Helsesekretær

Hvorfor valgte du å bli helsesekretær?

– På videregående gikk jeg tre år på helsesekretær-linja. Jeg syntes det var så spennende, spesielt at man kan gjøre så mye forskjellig. Det var ikke bare å jobbe på sykehus eller på legekontor. Det handler om hva du har lyst å finne på. Det var litt vanskelig fordi det var så mye å velge mellom, så man måtte bare prøve seg frem. På andre året kunne vi velge både helsesekretær og apotektekniker. Det viste seg at som apotektekniker var det vanskelig å få seg jobb, mens som helsekretær var man sikret jobb. Derfor ble det helsesekretær. Jeg har ikke angret siden, og jeg trives godt. Akkurat det året jeg gikk ut var det faktisk vanskelig å få seg jobb på sykehuset, som hadde ansettelsesstopp. Derfor jobbet jeg en annen plass i to år før jeg fikk jobb på sykehuset, og siden har jeg jobbet her.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har faste arbeidstimer, så jeg har fri helger og helligdager. For min del varierer arbeidsdagen veldig, og jeg kan ikke si at jeg har en standard dag på jobben. Som regel sitter jeg foran pc-en på kontoret og har vanlige oppgaver. Men jeg kan få mange spennende oppgaver i løpet av dagen. Jeg kan gjerne begynne på en ting, og så få andre arbeidsoppgaver i løpet av dagen, eller jeg må hjelpe til andre steder.

Jeg jobber ikke som helt vanlig helsesekretær. Som helsesekretær i poliklinikk jobber du mye med henvising og timebøker. Du tar også imot pasienter, hjelper dem kanskje med betaling, tar imot telefoner med oppsett og bytting av timer, og hjelper pasienter som lurer på hvor de skal gå eller hva de skal gjøre. Helsesekretærer jobber med mye forskjellig. Her i poliklinikken jobber vi tredelt og tar imot telefoner, jobber med henvisning og tar imot pasienter. Vi rullerer også, så det er ikke sånn at du jobber kun med en ting. Selv om alle har sine oppgaver, hjelper vi hverandre hvis det trengs. Hvis noen er borte, går jeg ut av mitt kontor, og jobber sammen med de som trenger det.

Hva kreves for å kunne jobbe som helsesekretær?

– Du kan velge å bli helsesekretær når du er 20 år, og når du er 40 omså. Det finnes helsesekretærutdanning på kveldstid, nettbasert, og du kan jobbe ved siden av studiet også. Så det er veldig mange forskjellige måter å bli helsesekretær på. Du kan også velge å gå det medisinske sekretærstudiet.

Du kan også velge å utdanne deg til helsesekretær gjennom videregående skole, som jeg har gjort. I løpet av skoletiden bør man utplasseres både på legekontor og på sykehus. Det er stor forskjell på hvordan man jobber der. Under utdannelsen lærer vi å ta både EKG, blodprøver og sårskift, noe helsesekretærer gjør på et legekontor. Når man jobber på et sykehus, har helsesekretæren gjerne bare kontordelen av jobben. Når man er ferdig med utdanningen, må man søke om autorisasjon som helsesekretær.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer egentlig for alle, men du må være glad i å jobbe med mennesker. Du må like å prate med andre, fordi det er viktig å være i god dialog med både pasienter og de du jobber med. Det passer for noen som liker å vite at det lille du gjør, hjelper en person veldig mye.

I denne jobben bør du dobbeltsjekke og ha god kontroll. Du kan sitte med en oppgave, og plutselig kan det komme noen for å gi deg en beskjed eller spørre om noe. Det kan skje flere ting på en gang, så det er et pluss å kunne gjøre flere ting samtidig. Det må du takle. Taushetsplikt er veldig viktig, og du kan miste autorisasjonen hvis du bryter den. Det er veldig strengt hva du har lov å si. Hvis noen ringer og sier de ringer for en annen, må du få personnummer og vite at personen kan få informasjon. Du må også sjekke at denne personen står som pårørende. Man kan ikke gi ut hva som helst av informasjon.

Som helsesekretær sitter du mye foran pc og snakker i telefon. Hvis du er den typen som ikke liker å sitte i telefon i det hele tatt, så passer ikke dette yrket for deg. Det er heller ikke riktig valg for de som liker å være i bevegelse. Her sitter vi gjerne foran pc-en hele dagen, og det er veldig lite man må bevege seg. Men det er viktig å være litt i bevegelse, ellers kan man bli plaget med vond skulder eller rygg.

Hva liker du best med å være helsesekretær?

– Jeg liker hele yrket egentlig. Det er ikke noe spesifikt jeg kan ta fram. Jeg liker rett og slett jobben min. Jeg vet at jeg har en jobb å gå til, og at jeg har kollegaer som kan hjelpe meg hvis jeg trenger hjelp. Og jeg synes at det er artig å hjelpe andre. Uansett om det er en kollega eller en pasient, så er det givende å kunne hjelpe. Du vet at det du gjør hjelper noen, uansett på hvilken måte. Vi hjelper hverandre som en enhet. Jeg hjelper sykepleiere, leger, og lederen min. Det er godt å vite at når de kommer til deg og spør om noe og du vet svaret, da vet jeg at jeg hjelper dem, og de blir glade for å få hjelp. Det er artig, og det er det som gjør at man har lyst å fortsette å være i yrket.

Hva liker du minst?

– Det er ikke noe som jeg kan si at jeg liker mindre enn andre ting. Hvis jeg ikke hadde likt jobben min, så hadde jeg ikke vært i denne jobben. Da tror jeg at jeg ville funnet meg noe annet å gjøre.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Helsesekretærer jobber ikke bare på legekontor eller sykehus. Man kan jobbe på helsestasjoner og på NAV. Du kan ta videreutdanning og ta Helseadministrasjon og Helsekommunikasjon. Du kan også bli lederstøtte eller bli kontorleder og ha ansvaret for hele kontoret.

Hva tjener man som helsesekretær?

– Det kommer an på hvor mange års ansiennitet du har. Gjennomsnittslønna ligger på litt over 470 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som helsesekretær?

– Det er store sjanser for å få seg jobb. Det finnes mange muligheter, så det handler bare om hvor du har lyst til å jobbe og hva du har lyst å jobbe med. Det er store forskjeller mellom jobbsteder. Du kan jobbe på et legekontor eller en helsestasjon. Bare på et sykehus er det stor forskjell på om du jobber på en avdeling eller ved poliklinikk. Det er bare å søke og prøve seg frem.