Håndvever

Hvorfor valgte du å bli håndvever?

– Jeg valgte å bli håndvever fordi det gir meg muligheten til å drive eget firma og få jobbe med noe jeg brenner for, en annerledes tekstilproduksjon. Som ung så jeg ikke så mange muligheter som håndvever og startet på et årskurs i tekstil fordi jeg var interessert i mote og tekstilhåndverk. Den utdannelsen viste seg være for kunstnerisk for meg, og det tok noen år før jeg litt tilfeldig begynte på en studie i folkekunst ved USN på Rauland med tekstil som verkstedfag.

Der lærte jeg å lage et stoff fra bunnen av, spinne, veve, sy, brodere, farge og formgi. Veving, med blandingen av det tekniske og skapende passet meg midt i blinken. Jeg ble på Rauland i seks år og tok en master i tradisjonskunst. I ettertid har jeg vært på rett sted til rett tid og vært åpen for de mulighetene jeg har fått. Jeg har hatt flaks på bunadsmarkedet og overtok kunder etter en annen håndvever som flyttet utenlands. Selv om jeg bor i Sverige, har jeg min største kundekrets i Norge. 

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Som regel setter jeg meg rett i vevstolen om morgenen og vever noen timer av gangen. Jeg vever mye bunadsstoffer og jobber nesten utelukkende med bestillingsoppdrag. Det er lønnsomt og passer bra for meg. I dag forbereder jeg et digitalt kurs i bindingslære. Det er et teoretisk kurs om hvordan strukturen i et vevd stoff er oppbygd, altså hvordan trådene veves sammen, og hvordan dette henger sammen med hva slags vevstol man har. Jeg driver omtrent halve tiden med kurs og utdanning, og resten av tiden vever jeg. For meg er det en fin balanse, fordi det er tøft for kroppen å gjøre like bevegelser hver dag og kursene gir jobben en sosial side som er viktig. 

Når jeg begynner på et oppdrag må jeg først lese og forstå oppskriften, deretter regner jeg ut hvor mye garn jeg trenger, bestiller fra leverandører og noen ganger lager jeg en prøve. Det er mye som skal skje før jeg kan begynne å veve.

Først gjør jeg vevstolen klar. Jeg lager en renning, det er trådene som ligger horisontalt i vevstolen. Den er gjerne minst 20 meter, har mer enn 2000 tråder og består av flere kilo garn. Deretter sveiper jeg på, det vil si at jeg drar renningen på garnbommen i vevstolen. Siden hovler jeg trådene på skaft ved å følge bildemønsteret og knyter fram. Etter dette sitter jeg under vevstolen og knyter sammen skaft og trøer. Det er dette som er utgangspunktet for mønsteret. Først da kan jeg begynne å veve.

Å produsere en meter stoff kan ta alt fra to timer til to dager, avhengig av kompleksiteten på mønster og materiale. Før jeg sender arbeidet til kunden må jeg også klippe ned og feste tråder. Kundene er systuer som syr bunader. Jeg jobber stort sett med naturmaterialene ull, lin og bomull. 

I og med at jeg jobber alene har jeg også andre oppgaver. Det innebærer å vedlikeholde utstyret, reparere når det trengs, holde det rent på verkstedet, føre regnskap og fakturere kunder. 
Parallelt driver jeg med kurs. Jeg arrangerer ikke egne kurs, men jeg lager kursinnhold og blir leid inn som kurslærer. På lørdag hadde jeg et spennende kurs om plantefarging. Jeg er fortsatt på Rauland en gang iblant og holder kurs, både for nybegynnere og de som skal ta fagbrev.   

Hva kreves for å kunne jobbe som håndvever? 

– For å kunne jobbe som håndvever trenger man en form for opplæring. Noen tar fagbrev i håndvev og det gir yrkesstolthet og kunnskap. Selv har jeg tatt en bachelor i folkekunst og en master i tradisjonskunst med tekstil som verkstedfag. Jeg er spesielt interessert i historiene rundt håndverket og jeg har flere gamle vevstoler og vevsredskaper som er over 100 år gamle, disse fungerer like bra i dag! 

Det kreves også at du er glad i å skape, har et godt fargesyn og interesse for tekstiler, design og mote. Du bør også være god på problemløsing, flink med hendene, være nøyaktig og ha et øye for kvalitet. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som har en egen drivkraft, som vil jobbe selvstendig og være sin egen sjef, og som trives med å skape. Det finnes mange spennende muligheter for den som er åpen og arbeidsvillig. 

Det er en fysisk krevende jobb med mange arbeidsmoment som sliter på kroppen, særlig hender og rygg er utsatt. Yrket passer ikke for de som vil ha økonomisk forutsigbarhet, med mindre man er fast ansatt og de jobbene er få. Det dreier seg ofte om å ta de oppdragene man får, være litt utholdende og dra nytte av erfaringer og nettverk. Man må trives i sitt eget selskap for å drive som meg.

Det passer ikke for allergikere, selv om munnbind og støvsuger kan hjelpe.

Hva liker du best med å være håndvever? 

– Å kunne skape tekstiler som jeg vet noen vil bli glad i, som kan gå i arv og ha et langt liv, gir meg mye. Jeg får ny kunnskap hver dag. Den lagres både i hodet og i hendene og gir meg et perspektiv på vår historie og vår samtid. Det gir helt enkelt mening. 

Hva liker du minst? 

– Jeg kan ha for mange jobber samtidig og har ingen som kan steppe inn som vikar om jeg blir syk eller må være hjemme med syke barn. Derfor er det lett å havne bakpå og iblant må jeg jobbe på kvelden. Ting tar alltid mer tid enn jeg tror og det å sjonglere mellom barn, kurs og vev i travle perioder er ikke alltid lett. 

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mulig å bli tekstillærer. Man kan også jobbe i handel og tekstilindustrien som del av et større designteam, og på industrielle veverier. En annen retning er innenfor museer med vedlikehold, restaurering, veve kopier og konservering av tekstiler. Man kan også veve kirkelige tekstiler og gjøre vedlikehold av disse. Eller man kan drive som tekstilkunstner med for eksempel offentlige utsmykninger. 

Hva kan man forvente i lønn som håndvever?

– Jeg tjener omtrent 310 000 kroner i året. Da har jeg delvis barselpermisjon og bor i Sverige som har et lavere lønnsnivå enn Norge. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som håndvever?

– Jeg får flere oppdrag enn jeg kan utføre så jeg tror det er gode muligheter til å starte for seg selv. Derimot er det små sjanser for å bli ansatt hos noen andre.