Herreskredder Anita Harøy viser fram to herrebunader.

YrkesintervjuHerreskredder favoritt ikon

Takket være rådgiveren på ungdomsskolen, fulgte Anita Harøy sine interesser da hun skulle ta utdanning. Nå syr hun herrebunader.

Anita Harøy
42 år
Herreskredder
Norsk Flid Husfliden, Trondheim

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Det var en rådgiver på ungdomsskolen som anbefalte meg å begynne på søm og tekstil på videregående. Nå heter det design og håndverk. Jeg var 16 år og visste ikke hva jeg ville bli. Men jeg var glad i håndarbeid på skolen og hadde sydd litt utenom også. Det viste seg å være en passende anbefaling. Da jeg begynte i jobb, var det nok syere på damebunad. Jeg visste ikke den gang at jeg skulle ende opp med å sy herrebunader, ting har blitt til underveis.

herreskredder1_ehmurvold.jpg

Herreskredder Anita Harøy i arbeid med en herrebunad.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- Jeg er eneste herreskredder på systua her på Husfliden, og har ansvar for å ferdigstille alle herrebunader. Her hos oss lager vi to ulike varianter av Trønderbunaden. En ferdigstilling innebærer hele prosessen fra valg av materialer til måling, klipp, sying og prøving av bunaden. Underveis holder jeg kontakt med kunden. Nitti prosent av all sying er for hånd, og én herrebunad tar mellom 60-80 timer å lage. Jeg gjør også en del omsying og reparasjoner. Det er ofte hektisk. Særlig våren med konfirmasjoner og 17. mai er høysesong. Selv om det er bare jeg som syr herrebunader, så hjelper vi hverandre her på systua. Vi er i underkant av ti syersker som jobber her, og vi trår til der det trengs. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

- Det er ønskelig med fagbrev for å jobbe på systua her. Man kan ha fagbrev som bunadstilvirker, som kjole- og draktsyer eller herreskredder. Selv har jeg fagbrev som kjole- og draktsyer, men har fått opplæring av en kollega i å sy herrebunader. I denne jobben må du takle å jobbe godt under press, samtidig som du er selvstendig. Den grunnleggende kunnskapen om materialer og søm er selvsagt viktig, samtidig som du må være glad i å skape. Ettersom det tar lang tid å ferdigstille en bunad, må du også være tålmodig. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

- Dette yrket passer ikke for den som ikke er interessert i norsk håndverk og tradisjoner. Å sy bunader er ingen designers drøm. Her må vi følge strenge retningslinjer.

herreskredder4_ehmurvold.jpg

Herreskredder Anita Harøy har sydd de flotte herrebunadene.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du best med yrket ditt?

- Jeg finner roen når jeg setter meg med arbeidet. Det er rekreasjon. Men jeg liker egentlig alt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

- Jeg liker det ikke når det er fryktelig hektisk. Det hender det er så mye å gjøre at jeg ligger våken om natten og lurer på om jeg rekker å bli ferdig. I tillegg hender det jo at noen kunder er ekstra krevende.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

- Man må være glad i å skape, og være hendt. Her hos oss må man nok også ha interesse for kulturarven vi forvalter.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- Det florerer ikke med jobber innen tekstilbransjen. Mesteparten av produksjonen av klær foregår i dag i utlandet. Med norske lønninger blir plaggene dyre, og markedet lite. Jeg jobbet en periode som innkjøper for en klesbutikk-kjede. Ellers kan det også være muligheter på teatre som har egne kostymeavdelinger. Noen satser også innen design.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Her jeg jobber følger vi tariff, det vil si rundt 400 000 kroner i årslønn. Per i dag er det et lavtlønnsyrke.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er nok ganske vanskelig å få jobb. I dag finnes det svært få systuer og verksteder i Norge, og det er mange om beinet.


Tekst: Eva Hilde Murvold

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser