Gynekolog

Hvorfor valgte du å bli gynekolog?

– Jeg hadde interesse for naturfag på gymnaset, og så etter et allsidig realfagsyrke. Jeg vurderte blant annet ingeniør, tannlege og farmasøyt. Det var litt tilfeldig at jeg startet på medisinstudiet.

Å velge legespesialisering tok tid. I utgangspunktet ville jeg bli psykiater, og jeg jobbet to somre på psykiatrisk avdeling som student. Det viste seg å ikke være slik jeg hadde sett for meg. 

Under turnustjenesten oppdaget jeg at jeg trivdes godt på kirurgisk avdeling. Som kirurg jobber man med hendene og løser problemer der og da, samtidig som man møter og snakker med pasienter. Gynekologi er et kirurgisk fag. 

Tilfeldigvis fikk jeg jobb som gynekolog etter turnus, men det kunne like gjerne ha blitt innenfor et av de andre kirurgiske fagene. Gynfaget har en fin bredde – man får være med på fødsler, utføre utredninger og operere.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber med gynekologiske operasjoner, og har videreutdanning innen urogynekologi. En vanlig arbeidsuke består av to til tre dager med operasjoner og to til tre dager med konsultasjoner på poliklinikken. På poliklinikken møter jeg pasienter som kommer til utredning eller oppfølging etter kirurgisk behandling. 

Tidligere jobbet jeg på Ullevål universitetssykehus, hvor jeg også hadde vakter og postarbeid på avdelingen. Nå jobber jeg i det private helseforetaket Aleris, der jeg kun har dagjobbing med hovedvekt på operasjoner.

Jeg utfører et bredt spekter av operasjoner, blant annet for å rette opp fødselsskader som urinlekkasje og fremfall, samt behandle blødningsforstyrrelser. Jeg fjerner cyster fra eggstokkene, behandler celleforandringer på livmorhalsen og utfører andre mindre inngrep. Da jeg jobbet som fødselslege, var jeg med på å forløse barn som ikke kunne fødes på vanlig måte, som ved keisersnitt eller vakuumforløsing.

På poliklinikken møter jeg rundt ti til tolv pasienter hver dag, med hver konsultasjon på omtrent 30 minutter. Pasientene kommer med ulike plager som infertilitet, blødning, overgangsalder, fremfall eller lekkasje. Jeg vurderer om det er behov for kirurgisk behandling. Jobben min er å ivareta kvinnehelse fra første menstruasjon til godt inn i alderdommen – jeg møter kvinner i alle livsfaser.

Hva kreves for å kunne jobbe som gynekolog?

– For å bli gynekolog må du først ta en seksårig medisinsk grunnutdanning. Etter dette er det obligatorisk turnustjeneste i ett og et halvt år, som gjelder for alle leger. Når du har blitt lege, velger du spesialisering. Spesialiseringen fungerer som en slags lærlingtid, der du følger lærekrav, og tildeles oppgaver innen din spesialisering. Spesialiseringen tar vanligvis seks til åtte år, og er betalt arbeid.

Hvem passer dette yrket for, hvem passer det ikke for? 

– Som gynekolog må du takle akutte situasjoner som krever at du holder hodet kaldt og handler raskt. Fødsler kan være dramatisk. Du vil ha mye pasientkontakt, så det er en fordel å like mennesker og kommunisere godt.

Kirurgiske fag er blodige. Du må kunne tåle blod. Du må også tåle en stor arbeidsmengde, særlig hvis du jobber vakter. 

Hva liker du best med å være gynekolog?

– Gynekologi er et sammensatt fag. Man får lov til å operere og møte pasienter i ulike faser av livet. Personlig liker jeg å operere, det er den delen av yrket mitt jeg liker best.

Hva liker du minst?

– Det som kan være vanskelig, er å ta gode vurderinger, for eksempel avgjøre om man skal operere, eller ikke operere. Når jeg jobbet på sykehus måtte jeg håndtere akutte situasjoner, som fødsler. Noen avgjørelser må tas fort og de kan ha betydning for både mor og barn.

Image

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– Etter spesialiseringen kan du velge om du vil jobbe på en sykehusavdeling, som allmenn-gynekolog med offentlig avtale, hvor du har polikliniske konsultasjoner og fungerer som en gyn-fastlege, eller om du vil jobbe på et privat sykehus med operasjoner. Noen velger også å jobbe innen farmasi for å utvikle gyn-medisin, eller starter privat praksis.

Hva tjener man som gynekolog?

– Lønnen avhenger av om du jobber i offentlig eller privat sektor. I offentlig sektor følger man tariff. Da har en lege med spesialisering 950 000 kroner i året. Med vakter og utvidet arbeidstid er lønnen rundt 1.4 million. I privat sektor er det et større lønnsspekter.

Hvordan er sjansene for å få jobb som gynekolog?

– Veldig gode. Det er stort behov for gynekologer i Norge, og dette gjelder mange legespesialiseringer. Det har vært utfordrende å rekruttere nok folk de siste årene. Innen gynekologi er det mange som snart går av med pensjon.