Helsefagarbeider

Tidligere baker Ole Petter fikk en ny start i livet etter at han omskolerte seg og ble helsefagarbeider. – Jobben gir meg livskvalitet, sier han.
Ole Petter Reiersen har fått en ny yrkesstart som helsefagarbeider.
Ole-Petter Reiersen, 38 år
Helsefagarbeider
Sarpsborg kommune
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Du bør ha et sterkt ønske om å kunne hjelpe og være interessert i kropp, sinn, sykdommer og diagnoser.»
― Ole-Petter Reiersen
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 20.12.2021
«Du bør ha et sterkt ønske om å kunne hjelpe og være interessert i kropp, sinn, sykdommer og diagnoser.»
― Ole-Petter Reiersen
«En helsefagarbeider er en potet i helsevesenet og kan jobbe overalt.»
― Ole-Petter Reiersen

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg startet som baker i mine foreldres bakeri. Det var kun nattarbeid og da jeg og min samboer fikk barn nummer to ble det lite søvn og krevende å stå i jobben. Jeg har alltid likt å hjelpe andre, og ved en tilfeldighet oppdaget jeg prosjektet «menn i helse». Det var en kjempemulighet til gratis utdanning, og tok to og et halvt år fra begynnelsen til ferdig fagbrev.

Jeg har med en god og glad følelse når jeg går fra jobb. Det hadde jeg ikke som baker. Baking er derimot ikke glemt. Jeg baker med mine demenspasienter og duften av kardemomme og nybakte boller er i noen tilfeller en mirakelmedisin. Demenspasientene finner ro i minner fra fortiden.

Image
Ole Petter Reiersens jobb er å bidra til en god hverdag for pasientene.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hverdagen består i å skape trygghet og tillit mellom pleier og pasient. Jeg er på en avdeling med tolv pasienter med langtkommen demens. Jeg jobber turnus kveld, dag og hver tredje helg. Det første som skjer når jeg kommer på jobb er å få rapport av avtroppende team. Har noen for eksempel blitt syke, lei seg, opprørt eller utagerende. For pasientene er institusjonen deres hjem, og vi legger opp deres hverdag etter hvordan de har det. De står opp og legger seg når de ønsker. Pasientene går for egen maskin, men de er fullstendig pleietrengende og trenger hjelp til mat, personlig hygiene og alt mulig annet.

Vi har søkelys på å forebygge uro og smerter. Det vil blant annet si at vi ikke snakker høyt, ser pasienten i øynene, tenker på kroppsspråket, viser tydelig empati og sympati for å vise at vi forstår hvor de er i deres øyeblikk. 

Vi gjør ulike aktiviteter som øker tryggheten til pasientene. Mange av oss helsefagarbeidere kan noe – som kan brukes til å skape mer ro i den epoken pasienten husker. Det er alt fra sang og musikk til baking eller snekring. Vi går turer, baker, synger, sykler på en spesiallaget elsykkel, leser, lager ting til de forskjellige høytidene og mye mer.

De med langtkommen demens har svekket evne til å tenke logisk, lever ofte med smerter og mange mister språket. Å observere og gjenkjenne symptomer for at de skal få best mulig behandling og livskvalitet, er en viktig del av min jobb. Vi jobber tverrfaglig og er sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. Vi samarbeider med fotterapeut, tannlege, lege, kokker og renholdere. Kort sagt, alle de som ivaretar pasientens personlige behov. Vårt felles mål er å gjøre pasientenes dager så gode som overhodet mulig.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg ble med på et prosjekt med menn og helse i samarbeid med NAV, staten og andre aktører. Vg1 og vg2 er komprimert til ett år under navnet helsefag. Menn i helse finner praksisplasser gjennom hele utdanningen, også i lærlingperioden. Jeg sparte ett og et halvt år på å være med i prosjektet, som er for menn mellom 22 og 60 år.

Den vanlige veien er vg1 og vg2 helsefag og toåring lærlingtid i bedrift. 

Det kreves gode holdninger, og det er viktig å være ydmyk, ha respekt og forståelse for alle, uansett bakgrunn.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Utålmodige mennesker kan glemme dette yrket. Du må være i stand til å sette deg inn i andres situasjon og forstå de som er sårbare. Det kommer godt med å være i god form. Jeg bruker hele kroppen og det kan være tunge løft. Mange pasienter sliter psykisk, og du bør være i vater med deg selv. Det er krevende å jobbe med psykisk syke. Liker du ikke å gi av deg selv, passer dette dårlig. Selv var jeg utrolig skeptisk til å bytte min første bleie. I dag er det helt naturlig.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Den godfølelsen jobben min gir. Jeg bidrar til pasientenes livskvalitet og det gir meg en god følelse.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Når jeg ikke klarer å roe utagerende pasienter. Jeg får ikke gjort nok, og det gjør vondt.

Image
Ole Petter på tur med en av sine pasienter.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Hvis du ikke føler at du er tilfreds med jobben din og at den ikke gir noe mening, så vil jeg anbefale dette yrket. Det gir mitt liv mening å kunne hjelpe andre. Du bør ha et sterkt ønske om å kunne hjelpe og være interessert i kropp, sinn, sykdommer og diagnoser.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En helsefagarbeider er en potet i helsevesenet og kan jobbe overalt. Sykehjem, bofellesskap, helsehus, i hjemmetjenesten, på hjem, i hjemmesykepleie, på sykehus, som personlig assistent og i og med rus og psykiatri.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tjener 460 000 kroner i året med alle tillegg.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg fikk tilbud om to fulle stillinger etter fagbrev. Uten fagbrev er det gjerne vikariater og vanskelig å få faste stillinger.

Tilhørende utdanninger

Helsearbeiderfag

Du lærer å gi omsorg, grunnleggende sykepleie og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenesten.

Finn studier