Hestefaglært

Hvorfor valgte du å bli hestefaglært?

– Jeg har drømt om å ha dette yrket siden jeg var tolv år, det var så gammel jeg var første gang jeg satt på en hest. Jeg ble leid rundt på en hvit ponni. Jeg var redd, men det var også en magisk opplevelse. Ridelæreren som stod foran meg skapte denne magien, og jeg ville bli som henne.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber på en rideskole som familien min og jeg har drevet i 20 år. Arbeidsdagen min er ganske oppstukket, da den er sammenflettet med livet mitt. Slik er det når man driver sitt eget foretak og når man jobber med dyr. Dagen starter klokken seks på morgenen. Det første jeg gjør er å fôre hestene, og slippe dem ut. Jeg bruker formiddagen til å ri mine egne hester, planlegge ridetimer, kommunisere med kunder og følge opp hestene.

I oppstart av nye kurs lager jeg timeplaner, semesterplaner og arbeidslister for hestene. Tidligere utførte jeg rutinearbeidet, som er fôring og møkking, men nå har vi egne stallmedarbeidere som tar de tyngste løftene. Rundt klokken halv tolv får hestene lunsjfôr. Hestene som skal brukes til rideundervisning, får mat før de skal gå på time. Dagens siste fôring er rundt halv åtte.

Vi gjør mye forebyggende helsearbeid på hestene, for å sørge for at de er i toppform. Vi produserer alt grovfôret selv, så vi sikrer at de får god og kortreist mat. Hestene får også massasje hver dag, gjennom å stå på et vibrasjonsgulv. Jeg gjør daglige sjekker av hestene, for å se om de har vondt noe sted eller om det er noe vi skal følge opp. Jeg har mye kontakt med saltilpassere, veterinærer, hestemassør og hovslager for å avtale sjekker av hestene.

Jeg har rideundervisning fra mandag til fredag, tre timer på ettermiddagen. Da underviser jeg barn, unge og voksne. Da handler det om å bygge opp gode leksjoner og undervisningsløp. Ridetimene skal ha en oppvarming, hoveddel og avslutning. Jeg planlegger tema og mål med timen, og mål med hele semesteret. Utenom det så jobber jeg med å markedsføre rideskolen.

Hva kreves for å kunne jobbe som hestefaglært?

– For å bli hestefaglært går man to år på hestefaglinjen på videregående og så er det to år lærlingtid. Hvis man vil bli ridelærer, må man gå på fagskole på Norsk Hestesenter.

Da jeg begynte på skolen trodde jeg at jeg lå på det nivået jeg skulle, fordi jeg kunne mange øvelser og hadde hatt en trener som hadde deltatt i EM. På skolen fikk jeg tidenes kalddusj og måtte lære så å si alt på nytt. Det halvåret var veldig krevende, men det løftet kvaliteten på arbeidet mitt, alt ble annerledes etter jeg hadde tatt den utdanningen. Det er vanskeligere å undervise i ridning og hestehold enn mange tror, og en utdanning gir deg verktøyene som trengs for å gi god undervisning til elevene. Det er viktig at det vi lærer bort er riktig og forskningsbasert.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– De aller fleste som er i dette yrket startet med å ha det som hobby. Å gjøre en hobby til et levebrød er et stort steg, og mange kan bli overrasket over hvor krevende det er. Man føler kanskje at man mestrer hestefaget, men når man kommer inn i en rideskole eller et ridesenter, så er det høye faglige krav til de som jobber der. Det er et stort juridisk ansvar å drive med rideundervisning i forhold til sikkerhet og ansvarlighet. Hvis noen av elevene dine faller av hesten kan de skade seg. 

Det er viktig å ha et bankende hjerte for hesten som individ og art. Å være ridelærer passer for deg som ønsker å se andre lykkes. 

Som ridelærer jobber man faktisk mest med mennesker. Jeg underviser ryttere i alle aldre. For å jobbe med undervisning, må du være interessert i hvordan mennesker fungerer og lærer. Du kan ikke bli lett stresset, fordi det er mye å holde oversikt over når du har åtte unger, åtte hester og åtte foreldre på en ridetime. Du må kunne følge systemer og rutiner, og jobbe strukturert.

Selve stallarbeider er fysisk krevende, det er mye gåing, ståing og tunge løft. Jobben innebærer en del kveldsarbeid, så du må trives med turnusarbeid.

Hva liker du best med å være hestefaglært? 

– Det jeg liker aller best med å jobbe som ridelærer, er å skape gode øyeblikk mellom hest og rytter. Når rytteren forstår hva som skal gjøres, hesten er fornøyd, og man får til et godt samspill. Jeg håper at hester får det godt i framtiden ved at jeg lærer opp neste generasjons ryttere på en god måte.

Det er fint å ha en aktiv arbeidshverdag og få være ute i frisk luft sammen med hestene. Jeg elsker å se elevene mine oppnå målene sine, komme seg gjennom utfordringer og vokse som både mennesker og ryttere. Følelsen jeg får når en elev finner sin greie innen hestesport er uslåelig.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– I dette yrket, når man har hest som et arbeidende dyr, så skal man ha fokus på at hestene skal ha det bra. Der gjør vi aldri kompromisser. Det kan det være litt vanskelig å stå i av og til, fordi kunder kan ønske ting som vi ikke kan gjøre. En annen utfordring er at det er mye kveldsarbeid. Man får et litt annet liv enn mange andre.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

Noen jobber som stallmedarbeidere og tar seg av de daglige rutinene, som fôring og møkking. Man kan også være rideskolelærer, enten til flere på egen rideskole, eller som privatlærer. Da er man egentlig en frilanser som reiser fra stall til stall og underviser ryttere som har egen hest.

Noen jobber mer administrativt som rideskolesjef, da er de ansvarlig for en hel virksomhet. Andre tar praktisk, pedagogisk utdanning og jobber på videregående skoler med hestefag. Det er også mulig å bygge på med andre utdanninger og tilby hesteassistert terapi og terapiridning.

Hva kan man forvente i lønn som hestefaglært? 

– Jeg er faktisk ikke helt sikker, fordi lønn er litt tabu i denne bransjen. Jeg håper at det er vanlig å få rundt 400 000 kroner i året. Mer enn det tror jeg ikke mange får.

Hvordan er sjansen for å få jobb som hestefaglært?

– Bransjen skriker etter folk! En utdannet ridelærer har lett for å finne jobb. Det er flere ledige jobber enn ridelærere akkurat nå. Det ses etter stallmedarbeidere og hestefaglærlinger også.