utstyret mitt med ambolt og esse (en ovn jeg varmer hesteskoen i). Jeg jobber stort sett på utsiden av stalldøren og har utstyret i bilen. Jeg både smir nye sko og tilpasser ferdig lagde sko.
I dag er på en gård med travhester, cirka 50, og de bytter sko omtrent en gang i måneden. Travsko er veldig tynne og så fleksible at de ikke trenger oppvarming. Ridesko er mer naturlig å varme opp fordi stålet er tykkere. Uansett type sko, så begynner jeg alltid med å ta av de gamle skoene med en tang. Dersom hesten er godt dressert står den stort sett stille.
Hoven er som en negl og har ingen nerver, så at jeg hamrer inn i hoven gjør ikke vondt for hesten. Skoen beskytter hovene og det er nesten som om hesten forstår sitt eget beste. Jeg klipper ned hoven med en verketang, former de ferdig lagde skoene etter formen på hoven og varmer det i ovnen for at stålet skal bli mykt og lett å tilpasse. Så sjekker jeg fasongen på skoen mot hoven og svir den på når den er veldig varm. Når den er ferdig tilpasset, bruker jeg noe vi på fagspråket kaller «søm». Det er en type spesiallaget og fleksibel spiker som fester skoen til hoven uten å berøre nervetråder.
Jeg jobber i store staller og har mange hester på hver stall. På denne stallen vi er nå er det femti travhester og jeg er her to fulle dager i uken. En annen fast oppdragsgiver er en rideskole med mange hester. Andre hester jeg skor er hobby og fritidshester. Fordi jeg driver eget firma, er avstand og reisetid nøye gjennomtenkt. Flere hester på samme stall er det mest økonomiske for meg.
Jeg bruker cirka en og en halv time på en hest som vil si fire hester per dag. I tillegg har jeg en del administrasjon ved å drive eget firma. Jeg har markedsført meg en del på Facebook, men jungeltelegrafen og det å bli anbefalt av andre er det mest effektive.
Daglig setter jeg av litt tid til å trene på å smi sko. Det er et reelt gammelt håndverk som krever at jeg øver. Det starter alltid med et rett stykke jern som varmes opp og smis til en hestesko. Det er fysisk tungt fordi jeg står bøyd og slår hardt på jern, og for å utnytte varmen må jeg være kjapp.
En hest veier et sted mellom fem -og seks hundre kilo og er et stort og til tider utålmodig dyr. For at hesten skal føle seg trygg må jeg opptre veldig rolig og lese adferden til dyret. Jeg småprater og klapper den for at stressnivået skal bli mindre. Det er en klar fordel å ha drevet med hest nesten hele livet. Det er store dyr vi snakker om og når en halvfeit dølehest lener seg mot meg er det ufattelig mange kilo det er snakk om. Dyrevelferd er det mest sentrale. Det kan være vondt å ikke være riktig skodd.
Hva kreves for å kunne jobbe som hovslager?
– Utdanningsløpet er Hest og hovslagerfaget Vg1 og Vg2. Deretter er det en lærlingtid på to år. Selv tar jeg fagbrevet som privatist fordi jeg har mer enn fem års yrkeserfaring. Mange jobber som hovslagere uten fagbrev, men det gir både trygghet og yrkesstolthet å ta brevet. Man må vite at det er et høyrisikoyrke og at et halvt tonn er mye hest. Det skjer at man får et spark i ny og ne. Å kunne mye om hestens anatomi og om sykdommer i bein og hov er viktig for å gjøre en god jobb. Jeg må holde meg faglig oppdatert for at hesten skal ha de beste forutsetninger for å prestere.
Du må ha en sterk kropp og rygg. Det er en veldig fysisk jobb. Jeg vil si det er mer enn livsstil enn en vanlig jobb og du må være veldig interessert i det du gjør.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for de som er glad i å jobbe mye, glad i hester og liker en fysisk tung jobb. Det er ingen fasit på personligheten til en hovslager, men å være rolig og trygg er viktig. Det passer ikke for de som er redd for hest, ikke liker å bli møkket og lukte litt vondt. Det er mange sterke lukter av brent hov, sure hover og hestemøkk.
Hva liker du best med å være hovslager?
– Jeg får utfordret meg. Jeg liker å skape ting og gjøre pent håndarbeid. Aller best liker jeg å smi sko.
Hva liker du minst?
– Jeg liker ikke uoppdragne hester. Er jeg redd for en hest så skor jeg den ikke. Det betyr at den er farlig. Det er et risikoyrke og gravide for eksempel, blir permittert gjennom graviditeten.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– De aller fleste av landets hovslagere er selvstendige næringsdrivende. Det finnes noen veldig få faste jobber på klinikker og ved hestesenter. En annen mulighet er å gi kurs og undervise.
Hva kan man forvente i lønn som hovslager?
– Du kan forvente å tjene mellom 600 000 og 700 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som hovslager?
– Sjansen for å få fast jobb er liten, men det er plenty med jobb i landet og du kan starte for deg selv.
