Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg hadde bestemt meg for å velge et kreativt yrke, men hadde tenkt meg retningen innen interiør og arkitektur. Tilfeldigvis møtte jeg en herreskredder og fikk så stor interesse for yrket at jeg valgte søm på videregående. Der havnet jeg i samme klasserom som skredderne, og det de laget inspirerte meg. Med herreklær er det mer begrensninger enn med dameklær, og den utfordringen kombinert med håndverk, var noe jeg ønsket å jobbe med.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg driver blant annet et enkeltmannsforetak som heter Østrem. Her syr jeg i hovedsak skreddersydde dresser. De fleste kundene har hørt om meg gjennom jungeltelegrafen. Det er en investering å gå til anskaffelse av en skreddersydd dress og resultatet må være tipp topp. En skreddersydd dress er unik for eieren, og for mange varer den hele livet ut.

Prosessen begynner med at kunden kommer til skredderstudioet og vi diskuterer hvordan han ønsker at dressen skal være. Noen vet veldig godt hva de vil ha, andre vet kun at den skal være skreddersydd. En klassisk herredress er på mange måter et konservativt plagg med et visst visuelt uttrykk. Samtidig kan man gjøre dressen personlig og skreddersydd, og det er dette vi diskuterer ved første møte. Detaljer som for eksempel størrelsen og plasseringen av lommene, skal dressen være tettsittende eller romslig, skal slaget være smalt eller bredt? Deretter velger man materialet dressen skal sys i, hvor ull, lin og silke er de vanligste kvalitetene. Det er mange muligheter og ingen dress blir lik!

Ved første møte tar jeg også mål av kunden. Det tar cirka en halv time og jeg tar cirka 20 til 30 forskjellige mål. Jeg konstruerer mønsteret til dressen ut fra målene jeg har tatt. Klipper stoffet og syr det sammen til prøving. Kunden kommer tilbake og prøver dressen. Det er vanlig med to til fem prøvinger per dress. For meg tar hele jobben rundt 70–80 timer. Passformen er viktig og målet er at dressen skal sitte så perfekt at den nesten ikke merkes når man har den på. 

Det er en sosial jobb. Jeg kommer tett på kundene og kjenner på forventninger fra dem, spesielt når dressen skal brukes til store dager som bryllup eller lignende. Jeg er også tett på fysisk når jeg tar mål og under prøving. En skredder bør være sosial og like å snakke med folk.

Som enkeltmannsforetak har jeg også andre oppgaver som markedsføring og administrasjon som en del av arbeidshverdagen.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok Vg1 Søm og Vg2 Herreskredder og fullførte Vg2med svenneprøve og bestått svennebrev. Jeg var i teorien ferdig utdannet, men følte ikke at jeg kunne nok. Jeg reiste til London og fikk lærlingplass hos H. Huntsman & Sons i Mayfair i London. Dette er en britisk skredder institusjon med kongelige kunder gjennom nesten 200 år. Jeg spesialiserte meg i dressjakker og en skredder fulgte og veiledet meg gjennom hele lærlingtiden på to og et halvt år. Han bestemte når jeg var ferdig utlært. Etter lærlingtiden følte jeg at jeg kunne yrket og ble værende hos Huntsman & Sons i totalt seks år.

Jeg er veldig glad jeg tok lærlingtiden i London. Skredderbransjen i Norge er liten og å lære håndverket i detalj i et “dressland” som England var viktig for meg. Å bli kjent med en annen kultur er en bonus jeg absolutt vil anbefale til alle. Både Italia og England er gode land å reise til om man vil ønsker å fordype seg i skredderfaget.

Det vanlige utdanningsløpet her i Norge er toårig videregående utdanning og to års lærlingtid i bedrift.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er kanskje ikke noe for den veldig utålmodige. Det tar lang tid å lære seg yrket og det krever stor nøyaktighet, da det å sy en dress er møysommelig tålmodighetsarbeid. Det er også til tider et fysisk krevende yrke. Jeg står ca. 80 % av tiden når jeg syr og det er mye håndsøm. Rygg, nakke og skuldre må pleies pent for ikke å få slitasjeskader. En annen grunn til at jeg nevner tålmodighet er at hvis en starter for seg selv, tar det tid å etablere en kundegruppe. Å skreddersy en dress betyr flere møter med kunden, da er det et pluss å like å være sosial og interessert i mennesker.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg elsker det å skape noe. Jeg kan begynne med et flatt stykke stoff for så å ha et ferdig plagg bare noen timer senere. Når jeg eller andre tar på seg plagget, er fornøyd og føler seg vel i det, er det en spesiell og tilfredsstillende følelse. Det er noe av det jeg liker best med yrket. Jeg liker også det sosiale og at jeg møter mange og interessante mennesker.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg har likt minst med yrket mitt så langt, har vært det krevende arbeidet rundt det å starte for seg selv. Det krever arbeid, tålmodighet og disiplin. Dette vil i tilfelle bare gjelde de som starter for seg selv, de fleste får kanskje jobb i en allerede etablert bedrift eller institusjon. Store, kompliserte sømprosjekt som tar lang tid kan også være en tålmodighetsprøve.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

- Derso– du liker å skape noe og har interesse for håndverk kan dette passe. Det er en fordel om du er sosialt anlagt og interessert i folk. Ønsker du å skape din egen arbeidsplass, bør du være selvstendig og like å jobbe alene.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- Det e– mange muligheter. Jeg jobber selv for tiden med design og produktutvikling for et klesmerke, og har tidligere jobbet som skredder på teater. Mange jobber med bunader, kostymer til tv og film, andre som retteskreddere eller i klesbutikker. Det er også muligheter for å undervise, eller bruke håndverket som en plattform til å gå videre med design, produktutvikling eller noe annet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Lønn –il selvsagt variere basert på arbeidssituasjon. Jeg tar 30-35 000–kroner for en skreddersydd dress.  Du ka tjene ganske bra hvis du har en god kundemasse og jobber hardt. Er du ansatt på for eksempel teater kan en herreskredder tjene rundt 450 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er fint mulig å finne jobb som herreskredder etter endt utdanning. Du må kanskje være villig til å omstille deg, flytte på deg og å være fleksibel. Det er et stadig større fokus på kvalitet, håndverk, kortreiste materialer og lokal produksjon. Norsk klesindustri er på en oppadgående bølge, og selv tror jeg at utsiktene fremtidige herreskreddere er lyse!

En skreddersydd dress er unik for eieren og for mange varer den hele livet ut.
Jeg er veldig glad jeg tok lærlingtiden i London. Skredderbransjen i Norge er liten og å lære håndverket i detalj i et “dressland” som England var viktig for meg.