Hematolog

Øyvind Mikkelsen Ottestad jobber som blodlege på Akershus universitetssykehus.
portrettbilde av hematolog Øyvind. Han har hvit legeuniform og briller.
Øyvind Mikkelsen Ottestad, 38 år
Hematolog/overlege
Akershus universitetssykehus
«Du må like å samarbeide og finne ut hva man skal gjøre med andre, men mye handler om å klare å være selvstendig og ta avgjørelser alene.»
― Øyvind Mikkelsen Ottestad
Intervju:
Jonina Reynisdottir
Publisert: 27.04.2023
«Du må like å samarbeide og finne ut hva man skal gjøre med andre, men mye handler om å klare å være selvstendig og ta avgjørelser alene.»
― Øyvind Mikkelsen Ottestad
«Det er fint å bli kjent med mennesker og se at de går fra å være veldig syke til å bli helt friske, eller til å kunne leve mange år med sykdommen sin. »
― Øyvind Mikkelsen Ottestad

Hvorfor valgte du å bli hematolog?

– Jeg ønsker å hjelpe mennesker og dette er et spennende og variert yrke. Det innebærer både kontakt med pasienter, lesing og fordypning, og samarbeid med andre leger.

Image
En mann i hvit legeuniform sitter ved et skrivebord med to pc-skjermer. Han ser i kamera og smiler.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Vi har en poliklinikk hvor pasienter kommer på dagtid og får behandling, samt en sengepost hvor pasienter kan bli innlagt. Jeg jobber vanligvis en av de stedene.

På morgenen har vi et internt møte. Deretter møter jeg pasienter. Jeg har typisk ansvaret for 7–8 pasienter på sengepost. Jeg begynner med å snakke med de, en halvtime per pasient, for å høre hvordan det går og om de har noen plager. Det er ofte tatt blodprøver på forhånd, så da ser jeg på de. Det kan være at jeg undersøker pasientene også, for eksempel hvis de har lymfeknuter. Vi legger en plan for videre behandling. Underveis skriver jeg notater.

Etter lunsj skriver jeg og planlegger behandlinger. Jeg rekker fem pasienter før lunsj, og etter lunsj tar jeg fem til.

Noen pasienter kommer for å undersøke om de har en blodsykdom. Det kan være at fastlegen fant noe i blodprøven, og har sendt pasienten til oss. Da er det ofte satt av litt mer tid for å møtes, bli kjent og gjøre undersøkelser. For eksempel kan det være at man skal se nærmere på en lymfeknute for å se om det kan være kreftsykdom.

Jeg gjør også benmargsundersøkelse. Da settes det av lengre tid til dette. Når pasienten har fått svar på undersøkelsen, kommer pasienten tilbake til meg og så ser vi på svarene sammen. 

Jeg har vanligvis 3–4 dager på rad med møter med pasienter, og så én kontordag. Den brukes til å skrive, gjøre ting ferdig og undersøke prøver, kanskje med mikroskop.

Noen dager har vi tilsynsfunksjon. Det vil si at leger fra andre avdelinger eller fastleger ringer oss med spørsmål om blodsykdommer. Da sitter man hele dagen og svarer på telefoner.

Hva kreves for å få jobb?

– På videregående velger du studiespesialisering med realfag, som fysikk, kjemi og matte. Man må fylle de kriteriene som er for å studere medisin. Medisinstudiet er et seksårig profesjonsstudium og det kan studeres i Norge eller i utlandet.

Når man har blitt ferdig utdannet lege må man gå turnustjeneste. Deretter spesialiserer man seg innen indremedisin og deretter blodsykdommer. Spesialiseringen tar syv år.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være nysgjerrig, det er kanskje det aller viktigste. Du må også ha en stå på vilje, for å komme i mål med utdanningen, og tåle å jobbe nattevakter.

Du må studere og lese mye. Man må ha det langtidsperspektivet. Du må like å samarbeide, å finne ut hva man skal gjøre med andre, men mye handler om klare å være selvstendig og ta avgjørelser alene.

Hva liker du best med å være hematolog? 

– Det er fint å bli kjent med mennesker og se at de går fra å være veldig syke til å bli helt friske, eller til å kunne leve mange år med sykdommen sin. Hvis en pasient har noe som kan være vanskelig å finne ut av, så er det spennende og motiverende å lete etter svar på hva det kan være. Noen ganger løses det i en gruppe over flere uker. Det er tilfredsstillende å ha klart å finne ut av det.

Hva liker du minst?

– Det kan i perioder være lange dager. I en del andre yrker kan man ta inn vikarer hvis det mangler folk, men det finnes ikke hematologer som kan være vikar. Alle hematologer i Norge jobber fulltid. Det er heller ikke mange andre leger som går arbeidsledige. Hvis det er sykdom blant legene, må alle andre jobbe mer, eller så må man utsette pasientens behandling. Noe behandling kan ikke vente. 

Image
En lege i hvit legeuniform sitter på en stol og ser inn i linsen på et mikroskop som er foran han på bordet.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som hematolog jobber du typisk på et offentlig sykehus. I Norge er det bare én eller to som jobber på privat sykehus. Her på Ahus er vi 15. På noen mindre sykehus i Norge har de ikke hematologer.

Du kan også jobbe i legemiddelbransjen, det er ganske vanlig internasjonalt. Noen går videre og tar doktorgrad, for deretter å forske eller undervise. Flere kombinerer dette med å jobbe på et sykehus.

Hva tjener man som hematolog? 

– Tariffavtalen for en overlege er på 800 000 kroner i året, det er når jobber 37,5 timer per uke. De fleste jobber mer enn det, fordi det er mangel på overleger. Man får også vakttillegg, helgetillegg og tillegg for å være tilgjengelig på telefon for spørsmål på natten.

Hvordan er sjansene for å få jobb som hematolog?

– De er veldig gode i Norge. Det er mangel på hematologer på både de store og små sykehusene.

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin. Dette er et seksårig universitetsstudium.

Finn studier