Hovmester
Hvorfor valgte du å bli hovmester?
– Jeg jobbet som servitør og trivdes med det, men jeg ønsket meg flere utfordringer i arbeidshverdagen så da ble jeg hovmester.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Hovmestere har ofte en ledende rolle ovenfor servitørteamet og fungerer som et mellomledd mellom ledere, kokker og servitører. Når vi kommer på jobb på morgenen så sjekker jeg at restauranten ser bra ut, at alt er på stell. Jeg ser over teamet og fordeler stasjoner mellom servitørene. Jeg holder et lite øye over vaktlistene, og ser om vi er nok folk på jobb.
Er vi for få kan jeg spørre en av servitørene om de vil jobbe ekstra eller bytte en dag. Jeg starter også dagen med å sjekke e-post og dagens bookinger, for å se om det er noen spesielle ønsker eller behov som kundene har, for eksempel om noen har noen allergier. Jeg videreformidler relevant informasjon til servitørene og kokkene så de er forberedt når gjestene fra bookingen kommer. Jeg har generelt et overblikk og sørger for at ting går som det skal.
Som hovmester tar jeg imot gjestene ved døren og plasserer de ved bordet de skal sitte på. Det er veldig viktig for oss at gjesten skal føle seg sett med en gang de kommer, det er vi veldig gode på. Hvis servitøren er opptatt, kan jeg også fungere som servitørene ved å ta imot bestillinger og servere mat. Jeg lar ikke gjestene vente hvis servitøren er opptatt. Vi må sørge for at gjestene har det bra, at de alltid har vin i glasset eller en meny.
Som hovmester skal man sørge for at gjestene kommer seg gjennom middagen i rett tid før neste gjest som skal ha bordet. Noen ganger sitter gjester fremdeles å spiser dessert når det er bare 15 minutter til neste gjest kommer. Et ekstra stresselement kan være at de nye gjestene er tidlig ute og står allerede og venter i døren. Denne overgangen må skje uten å stresse gjestene som spiser, så da er det viktig å være rolig og yte kundeservice. Det pleier å gå helt fint, og ofte så flytter jeg bare gjestene til uteserveringen eller til loungen i etasjen over, så de kan fortsette og ta seg en kaffe der i stedet.
Hvis det er noen klager så er det vi hovmestere som tar oss av det. Hvis for eksempel en gjest er misfornøyd med stekegraden til en entrecôte, så spør vi om de ønsker en ny. Hvis de ikke vil det, så spanderer vi en dessert og en kaffe eller noe annet kunden ønsker. Da handler det om å være løsningsorientert og opptatt av å gi gjestene er god opplevelse.
Hva kreves for å kunne jobbe som hovmester?
– Som hovmester har man ofte fagbrev som servitør. Da går man to år på linjen restaurant- og matfag, for så å være lærling i to år. Mitt inntrykk er at de fleste har fagbrev, men det er ikke et must. Man kan også jobbe seg oppover, noe som er fullt mulig hvis man er flink og dedikert, eller så kan man ta et sommelier eller vinkelner kurs. Kurset tar tre til fire måneder og er her i Norge. Da blir du vinkelner, og da er det stor sannsynlighet for at man kan få seg jobb som hovmester.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man skal lede et servitørteam, så da er det viktig å like å jobbe med mennesker og at man er åpen og positiv. Det er viktig å være løsningsorientert, både ovenfor gjestene og kolleger. Det er en fordel å være interessert i mat og vin, og ha et ønske om å skape opplevelser for gjestene sine. Dette er også en jobb hvor man står mye på betonggulv og kan til tider måtte gjøre tunge løft, så å være i god fysisk form er viktig.
Denne jobben passer ikke for deg som foretrekker å sitte alene foran datamaskinen. Å jobbe i serviceindustrien innebærer å jobbe i høyt tempo og under stress, hvis man ikke tåler det bør man kanskje se etter en annen jobb.
Hva liker du best med å være hovmester?
– Som hovmester er det viktig å ha en oversikt over restauranten, og det er den delen jeg liker best. Jeg liker å sørge for at alt går smidig gjennom hele dagen, slik at gjester blir fornøyde og får en god opplevelse.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det som kan være vanskelig er stresset som følger med yrket. Det er veldig gøy som oftest, men til tider, for eksempel i julebordsesongen kan det bli veldig slitsomt.
Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?
– Som hovmester kan du jobbe på for eksempel restaurant, cruise og hotell. Man kan spesialisere seg på vin eller en spesiell type mat. Vi drar for eksempel på jobbreiser til Frankrike hvor vi får lære mer om maten der.
Med tiden og hvis man ønsker, kan bli restaurantsjef. Da får man ansvar for drift, personale og innkjøp av mat og vin.
Hva kan man forvente i lønn som hovmester?
– Jeg tror det varierer ut ifra hvor du jobber, men jeg tror det er vanlig å tjene rundt 38 000 kroner i måneden, muligens noe mer, spørs hvor mye overtid man jobber.
Hvordan ser er sjansene for å få jobb som hovmester?
– Det er ganske stor sjanse for å få jobb, da vi har stor mangel på mennesker med fagbrev i denne bransjen. Du er garantert jobb allerede som lærling. Under korona mistet vi rundt 6000 folk fra bransjen, de flyttet eller gikk inn i andre bransjer når de ble permittert. Det har blitt et ekstremt trykk etter korona, alle er ute å spiser hele tiden. Vi har aldri hatt en fellesferie med så mye å gjøre. Vi søker etter flere folk nå.
Tilhørende utdanninger
Servitørfag
Du får grunnlag for servering av mat og drikke på ulike typer serveringssteder.
Finn studier