Hestefaglært

Hvorfor valgte du å bli hestefaglært?

– Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for hest, og det var enda mer spennende at mormoren min hadde egen hest. Hver sommer fra jeg var ganske ung, reiste jeg alene fra Trondheim til Finnmark for å besøke mormor og hesten Arthur. Slik startet min hestereise og livsstil. 

Jeg valgte å bli hestefaglært fordi jeg var usikker på hva jeg ville jobbe med i fremtiden. Det var litt tilfeldig at jeg begynte som lærling, men jeg hadde allerede startet på naturbruk med fokus på hest i første klasse, og andre året gikk jeg på hest- og hovslagerlinjen. Som lærling fikk jeg både fast jobb og inntekt, samtidig som jeg kunne jobbe med noe jeg virkelig likte. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på en Skjetlein videregående skole i Sør-Trøndelag. Selv om jeg jobber på skolen, har jeg ikke så mye med elevene å gjøre. Jeg hjelper dem i stallen om det er noe de lurer på, men det er først og fremst hestene jeg jobber med. Vi har 14 hester, alt fra varmblods ridehester, som har startet ganske høye dressurklasser (stevner), til dølahester og varmblodstravere. 

Min arbeidsdag begynner klokken 08.00. Først slipper vi ut hestene etter at frokosten er gitt klokken 07.00. Jeg sjekker vannbøttene og sørger for at alt fungerer før jeg slår på strømmen. Jeg pakker også lunsjposer til hestene. De er flinke til å minne oss på når det er tid for mat.

Deretter møkker jeg boksene og gir hestene ny flis hvis de trenger det. Jeg sjekker også at drikkekarene er rene. Så lager jeg klar betfiber til middag, som alle hestene får for å holde seg hydrert. 

Når klokken nærmer seg 11.30, er det tid for lunsj til hestene. Jeg tar en pause på cirka en halvtime etter at de har fått maten. Etter lunsj veier jeg opp middagshøyet slik at det er klart til innslipp.

Hvis det er hester som ikke har vært brukt i undervisningen, trener jeg dem. Alle hestene skal trimmes i ukedagene, og de får fri i helgene. Når jeg trener hestene, så er det alt fra å ri fine, lange turer ute i skog og mark, ri i ridehallen og longsjere, som betyr å ha et langt tau å sende hesten rundt seg i en sirkel. Hvor ofte jeg rir varierer veldig fra uke til uke. Her er det først og fremst elevene på skolen som skal holde på, jeg tar det resterende som er igjen. 

Etter å ha lagt inn middagshøy og kraftfôr, er det tid for innslipp. Jeg sjekker bena til hestene om de er gjørmete og tar meg av eventuelle sår. Hvis jeg har tid, kan jeg rydde og ordne i stallen og luftegårdene. 

Til slutt gjør jeg en siste sjekk for å se at alle har fått mat og at boksdørene er lukket skikkelig. Jeg er ferdig på jobb klokken 15.30, men jobber lenger hvis det er behov for det, som ved veterinærbesøk eller skader.

Hva kreves for å kunne jobbe som hestefagarbeider? 

– For å bli hestefaglært må du vanligvis ha fullført Vg2 hest- og hovslager, og deretter begynne som lærling. Vanligvis innebærer det to år med lærlingtid. Det er også mulig å starte direkte som lærling, men da tar det lengre tid, opptil fire år.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette yrket passer for personer som tåler fysisk arbeid. Å jobbe i stall kan være både fint og koselig, men det er også tungt. Du må ha god fysikk og evnen til å holde hodet kaldt, fordi ulykker kan skje. 

Arbeidsdagene kan bli lange, og noen ganger kan det føles som du bare gjør «skitjobber». Men dette er en del av jobben. Det å møkke ut boksene er nødvendig.

Gjennom årene har jeg møtt mange flotte mennesker i hestemiljøet. De er vant til å håndtere hester som veier 500 kg, noe som også betyr at de er gode til å få det som de vil.

Hva liker du best med å være hestefagarbeider? 

– Det er å ha hestene som «nærmeste kollegaer». Jeg elsker å være en trygg person for hestene. Når de ser meg, så vet de at jeg gir de mat, pleie og stell, og sjekker skader. Når hestene ser meg, betyr det ikke alltid trening, men også kos. 

Jeg liker også å være en trygghet for elevene som går på rideskolen. Jeg er ikke en lærer som skal gi karakter, men en hjelpende hånd og en person de kan stille «dumme» spørsmål til. 

Hva liker du minst? 

– Til tider er det veldig stress på jobb, mange folk i og rundt stallen og mye støy. Men dette venner du deg til også. I denne jobben er det litt for mange som vil bestemme noen ganger, det kan være en fin ting innimellom, men oftere er det et irritasjonsmoment. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan utdanne deg og bli ridelærer på trinn I, II og III. Det er jo mye forskjellig du kan jobbe med innenfor området hest, både å være hestetrener, veterinær, hovslager, berider. Noen utdanner seg også i andre land. Du kan jobbe verden over. 

Jeg har også fagbrev som anleggsgartner, og jeg merker hvor mye andre fagretninger kan bidra innenfor hestefaget. For eksempel lærer vi som anleggsgartnere mye om plantekunnskap og hva som er giftig og så videre. Dette er viktig kunnskap og smart å kunne hvis hesten blir syk og det er en spesiell plante som har forårsaket det. 

Hva kan man forvente i lønn som hestefagarbeider?

– Jeg tjener 511 000 kroner i året, og det er en veldig fin lønn som fagarbeider innenfor hest. Ikke alle vil få denne årslønnen når du jobber i stall, den er som regel mye lavere, dessverre. 

Jeg har forhandlet meg opp til denne lønnen fordi jeg som sagt har to forskjellige fagbrev, hestefaget og anleggsgartner. Jeg har vært ute i arbeidslivet ganske mange år, så ansiennitet er også med her. Da jeg sluttet i min forrige jobb som anleggsgartner tjente jeg mye bedre.

Hvordan er sjansene for å få jobb som hestefagarbeider?

– Sjansene er middels gode, siden det er en del staller som legges ned på grunn av dårlig økonomi. Men alle staller har alltid behov for en ansatt, hvis stallen er stor nok.