Herreskredder

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er sjette generasjonen som jobber med nål og tråd i vår familie. Vi hadde alltid noe håndverk eller håndarbeid rundt oss da jeg var liten. Jeg begynte å sy da jeg var seks år gammel og siden jeg synes det er kjekt å sy, bestemte jeg meg for å videreføre familietradisjonen.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på et internt skredderi tilknyttet en herreklesbutikk. Vi jobber etter åpningstidene, med  en times forskyvning. Det er en 9-5 arbeidsdag, med noe fleksibilitet. Jeg kommer på jobb klokken 9, åpner opp skredderiet, setter på dampstrykjernet og gjør klar resten av verktøyene på arbeidsstasjonen.

Fordi vi er tilknyttet en klesforretning for menn selger vi først og fremst herredresser. Mye av arbeidet går i å legge opp og sy om disse slik at de passer den enkelte kunden. Da går oppgavene i å justere armer, bein, liv og sete etter målene til kunden. Vi syr også om andre klesplagg. Rundt ferien går det mye i jeans og shorts. Før konfirmasjonstiden tilpasser vi dresser til konfirmantene. Da må vi samtidig sørge for at konfirmanten kan få tilpasset dressen på nytt seks måneder senere, når han kan blitt en halv meter høyere. Rundt 17.mai og bryllupssesongen er det mye dress, smoking og noe bunad. Nå om dagen er mange menn opptatt av å spise sunt, trene og bygge muskler, det gjør at vi ofte må legge om dresser tilpasset det snittet. 

Det er butikkmedarbeiderne som tar seg av å gjennomføre måltagning på kundene, mens jeg kun har direkte kontakt med kunden hvis min spesialekspertise trengs. Vi får klærne levert i et køsystem med mål og arbeidsbeskrivelse. I tillegg samarbeider vi med leverandører som sender oss klær sydd på mål. Vi gjør reparasjoner og vedlikehold på kundens tøy. Her om dagen fikk vi inn en 100 år gammel bryllupssmoking som en mann hadde arvet fra bestefaren sin. Den gjorde vi noe bevaringsarbeid på. Den ble kjempeflott. Vask, damping og avnapping er også noen av oppgavene vi gjør.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må velge håndverk- og designlinjen første året på videregående. År nummer to velger du søm- og tekstilhåndverk. Deretter er du herreskredderlærling i en bedrift i to år.

Hvem passer dette yrket for og hvem passer det ikke for?

– Du bør like å jobbe med hendene og ha et øye for detaljer. Man blir gjerne perfeksjonist i dette yrket, men man må også kunne legge det fra seg. Du skal ha evnen til å jobbe nøyaktig, levere arbeid på samme nivå, konsistent, samtidig som du er effektiv i prosessen til ferdigstillelse. Du må være hardtarbeidende og gå igjennom den treningen som kreves for å bli dyktig i faget. Det kreves mengdetrening for å lære alle sømmene inn og ut. Du bør ha godt syn, man kan nesten si at det er en fordel å være nærsynt. Du kommer til å være sittende over flere timer, så du bør ha en sterk kropp. Noen får skader på syn, i nerver, albuer og skuldre. Det kan forebygges gjennom trening og fysisk aktivitet på fritiden. 

Siden vi produserer en del støv når vi syr i klær, så bør du ikke ha astma i utgangspunktet. Jeg kjenner til tilfeller der man har utviklet støvallergi etter fylte 60 år og man da har jobbet i faget i 40 år. Da  måtte vedkommende  sitte med støvmaske over munnen hver dag i systuen.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker best er å se det ferdige resultatet på kunden! Det gøyeste er å se kunden forandre seg. Du ser ansiktet deres lyse opp og plutselig får de en helt ny selvtillit. Hiv på deg en dress som passer perfekt, og ryggraden din strekker seg plutselig  2 cm og du står stødigere. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Når man jobber som skredder, så har du ofte direkte kontakt med kunden. Du er inne i intimsonen deres, oppe i ansiktet og i armhulene deres for å ta mål og tilpasse. Det kan noen ganger være litt ukomfortabelt for oss begge. De fleste ganger går det helt fint og måltagningen er fort ferdig. Det handler om at kunden og skredderen har det samme målet - dressen skal sitte fint.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg kan ikke tenke meg at det er mer enn 100 herreskreddere totalt i Norge i dag. De fleste jobber i de få skredderiene som er igjen eller i egne enkeltpersonforetak. Noen velger å jobbe med et bredere felt og gå over i kostymearbeid ved teatre og operahus, med skinnarbeid, eller andre spesialiteter. 

Hva kan man forvente i lønn?

– Det kommer an på om du jobber i et skredderi eller for deg selv. Det er vanlig å ligge på rundt 180-240 kroner i timen. Hvis du har høy ansiennitet eller driver eget selskap kan du fint ligge i det øvre sjiktet, men dette er ikke et yrke du blir rik på. Du skal være glad i faget og håndverket hvis du skal jobbe som herreskredder. 

Hvordan er sjansene for å få jobb?

– Slik det har vært de siste 15-20 årene, så har det ikke vært et stort marked for å jobbe med tekstil. Det er få lærlingplasser. Det er 5-6 år siden vi sist utlyste en herreskredderstilling. Det er en sjanse for å få jobb - men det kan godt hende du må jobbe utenfor rammene du ønsker. Mange herreskreddere går over til bunadfaget eller kostymefaget