Helsesekretær

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg jobbet mange år innen demensomsorg, og så var det en venninne som spurte tilfeldig om vi ikke skulle prøve noe nytt. Så da meldte vi oss på som privatister og fikk plukket ut hvilken fag vi trengte for å bli helsesekretær. Vi gikk så på skole for å ta opp igjen fag vi manglet, og studerte mye selv. Så meldte vi oss opp på eksamen for å bli helsesekretær. Vi hadde så skriftlig eksamen og en praktisk prøve. 

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi er seks sekretærer på jobb hver dag, og vi rullerer hver uke på hver stasjon. Hvis jeg sitter på arkiv, starter dagen med å svare SMS-er. Vi har time-på-dagen bestilling, noe som betyr at legene starter med nesten tom timebok og så er det vår oppgave å fylle den opp. Da sitter vi, tre helsesekretærer, å jobber ut ifra en liste. Vi legger også inn reseptbestilling, for å hjelpe legene. Da må de godkjenne de og skrive de ut. Så må vi skanne inn epikriser som kommer inn i posten eller elektronisk. Vi hjelper også legene med å etterlyse papirer. Det går mye i papirarbeid, ringing og skriving. 

Hvis du sitter i luken, så skal du i all hovedsak ta imot og svare på spørsmål fra dem som kommer til luken og de som ringer til legesenteret. Hvis noen for eksempel gjøre en blodprøve, så setter vi de inn i systemet. Det ringer stort sett hele dagen – noe dager mer enn andre. Det går mest i å svare på telefoner og SMS-er på begynnelsen av dagen, og så tar arkivet over ansvaret for SMS-ene etter klokken halv ni. Da skal man nesten kun håndtere de som kommer til skranken og de som ringer til legesenteret. Du skal da svare på spørsmål, sette opp timer og lignende.

Hvis det kommer inn en skade, så er det den helsesekretæren som er på skiftestua, som tar hånd om de. Der er vi en uke om gangen. Noen pasienter har faste sårskift, fordi de for eksempel har kroniske sår eller en skade som har oppstått som trenger skifte på. Vi gjør sårbehandlingen, og så kaller vi inn legene ved behov. De er ofte inne å kontrollerer og vurdere, og så er det vi som utfører skiftet. Vi assisterer også når de fjerner føflekker og lignende. Vi gjør utrolig mye interessant og får utdelt mye ansvar på min arbeidsplass. 

Hvis ambulansen kommer inn, kanskje med noen som har vært utsatt for et fall for eksempel, så kan vi bistå å ta imot pasienten. Da må vi kanskje ta en innkomststatus på blodtrykk, blodsukker og lignende. Det kan være greit å gjøre før legen kommer, så de kan enklere gjøre en vurdering. Vi bor i en relativt liten kommune, så hvis ambulansen er borte, så kan det hende legene må ta utrykkinger, og da kan vi måtte bistå. Kanskje vi må hjelpe å behandle noen som har hatt hjertestans, epileptisk anfall, fall, slag og lignende. Jeg vet ikke om dette er vanlig for alle helsesekretærer, men på dette legekontoret får vi være med på mye. Vi har mye kursing, så vi får lært og vært med på mye. Vi har et veldig godt samarbeid og godt miljø her. Det er utrolig gøy!

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må ha utdanning som helsesekretær, som man får igjennom tre år på videregående skole. Deretter må man søke om å få autorisasjon som helsesekretær, det gjør man digitalt, tror jeg. Man kan også være uten, man da har man ikke samme rettigheter.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Man bør ikke være redd for blod, infeksjoner og skader. Noen skader kan pulsere, sprute blod og så kan det også komme inn for eksempel en avkappet finger. Du må tørre å ta på folk og ta ansvar. Det står alltid en lege bak en medisinsk avgjørelse, så du skal ikke bestemme slike ting på egen hånd, men du må likevel ta mye ansvar. Du må kunne holde deg rolig i en hektisk hverdag.

Image

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at det er en hektisk hverdag. Du har en ramme på hva du skal gjøre gjennom en dag, men det er likevel mye uventet som kan dukke opp. Det kan komme opp akutte skader. Når det står på som mest på jobb og det har kommet inn akutte skader, så blir man utrolig skjerpet og man føler på mye adrenalin. Det liker jeg, det synes jeg er gøy.

Vi er også et veldig bra team med godt arbeidsmiljø. Noen er veldig god på noe, og andre er god på noe annet. Vi hjelper hverandre mye. Jeg liker også at vi rullerer på arbeidsoppgavene og stasjonene våre. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Egentlig trives jeg så godt at jeg ikke har noe negativt å si. Jeg har aldri gruet meg til å gå på jobb som helsesekretær.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det er litt klisje å si at du må like å jobbe med mennesker, men det er utrolig viktig som helsesekretær. Du må like å føle deg nyttig ved å hjelpe andre. Noen ganger trenger pasienter bare en liten prat eller et klapp på skuldra. Dessuten hjelper du også legene ved å lette deres arbeidsmengde. Det er viktig å ville jobbe i team, og ikke foretrekke å kjøre solo. Du må se viktigheten i å følge prosedyrer og retningslinjer. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jo jobbe som helsesekretær på poliklinikk, sykehus, psykiatri og sykeheim. Du kan være helsesekretær på mange plasser. Du kan også bli koordinator innen helse, altså at du jobber mest administrativt og mindre med sårbehandling og direkte pasientarbeid. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg er ikke så opptatt av lønn og jeg ikke sikker på hva startlønn er, men når du har ti års ansiennitet skal du få 450 000 kroner i året. Så kan du også få lokale forhandlinger hvis du for eksempel er med i fagforeninger.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– De tror jeg er gode. I alle fall her i Vestnes i Møre og Romsdal. Vi mangler vikarer. Jeg tror det er et generasjonsskifte som gjør at det er behov for flere helsesekretærer. Vi kommer til å trenge flere helsearbeidere i de neste tiårene, tror jeg.