Hvorfor valgte du dette yrket?

– Da jeg var liten drømte jeg om å bli veterinær, men jeg innså etterhvert som jeg ble eldre at det ville bli utfordrende for meg med så mange år på skolebenken. Jeg har holdt på med hest hele livet, og plutselig en dag slo det meg at jeg kunne bli hovslager! Kanskje det? Det er en innmari kul jobb. Jeg får min daglige dose hest, kan være sosial, yte service og bruke kroppen. Det er ikke en eneste dag har jeg vært i tvil om at dette er riktig yrke for meg.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg setter meg i bilen, som er mitt rullende verksted, og kjører til de stallene der hestene står. Som regel er eieren til hesten til stede, og sørger for at den er ren på bena og står klar på stallgangen for meg. Jeg ser over hesten, lager en plan på hva som skal gjøres, og starter med å ta av de gamle skoene. Deretter beskjærer jeg høvene, og så tilpasses det nye sko. Jeg har en liten gass-esse (en liten ovn som kan varme opp jern) i bilen, som jeg varmer opp skoene med. Smiingen gjør det enklere å tilpasse skoene.

Jeg varmskor 80 % av mine hester. Det vil si at jeg presser en glovarm sko mot den ferdig beskjærte hoven. Da får jeg et merke i skoen som indikerer hvor skoen blir liggende på hoven, og jeg kan tilpasse videre deretter. I tillegg får hoven en helt plan anleggsflate å ha skoen på. Når skoen er ferdig tilpasset, kjøler jeg skoen ned i en bøtte med vann før den går videre en runde på båndsliperen for å slipe bort eventuelle skarpe kanter, og for å gi skoen en blank og fin “finish”. Deretter spikrer jeg skoen på med det vi kaller søm (spiker). Det tar ca. en time til en halvannen time å sko en hest. Når hesten er ferdig skodd, tar jeg som regel betalt av eieren på stedet. Vipps er en flott løsning. Så setter vi opp en ny skoingsavtale med én gang. Mine kunders hester skos stort sett hver fjerde til hver åttende uke, det aller vanligste er hver sjette uke. Som regel skor jeg mellom tre og fire hester å sko pr. dag, inni mellom er de fordelt på flere staller, andre dager er alle hestene på samme stall. Uansett blir det ganske mye kjøring i jobben. Heldigvis trives jeg bak rattet.

Alle hestene har forskjellige behov etter hva slags jobb de gjør. Jeg skor konkurrerende dressurhester, spranghester, feltritthester og hobby/turhester. Størrelsen på hestene jeg skor varierer fra shire-hester på over ett tonn, til små shetlandsponnier på størrelse med hunder. Alle trenger individuelle tilpasninger av hver enkelt hov, og noen går også uten sko.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– For å ta fagbrev som hovslager kreves det to år skole og to år i lære. Man kan også ta fagbrevet som privatist, men da må man vise til fem års praksis som hovslager. Hovslager er ingen beskyttet tittel i dag. Vi har en egen forening for hovslagere, Norges Hovslagerforening, som jobber for å motivere hovslagere til å ta fagbrev. Som hovslagerforeningen sier, så skal en faglært hovslager ha kunnskap om hestens, og spesielt hestehovens, anatomi, om sykdommer og skader, forebygging av skader og lidelser i hestens bein, om normal og avvikende beinstilling og stegmønster, med mer. 
Jeg kan legge til at man bør ha underliggende god fysikk, det er fysisk krevende å jobbe som hovslager. Spesielt rygg, skuldre, armer og lår får gjennomgå. Man bør ha en genuin interesse for hest, og ikke være redd for å bli møkkete. I oppstartsfasen får kroppen mye juling, og det tar tid før man venner seg til hvor fysisk krevende det er.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Man må være trygg og uredd rundt hest. Det er store dyr vi jobber med, og når 500 kg fri vilje har bestemt seg for noe, har vi ikke så mye å stille opp med. Hvis man ikke takler fysisk hardt arbeid, er dette ikke riktig jobb.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Mine fantastiske kunder og hestene deres! Det er noe med det samarbeidet man får med eier og hest som er ubeskrivelig. Noe av det beste som kan skje er når hesten presterer bedre fordi man gjorde noe annerledes med skoingen, eller når hesten koser seg så mye under skoing at den sovner på ryggen min. Det er rett og slett helt rått å jobbe med så store, flotte dyr. Jeg er veldig opptatt av service, god dialog og samarbeid med eier. Dette gir meg stor glede i hverdagen. Jeg trives godt med å jobbe med hendene, og liker hvor fysisk tung jobben min er. I tillegg er det veldig deilig å være min egen sjef, og ha muligheten til å styre dagene mine som jeg vil. Både håndverket, hestene og faget har blitt en lidenskap.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Jeg liker minst kunder som ikke betaler, og gjørmete, våte og møkkete hestebein.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Som hovslager bør være strukturert, utadvendt, selvgående og kanskje til og med ha litt ekstra bein i nesa. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Flere av mine kolleger med mange års arbeidserfaring holder kurs for andre hovslagere. Man blir aldri fullt utlært som hovslager, og dette er en flott måte å dele erfaringer og kunnskap med hverandre på.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Akkurat dette er individuelt, og kommer an på hvor mange hester man har på kundelista si. Hvis man tar utgangspunkt i tre til fire hester om dagen, mandag til fredag, tilsvarer det en årslønn på 500.000-600.000 kroner. Jobber man mer, tjener selvsagt også mer. Skoing koster fra 1600–2500 kroner, avhengig av om det er sommersko, vintersko eller spesialsko.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Vi trenger flere hovslagere i Norge. Det mest krevende er kanskje å få lærlingplass, men viser man en brennende interesse for faget, er motivert og står på, så er sjansene gode for å få eller skape egen arbeidsplass.

 

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
Som hovslager bør være strukturert, utadvendt, selvgående og kanskje til og med ha litt ekstra bein i nesa. 
Det er ikke en eneste dag har jeg vært i tvil om at dette er riktig yrke for meg.