Herreskredder
Hvorfor valgte du å bli herreskredder?
– Interessen for søm kom tidlig via en tante av faren min, hun tok meg på fanget og lot meg få prøve symaskinen. På videregående tok jeg tegning, form og farge med påbygg slik at jeg fikk studiekompetanse.
Det siste året valgte jeg søm som valgfag. Da bestemte jeg meg for å satse på søm. Herreskredder virket mer interessant, med de spesielle teknikkene som trengs for dressjakker. Jeg hadde lyst til å spesialisere meg på det.
Så fikk jeg informasjon om Leonardo DaVinci-programmet. Det er et ti måneders stipendprogram for ungdommer som søker yrkesrettet erfaring i andre land. Jeg tenkte at det hadde vært kjekt å komme til Italia eller England som har lange tradisjoner innen herreskredder. Først fikk jeg plass i England, men ved en tilfeldighet fikk jeg også plass i en familiebedrift i Roma, og valgte den.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber som skredder på Den Nationale Scene (DNS) i Bergen. En vanlig arbeidsdag starter 08.00 og er ferdig 16.00. I perioder med oppkjøring til et nytt stykke, hender det også at jeg må jobbe kvelder.
Arbeidsdagen er veldig variert, alt etter hvor vi er i en produksjon av et nytt stykke. Det begynner med tildeling av hovedansvaret for et stykke. Den som har hovedansvaret holder kontakten med kostymedesigner, som ofte kommer utenfra, og planlegger alle detaljene for herreklærne.
Neste steg er å finne ut hva som kan hentes fra vårt store lager, hva som må kjøpes nytt og endres, eller hva som må lages fra bunnen av.
Deretter velger vi ut stoff og kvaliteten på stoffet. Det er enten fra vårt stofflager eller så må det kjøpes inn nytt. Så skal vi lage det kostymedesigner har gitt oss i oppgave – og det kan variere mye. Kostymedesigneren kan ha alt fra detaljerte tegninger til overordnede bilder av kostymene.
Vi planlegger mønster og klipping, og plaggene prøves på skuespillerne. Det er mye logistikk rundt prøving med skuespillerne. Det skal passe med de ulike fasene i prøvetiden, og det er mange hensyn å ta. Jo nærmere premieren, jo mer utfordrende er det, det vil si kortere frister for å gjøre endringer og folk er generelt mer stresset før premieren.
Det er veldig stor variasjon på hva som skal leveres fra stykke til stykke. I noen stykker brukes det nesten bare nyinnkjøpte klær eller klær fra lageret vårt, mens andre ganger er det nesten bare skreddersydde klær.
Det varierer veldig mye hvor lang tid vi bruker på et plagg. Et enkelt plagg som en t-skjorte tar kanskje bare en dag, mens for eksempel en 1700-tallsjakke (Justacorps) kan ta flere uker.
Ofte jobber vi med flere stykker samtidig, som befinner seg i ulike faser. Det betyr at vi må flytte ressurser mellom de ulike stykkene på en veldig fleksibel måte. Et eksempel er hvis mitt stykke skal ha foto-gjennomgang, der vi tar bilder for programmet, trenger man hjelp med alt som skal være klart til foto. Dette er avtaler som gjøres i regelmessige møter på avdelingen, og det krever at alle er fleksible.
Vi har en veldig fin utstyrspark på Den Nationale Scene, med mange moderne spesialmaskiner og avansert utstyr for søm. For eksempel har alle hver sin industrimaskin til rett søm. Vi har også overlock- og flatlockmaskiner, skomakerutstyr og presseanlegg.
Hvert stykke har en kostymedesigner som har laget overordnet design. Oppgaven min er å planlegge detaljene og utføre arbeidet slik kostymedesigner har tenkt.
Hva kreves for å kunne jobbe som herreskredder?
– På videregående går man vg1 og vg2 med kjole- og draktsyerfaget før man er lærling i bedrift. Jeg hadde 10 måneder med praksis i Italia gjennom Leonardo DaVinci-programmet.
Etterpå jobbet jeg ytterligere fire år hos skredderen i Roma. Det var en fantastisk erfaring hvor jeg i tillegg til skredderyrket, fikk lære meg italiensk, bli kjent med den italienske kulturen og det italienske lynnet.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Å jobbe som skredder på et teater er nok ulikt fra et tradisjonelt skredderverksted. Du må forholde deg til skuespillere som skal gå inn i roller, på godt og vondt. Du må takle skredderkolleager som jobber mot tette tidsfrister, premierer og være villig til å flytte rundt på lokasjonen som teaterproduksjonen krever. Du må alltid sette laget foran deg selv.
Dersom du ønsker å gjøre det samme hver dag, og vite med sikkerhet hva som venter neste dag, passer ikke dette yrket.
Hva liker du best med å være herreskredder?
– Det beste med å være herreskredder er at jeg aldri blir helt ferdig utlært. Du får alltid oppgaver som du ikke har løst før.
Hva liker du minst?
– Det er ingenting jeg ikke liker med yrket, men det kan være stressende og krevende situasjoner rundt teaterproduksjoner.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Skredderyrket kan brukes i både teater, ballett og film. Tradisjonell herreskredder er ikke noen stor yrkesgruppe i Norge, men det finnes noen. Det finnes også bedrifter innen herredesign og klesdesign.
Kunnskapen du opparbeider deg som skredder kan også være grunnlag for designrelaterte yrker. Kostymedesigner er et eksempel her. Det finnes videreutdanninger i både Norge og utlandet.
Du kan ta mesterbrev som skredder, du kan utvide med kostymesyer eller kjole og drakt. Tilskjærerkurs er også tilgjengelig i for eksempel Stockholm.
Hva kan man forvente i lønn som herreskredder?
– En erfaren skredder kan ha en årslønn på rundt 600 000 kroner.
Hvordan er sjansene for å få jobb som herreskredder?
– Hvis du har svennebrev som skredder, er det mange muligheter for å få seg jobb innen teater, ballett, film og design. Det finnes også mange klesprodusenter som har bruk for denne kompetansen.
Finnes det noe som heter dameskredder?
– Dameskredder er ikke noen kategori. Når man tar utdanningen, heter det kjole- og draktsyerfaget. På DNS har vi begge deler.
Tilhørende utdanninger
Herreskredderfaget
Du lærer å designe og sy klær og velge snitt, materiale, farge og design i samråd med kunden.
Finn studier