Hematolog

Hvorfor valgte du å bli hematolog?

– I utgangspunktet hadde jeg tenkt å utdanne meg innen økonomi, men etter videregående fikk jeg jobb på et sykehjem. Her oppdaget jeg hvor fint det var å jobbe med mennesker. Jeg tok også opp fag som biologi og kjemi, og synes det var veldig spennende. Dermed endret jeg retning, søkte medisinstudiet, kom inn på det og begynte å studere det i Praha. 

Hematologi er jo en type spesialisering innen indremedisin. I det store bildet deles legeyrket inn i kirurgiske og medisinske fag. Kirurger opererer, mens vi i de medisinske fagene behandler medikamentelt og følger pasientene over tid. Jeg jobbet lenge som indremedisiner, men ønsket å fordype meg videre og da ble hematologi et naturlig valg. Det er et spennende fagfelt i stadig utvikling, hvor man både får arbeide praktisk og møte pasienter med komplekse sykdommer. Samtidig samarbeider man tett med svært kompetente kollegaer, og det gjør arbeidsdagen givende.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene varierer mye, og det er nettopp det som gjør jobben så interessant. Jeg jobber nå som overlege, og har som regel arbeidstid fra klokken 08.00 til 16.00. I tillegg er det noe vaktarbeid på kveld og helg, samt hjemmevakt. I dag er det mandag og da starter dagen med at alle legene i klinikken samles til morgenmøter. Der får vi en felles oppdatering før vi går videre til mindre fagmøter i de ulike seksjonene. Vi går gjennom hvordan helgen har vært, hvilke pasienter som er innlagt, og eventuelle utfordringer som har dukket opp. Etter møtene går alle til sine respektive oppgaver.

I dag har jeg for eksempel oppgaven som poliklinikkansvarlig overlege. Det innebærer at jeg veileder yngre kollegaer i poliklinikken og samtidig følger opp egne pasienter. I løpet av dagen skal jeg gjøre tre benmargsundersøkelser på pasienter som utredes for mulig blodsykdom, eller hvor vi skal utelukke blodsykdom før for eksempel nyretransplantasjon eller kreftbehandling. I dag har jeg med meg både en medisinstudent og en erfaren lege som trenger å være med på benmargsundersøkelser som del av sin spesialistutdanning.

I praksis begynner vi med å snakke med pasienten. Vi går gjennom pasientens bakgrunn og tidligere sykdommer, hvilke symptomer de eventuelt har og hvor lenge de har vart. I tillegg gjør vi en klinisk undersøkelse, hvor vi undersøker pasienten fra topp til tå. Vi kjenner blant annet etter forstørrede lymfeknuter, lytter på hjertet og lunger, undersøker magen og ser etter andre synlige tegn til sykdom. I dag hadde jeg for eksempel en pasient med svært forstørret milt som kunne kjennes helt bort til navlen. Videre vurderer vi pasientens blodprøver og bestemmer oss for videre utredning. Hvis vi mistenker sykdom i benmargen gjør vi en benmargsundersøkelse hvor vi tar ut litt flytende benmarg og en liten benmargstprøve fra skjelettet. Benmargen er stedet hvor blodcellene dannes, før de sendes ut i blodsirkulasjonen ute i kroppen. 

I en del tilfeller gjør vi også andre undersøkelser, som røntgenundersøkelser, for å se tegn til sykdom andre steder. En stor del av jobben handler om å samle mange små brikker til et samlet bilde.

I tillegg til pasientarbeidet går mye tid til møter og kontorarbeid. Vi har blant annet tverrfaglige møter med patologene som vurderer benmargsprøvene og andre vevsprøver, samt diskusjonsmøter i avdelingen der vi går gjennom komplekse pasientsaker. I ettermiddag har jeg et møte som tillitsvalgt, og senere en veiledningssamtale med en yngre kollega for å snakke litt om hvordan det går med hans utdanning. 

Hva kreves for å kunne jobbe som hematolog?

– Først og fremst må man ha medisinutdannelse, som vanligvis tar seks år. Jeg tok utdanningen min i Praha i Tsjekkia. Det var en strålende periode hvor jeg lærte enormt mye, fikk oppleve å bo i utlandet, reise rundt i Europa og få litt andre impulser enn man får her hjemme.

Etter medisinstudiet må man gjennomføre det som tidligere het turnustjeneste, nå kalt LIS1 (Lege i spesialisering del 1). Den varer i halvannet år og består av ett år på sykehus og et halvt år ved et fastlegekontor. Jeg hadde min tjeneste ved sykehuset i Vestfold, et veldig fint sykehus, og deretter på et legekontor i Lardal.

Etter LIS1 kan man velge mange ulike retninger. For min del var det naturlig å begynne med generell indremedisin, som jeg jobbet med i tre år før jeg bestemte meg for å spisse meg videre. En kollega foreslo at jeg kunne gå i retning av gastroenterologi og begynne med tarmundersøkelser, men det fristet ikke så mye. Jeg ville finne på noe annet og da ble det hematologi for min del. Det er et valg jeg ikke har angret på. Jeg var heldig og hadde en erfaren kollega som hadde kapasitet til å følge meg ekstra tett opp underveis, og det gjorde det lettere å spesialisere meg innen blodsykdommer.

For å bli ferdig spesialist må man ha en viss periode med generell utdanning innen indremedisin før man går videre til den mer spissede delen. Utdanningsløpet etter LIS1 tar minimum fem år, fordelt på LIS2 og LIS3, men mange bruker lengre tid. Livet skjer underveis, man får gjerne familie eller prøver ut ulike fagfelt. Det viktigste er at man lærer masse uansett hvor man jobber. Det er ingen krise å bruke litt ekstra tid på å bli ferdig spesialist.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Du må like å jobbe med mennesker, selv om pasientene ofte har alvorlige sykdommer som krever langvarig oppfølging. Man møter mange i sårbare livssituasjoner, og må kunne stå i det følelsesmessig. Noen ganger lykkes vi med behandlingen, andre ganger ikke, og det må man være forberedt på. Samtidig er det veldig meningsfullt når man faktisk kan bidra til at pasienter blir bedre eller friske fra sin sykdom.

Pasientene våre er i alle aldre, men de fleste er godt voksne, ofte over 60 år. Samtidig har vi også unge pasienter helt ned i tenårene, og det gjør sterkt inntrykk. Det er inspirerende å se hvor positive og sterke mange av dem er, men også tungt når behandlingen ikke lykkes.

I tillegg er faget i kontinuerlig utvikling, så man må ha faglig nysgjerrighet og ønske om å holde seg oppdatert. Det kommer stadig nye medisiner og behandlingsformer som kan komme pasienter til gode. Innen hematologi er det rikelig med muligheter for å drive med forskning, enten deltid eller fulltid, men det krever at man klarer å balansere arbeid, prosjekter og privatliv på en god måte.

Hvis du lett blir sjøsyk eller har problemer med å se blod, kan hematolog være et krevende yrke. Vi ser mye på blod- og benmargsceller i mikroskopet, og tar benmargsprøver der man henter ut flytende benmarg. Det er ikke store mengder, men man må tåle å se blod.

Hva liker du best med jobben din?

– Det er veldig gøy å kunne noe som ikke alle andre kan. Vi gjør høyspesialisert utredning, med blant annet benmargsundersøkelser, tilbyr avansert behandling og kan kurere pasienter som ellers ville hatt kort forventet levetid. Det gir en følelse av å ha en konkret kompetanse som virkelig betyr noe. Det er en jobb der man opplever å kunne gjøre forskjell, både for egne pasienter og for kollegaer som ber om faglige råd.

Noe av det mest fascinerende synes jeg er stamcelletransplantasjoner, der vi erstatter pasientens syke stamceller med friske stamceller fra en donor. Først dreper vi pasientens egne stamceller med cellegift eller stråling, før de får tilført stamceller fra donor som etablerer seg i benmargen og danner et nytt immunforsvar og nye blodceller. Det er som et organ som flyttes fra én person til en annen, og det kan kurere ellers dødelige sykdommer. Når man ser pasienter som gradvis blir friske etter en slik behandling, føles det fantastisk.

Hva liker du minst?

– Tidlig i karrieren går det gjerne helt fint med nattevakter, helger og døgnvakter. Men etter hvert som man får familie og ønsker mer forutsigbarhet, kan det være krevende. Som sykehuslege må man ofte arbeide i høytider som jul og påske, og arbeidstidene kan oppleves som lite fleksible. Selv om vaktene er rettferdig fordelt, er det nok mange som gjerne skulle hatt færre av dem hvis man kunne velge.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er utrolige mange retninger man kan gå innen legeyrket. Man kan jobbe klinisk på sykehus, i primærhelsetjenesten eller i det private, undervise studenter, drive med forskning eller gå inn i administrative roller. Faget utvikler seg enormt, og man blir aldri ferdig utlært. Det er et privilegium å være lege, du har alltid nye muligheter hvis du ønsker å prøve noe nytt.

Hva tjener en hematolog?

– Legeforeningen forhandler minstelønn for legene, og lønnen stiger gradvis etter hvor langt du har kommet i spesialiseringen. I tillegg kommer vakttillegg og eventuelle ekstraoppgaver. Som gruppe er legene godt betalt, men ser man på timelønn, er det ikke nødvendigvis så lukrativt som mange tror. En overlege på sykehus tjener som regel i overkant av 1 000 000 kroner i året eller mer, men det varierer ut ifra arbeidssted, ansiennitet og arbeidsmengde.

Hvordan er sjansene for å få jobb som hematolog?

– Veldig gode. Det er behov for hematologer over hele landet, og faget er i rask utvikling. Nye behandlingsmetoder kommer stadig til, og det gjør at vi trenger flere spesialister. Du skal ikke være redd for å stå uten jobb hvis du velger denne spesialiseringen. Det viktigste er at det er et spennende fagfelt, med flotte pasienter og dyktige kollegaer. Det er aldri kjedelig og det er alltid noe å lære eller noe å gjøre, på godt og vondt.