Havnesjef
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Å bli havnesjef var ikke et valg for meg, men en stilling jeg fikk fordi jeg hadde den rette bakgrunnen. Da jeg ble havnesjef for 23 år siden, var det en aura av autoritet rundt jobben og den gangen var stillingstittelen «havnefogd».
I dag har glansen falmet, og daglig leder er en mer passende tittel på stillingen. Jeg stammer fra generasjoner med sjøfolk, og for meg var det ikke snakk om å ta noe annet enn en maritim utdanning – det hadde jo slekten min drevet med bestandig!
Jeg ble marineoffiser og økonom, og har jobbet i ulike roller i den maritime bransjen. Jeg har jobbet som sjømann, jobbet i NHO og i rederier. Jobben som havnesjef var en forlengelse av alt annet jeg har gjort og jeg er veldig glad jeg fikk sjansen. Vi er kun seksti havnesjefer i landet som samarbeider og konkurrerer på godt og vondt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Det er et komplisert spørsmål fordi jobben omfatter store områder, som ankomster, avganger, politikk, ledere og cirka 450 personer som jobber i havnerelaterte stillinger. Det vanlige er at nesten alle dager starter her på kontoret i et koselig lite trehus med utsikt over deler av havna.
Jeg er både ute og inne, en del på reise, i mange møter og har masse kontorarbeid. Her på huset er vi fire personer som leder økonomi, teknisk, miljø, markedsføring og drift. Vi starter alltid mandag morgen med et ledergruppemøte der vi planlegger uken. Ute i havna har vi folk med ansvar for drift, teknisk vedlikehold av kaier, kraner, anlegg og mye annet utstyr.
På mange måter fungerer havna som en flyplass. Herfra fraktes gods og mennesker til og fra havner i Europa, før reisen fortsetter til resten av Norge eller ut i verden. Grunnen til at jeg sammenligner havna med en flyplass, er fordi Larvik havn fungerer som et transittområde for videre reise.
Min overordnende oppgave er å sørge for en god utvikling av havneområdene som støtter både skipsfarten og regionens næringsliv. Et godt eksempel på utvikling er at vi endelig har blitt 100 % intermodale. Det betyr at vi om noen måneder har en jernbane direkte fra havna, som skaper en sømløs transport av gods mellom havna og jernbanen. Et sidespor på 560 meter sørger for mindre utslipp fra tungtransport og bidrar sterkt til en god og grønn utvikling.
I jobben som havnesjef må jeg være i dialog med politikere, havnestyret og andre interessenter. Vi eies av kommunen og hvert kvartal har jeg for eksempel møte med ordføreren for å sette meg inn i nye saker som kommer til behandling.
Jeg bruker mye tid sammen med markedssjefen for å sikre et stabilt godsgrunnlag og faste skipsanløp. Å opprettholde tillit til brukerne våre, som for eksempel er flere containerlinjer og daglige ferjeavganger til Danmark, er viktig for oss. Vi er selvfinansiert og må klare oss selv.
Andre ting jeg jobber med er for eksempel terrorsikring (ISPS) som jeg følger nøye opp. I tillegg er det farvannssaker som for eksempel fartsgrenser på sjøen og ikke minst miljøspørsmål som har tatt veldig mye tid. Det dreier seg om landsstrøm for skip og jernbanen som er viktig for å ha blitt ISO 14001 – sertifisert. Det betyr kort sagt å drive bærekraftig og miljøvennlig.
En ny oppgave er å ha ansvar for driften av Stavern Gjestehavn. Det er en av landets største lystbåthavner og det betyr mange forberedelser i forkant av sommersesongen.
Jeg deltar på seminarer og er med i relevante prosjekter for å holde oss i front når det gjelder transport og havneutvikling.
Hva kreves for å kunne jobbe som havnesjef?
– Som leder må du være bestemt på noen ting, men fleksibel på andre. Det er mange som har økonomiske interesser i havnen, som for eksempel rederier, vareeiere, politikere og offentlige myndigheter, pluss alle de som tar del i verdiskapingen. Du må være både sjef og diplomat.
Tidligere var det nærmest en forutsetning å ha nautisk bakgrunn som skipsfører eller styrmann. Slik er det ikke lenger, heldigvis. Man må derimot ha interesse for – og kompetanse innen maritim næring, i tillegg til transport og logistikk. Dessuten er økonomiutdanning et must, slik det er for de fleste daglige ledere.
Det er som med andre lederstillinger i næringslivet. Man kommer langt med relevant utdanning og erfaring, i tillegg til en god dose interesse for bransjen.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Som sagt bør man ha interesse for, og relevant kompetanse om den maritime næringen, transport og logistikk. Folk som er relevante for lederstillinger i næringslivet er også populære som havnesjefer. Da tenker jeg på jurister, økonomer og ingeniører, eller de som meg – med utdanning fra Sjøkrigsskolen.
Jeg vil vel si at det passer mindre bra hvis man ikke har interesse for å lede, jobbe med mennesker, politikk, næringsliv og skipsfart. Man må på mange måter ha mange sammenfallende interesser for å passe som havnesjef.
Hva liker du best med å være havnesjef?
– Å få være med å påvirke, utvikle og utforme havna og havnebyen. Å gjøre havna til et moderne, effektivt transportknutepunkt. Jeg trives med gode kollegaer, både i selskapet og i havnemiljøet, også er det fantastisk å få jobbe med skip og skipsfart. Det har alltid interessert meg.
Hva liker du minst?
– Kommunale prosesser.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Historisk sett har det vært sånn at å bli havnesjef er oftest siste trinn på karrierestigen. Selv var jeg en ung havnesjef for 23 år siden, men i dag blir de stadig yngre. Ønsker man andre utfordringer så kan det være i politikken, i rederier eller for eksempel i reiselivet.
Hva kan man forvente i lønn som havnesjef?
– Litt i overkant av en million kroner i året i de største havnene.
Hvordan er sjansene for å få jobb som havnesjef?
– Havnedirektør i en stor norsk havn er en attraktiv stilling og det er ofte mange kvalifiserte søkere. Det er ikke flere havnesjefer enn det er havner og det er i overkant av 60. Har du de rette kvalifikasjonene og personlige egenskapene, ja da er det muligheter når det blir en ledig stilling.
