Herreskredder

Hvorfor valgte du å bli herreskredder? 

– Faren min er herreskredder. I Syria jobbet jeg frivillig sammen med ham i ferier og på fridager fra jeg var 15 år. Jeg lærte mye av ham og ble veldig glad i yrket. 

Det er gøy å lære et håndverk som har vært i familien lenge. Farfaren min var også skredder. I Syria har vi mange skreddere, og mange går til skredderen for å få kjøpt seg nye klær. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber både som skredder på systua til Riksteatret i Nydalen i Oslo, og som kostymeansvarlig på turné. Slik sett er en vanlig arbeidsdag for meg aldri vanlig. Halve året er jeg på turné, og halve året jobber jeg med utvikling, tilskjæring og utforming av kostymer til våre forestillinger.

På en vanlig arbeidsdag på systua jobber vi fra klokka ni til halv fem. Vi sitter sammen på en systue og jobber med flere kostymer parallelt. Noen ganger jobber jeg med ett kostyme fra A til Å – fra design til ferdig produkt. Andre ganger jobber jeg sammen med andre for å ferdigstille eller samprodusere kostymer. For eksempel jobber jeg akkurat nå med et kostyme som en kollega har tegnet, mens jeg syr og utformer det etter tegningene. 

Det aller gøyeste er når en forestilling nærmer seg premiere, og vi skal prøve kostymene på scenen. Da tar vi kostymene ned på scenen og ser dem i bruk sammen med lys, lyd, scenografi og alt det som skaper magi på scenen. Lenge før dette har vi også hatt skuespillerne innom systua for kostymeprøver underveis i prosessen.

På turné er en vanlig arbeidsdag helt annerledes. Da jobber jeg tett sammen med teknikere og følger turnérytmen, med å bo på hotell, rigge opp forestillinger, avvikle forestillinger, pakke ned alt som skal videre til neste sted, spise, sove og reise videre. Det er veldig gøy, men knallhardt. 

Jeg får se mye av Norge, og det er veldig gøy. Dagene kan bli ganske lange, og når vi er ferdig for dagen, kan klokken nærme seg ti på kvelden. 

Hva kreves for å kunne jobbe som herreskredder? 

– Jeg er utdannet skredder fra Syria, men da jeg kom til Norge, måtte jeg ta fem fag på videregående. Mens jeg tok fagene på voksenopplæringen, var jeg herreskredderlærling på Det Norske Teatret i Oslo. Der var jeg i to år og tok mitt svennebrev. 

En herreskredder må være glad i å sy – for hånd og på maskin. Men ikke minst må du trives med å være nøyaktig og like å jobbe med detaljer. 

Det aller viktigste er at du må være glad i å sy for hånd. Når jeg syr en herredress, for eksempel, bruker jeg cirka 60 timer. I 30 av disse timene syr jeg for hånd. Du må like mønsterkonstruksjon, ha øye for modellering og kunne konstruere mens du jobber.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette yrket passer veldig godt for deg som er nøyaktig, tålmodig og god på finmotorikk. Det passer også for folk som liker å jobbe mye alene og som liker ro og konsentrasjon. Hvis du vil ha en egen systue, har du mulighet for å jobbe i ro alene. Du kan ha lærlinger og lære bort det du kan til andre. 

Du klarer ikke å være herreskredder dersom du ikke elsker å jobbe for hånd. Det er så mye detaljer, og du må være svært nøyaktig. Mange av detaljene kan bare sys for hånd. 

Hva liker du best med å være herreskredder? 

– Det jeg liker aller best med denne jobben, er at jeg jobber sammen med mange ulike fagpersoner her på teateret. Vi samarbeider og jobber sammen for å skape alt som skal være med i forestillingene. Vi jobber kreativt sammen, alle sammen. 

Mye av det jeg kan som skredder, har jeg også lært av kollegaer her på teateret, særlig de jeg jobber sammen med på systua. Folk har ulike spesialområder, og vi deler erfaring og kunnskap med hverandre.

Hva liker du minst? 

– Jeg er ikke så glad i å reise på turné. Da får jeg ikke jobbet så mye med håndverket mitt. Det er gøy å se forestillingene ute hos publikum, men jeg trives aller best når jeg kan være med på å utforme kostymer og utvikle meg som fagperson. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter. Jeg jobber på teater, men du kan også jobbe på fabrikk eller hos skreddere. I Norge har vi mange teatre med systuer som syr kostymer, hatter, sko, dukker og mye annet til forestillingene. 

Hvis du har lyst til å jobbe som skredder og du kan tenke deg å jobbe på et teater, finnes det mange byer i Norge som har denne muligheten. For eksempel har Den Norske Opera & Ballett over 50 ansatte på sin kostymeavdeling. 

Hva kan man forvente i lønn som herreskredder?

– Jeg tjener cirka 550 000 kroner i året. Når jeg er på turné får jeg også et turnétillegg. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som herreskredder?

– Det er stor konkurranse, men hvis du er utdannet herreskredder i Norge, er du ganske unik. Det er ikke mange som har denne utdanningen. Med svennebrev som herreskredder er du ettertraktet når det lyses ut jobber som dette på teatrene.