Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg begynte å jobbe innenfor reiseliv. Jeg er opprinnelig fra Selje, som ligger i Sogn og Fjordane. Når man bor slik til, blir det sånn at man kanskje kan gjøre lurt i å tilpasse utdanning og jobb etter området man bor i.

Da jeg jobbet i reiselivsbransjen gjorde jeg mye forskjellig. Jeg jobbet som markedssjef på et av de store hotellene i Geiranger, og gikk videre som daglig leder i et lokalt selskap som blant annet fortsatt driver med sightseeingbåter og håndterer logistikk og distribusjon av passasjerer i sjøområdet. Vi organiserte også aktiviteter og utflukter for passasjerene om bord på cruiseskipene som kom inn, for å nevne noe. Noen av oppgavene i sjøområdet utførte jeg på oppdrag for Stranda kommune. Når kommunen da bestemte seg for å opprette et eget havnedistrikt, som det den gang het, søkte jeg på stillingen og fikk jobben.

Jeg valgte dette yrket fordi jobben var ledig, jeg hadde erfaring fra reiselivsbransjen og at jeg ikke er redd for å ta nye utfordringer. Jeg er ganske god på logistikk og drift. Også blir jeg veldig engasjert i det jeg holder på med. Sånn sett er ikke avstanden mellom reiseliv og det man jobber med i havna så forferdelig stor.

Image
Lenke
Privat
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Akkurat nå har vi covid-situasjonen å ta hensyn til, som er såpass alvorlig at vi har nedbemannet. Dermed er hverdagen nå ekstra utfordrende og krevende. Vi skal berge det vi har, skape noe nytt og legge til rette for inntjening for både oss selv og annet næringsliv når dette nå er over. Vi har gått fra en omsetning på 40 millioner til omtrent null.

Men – la oss ta for oss et normalår. Arbeidsdagen varierer ut ifra sesong. På denne tiden, vinterhalvåret, ville jeg mest sannsynlig vært ute på rederibesøk. Ellers jobber jeg med saksbehandling, årsregnskap og årsmeldinger. Man må kunne litt om alt. Man skal forholde seg til forvaltning og regelverk, forhandle med politikere og jobbe med ulike deler av næringslivet. Vi jobber med utvikling av nettsiden vår og informasjonsformidling ut til samarbeidspartnere, rederikunder og agenter. I forkant av sommersesongen skal vi ansette ganske mange medarbeidere, tilrettelegge arbeidsoppgaver og rutiner. Vi er i utgangspunktet tre heltidsansatte, men i hovedsesongen, 1. april til 1. november, sysselsetter vi cirka 20–25 personer totalt sett.

Sjøområdet er ganske stort, da det omfatter Stranda, Hellesylt og Geiranger. Vi har ansvar for å drifte kaiene og havneområdet på alle tre destinasjonene. En del av min hverdag omhandler også vedlikehold av kaianleggene. I vinter har vi oppgradert Hellesylt kai i forhold til ny fendring på kaia. Vi snakker til tider også om grunnboring, prosjektering, saksbehandling og innhenting av anbud, når det kommer til arbeidsoppgaver som havnesjef. I en normal situasjon er hverdagen ganske så allsidig!

En annen del av jobben er å ta imot skip. To av våre kaier tar imot internasjonal trafikk. Som regel går skipene til den ene havna, for så å gå videre til den andre. Jeg er en del av driften i en normal hverdag. Når det kommer helt nye skip får vi ta på oss finstasen for å gå om bord, og det er en ekstra bonus. De fleste som kommer hit på besøk er betatt av folkene og naturen, og er veldig glade og takknemlige for å få komme.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tenker at man må ha en god porsjon med selvinnsikt. Man må være god på logistikk, like å jobbe med mennesker og være engasjert. Man må kunne litt om økonomi, saksbehandling og å jobbe i den politiske labyrinten.

Jeg tok bedriftsøkonomutdanning ved BI. Det er en allsidig utdanning, hvor man i tillegg er inne på både jus, organisasjon- og personalhåndtering. Noen kommuner mener en ingeniørutdanning er viktig for en slik stilling. Andre setter maritim utdanning, jus, bedriftsøkonomi eller IT som et kriteria. Jeg tenker at en god kombinasjon er en fordel. I hvert fall i utkanter med en liten bedrift, som ikke har tilgang på kompetanse slik som i større havner.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål. Hvis man ikke kan språk eller liker å jobbe med mennesker, kan det være utfordrende å jobbe i en havn. Tålmodighet bør man ha, men samtidig bør man være bestemt. Som i alle andre yrker blir også her grensene prøvd og regelverk utfordret, så man må nok være rimelig bestemt og besluttsom.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det aller kjekkeste med yrket mitt er at det er stor aktivitet når det er aktivitet. Det er et pulserende miljø vi jobber i. En gang i året reiser vi på rederibesøk, hvor vi besøker kundene våre i utlandet. Det synes jeg er veldig hyggelig. I et normalår er vi kanskje en tur i Europa, da vi ofte besøker rederi i England og Tyskland. Noen rederigrupper har også kontor i USA.

Som havnesjef lærer man mye hele tiden. Man må stadig sette seg inn i nye ting. Det synes jeg er veldig spennende. Jeg tenker at det kan være lett å stivne i en jobb, og da trenger man utfordringer. Akkurat nå, i disse tider, er det mange utfordringer som venter på oss, for eksempel i forhold til nullutslipp, miljøkrav og særreguleringer for området. Det kan være fortvilende av og til, men heldigvis har jeg et godt apparat rundt meg – et godt styre og noen å sparre med. Det kollegiale mellom havnene er noe jeg liker og setter pris på. Man kan ringe til en annen havnesjef eller noen i drift, for å diskutere seg igjennom felles utfordringer, slik at man kommer seg videre. Det er i hvert fall ikke kjedelig på jobb som havnesjef!

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker å ha kontroll over situasjonen. Det kan være en del av hverdagen at noe uforutsett oppstår. For eksempel kan det være en oljelekkasje, sterk vind eller andre uforutsette hendelser, som gjør at et skip ikke kan bli liggende i havna. Sånne ting liker jeg dårlig, men man må bare håndtere det.

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært deilig med sammenhengende sommerferie. Man jobber gjennom sommeren, og ofte er det lange dager, men det blir til slutt en livsstil. Trafikken og driften er stor på denne tiden av året, så heldigvis kan man være mye ute.

Image
Lenke
Privat
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg tenker at en som skal jobbe som havnesjef må kunne litt om alt, bør være god på relasjonsbygging, være bestemt og ha gjennomføringsevne.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mulighetene innenfor yrket er mange! Å jobbe med reiseliv, offentlig forvaltning, skipsagentur eller i et rederi er eksempler på muligheter.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er litt forskjellig. Noen havnevesen legger opp lønningene etter kommunens regulativ eller eiernes regulativ. Andre har individuelle lønnsforhandlinger. Som regel har alle havnevesen sitt eget styre med egne vedtekter, det har i alle fall vi og alle rundt oss her i området. På mindre plasser har man kanskje andre system. Den høyst betalende havnesjefen jeg vet om har omtrent 1,5 millioner kroner i lønn. Andre kan ha 600 000 kroner. Jeg ligger midt imellom. Min lønn er per nå på cirka 800 000 kroner.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Sjansene for å få jobb er nok store på sikt. Norske Havner har rundt 60 medlemmer. Deriblant er bare 5–6 havnesjefer kvinner. Uansett hvilke yrke man søker seg til i dag, tror jeg du må være fremoverlent, by på deg selv og vise at man har vært aktiv på flere områder. Det er forskjell på havner og hvilke kriterier de stiller. I små havner, som vår, så må man nok belage seg på å holde på med litt av hvert.

Tekst:
Aleksandra Olsen
Det kan være en del av hverdagen at noe uforutsett oppstår. For eksempel kan det være en oljelekkasje, sterk vind eller andre uforutsette hendelser, som gjør at et skip ikke kan bli liggende i havna.
Jeg tenker at en som skal jobbe som havnesjef må kunne litt om alt, bør være god på relasjonsbygging, være bestemt og ha gjennomføringsevne.