Gynekolog

Hvorfor valgte du å bli gynekolog? 

– Det falt naturlig for meg å jobbe med helse og omsorg. Foreldrene mine jobbet ikke innen helse selv men de fikk meg til å se at det er et område som åpner mange dører, og der valgmulighetene er mange. Da jeg gikk på videregående var jeg interessert i realfag, og jeg likte å fordype meg i biologi. Forplantningslære var en favoritt, og det var naturlig for meg å studere medisin og etter hvert gynekologi. Jeg studerte medisin ved universitetet i København, og etter turnustjeneste spesialiserte jeg meg i kvinnesykdommer og fødselshjelp.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber ved en privat fertilitetsklinikk, der vi hjelper par som ønsker å bli gravide. Arbeidsdagen min er fra klokka 8.00 til 16.00. Jeg er også innom klinikken noen ettermiddager og helger hvis jeg skal utføre inngrep som ikke kan vente. 

Dagen starter med et morgenmøte med de som jobber her. I tillegg til gynekologer har vi embryologer, som jobber på laboratoriet, sykepleiere, en fertilitetscoach, og koordinatorer som legger opp dagene våre. Sammen går vi gjennom gårsdagens behandlinger, resultater, hvem som skal ha egguttak, og hvem som skal ha tilbakeføring av befruktet egg for å bli gravid. Vi diskuterer og planlegger dagen.

Etter møtet går jeg på kontoret, forbereder meg til egguttak, og tar imot pasienter. Jeg informerer dem om hva som skal skje, mulige komplikasjoner, og hva de kan forvente av resultat. Så går vi inn på laboratoriet, der egguttaket skjer etter at mannen har levert en sædprøve. Det tar gjerne fra 15 til 30 minutter, og når det er fullført skal alt dokumenteres i journal. 

Videre på dagen har jeg flere konsultasjoner med pasienter. Noen kommer på utredning, der pasienten har fått behandling tidligere som ikke har lyktes, mens andre kommer for første gang. Vi ser på kvinnens og mannens helsehistorikk, tar ultralyd av forplantningsorganer, blodprøver, sædprøve, og hvis vi finner noe som gjør at vi må undersøke mer så gjør vi det. Sammen med paret legger vi opp en plan for et behandlingsopplegg og videre oppfølging.

Hva kreves for å kunne jobbe som gynekolog? 

– Etter medisinstudiet er du først lege i spesialisering, og gjennomfører et LIS 1- forløp. For å bli gynekolog går du videre i 5,5 år som lege i spesialisering i kvinnesykdommer og fødselshjelp, med et halvt år med sideutdannelse innen kirurgi. Underveis går du gjennom en prosedyreliste, undervisning og kursing, og du mottar veiledning hele veien.

I spesialiseringen går du også gjennom de ulike undergruppene av gynekologi. Du kan spesialisere deg innen fertilitet, fødselshjelp, fostermedisin, generell gynekologi, gynekologisk kreft og urologi. Gynekologi er veldig bredt, og det er et av de største fagområdene innen medisin. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Du må like å jobbe med hendene, være praktisk anlagt og ha god finmotorikk. Det er små marginer når vi gjør egguttak for eksempel, og det krever presise bevegelser. Gynekologi og fertilitet er modningsfag, og med tiden tilegner du deg lærdom.

Du må ha en viss fysisk form, siden du går mye og bruker kroppen gjennom dagen. Du må også kunne tåle litt stress, og holde roen og tenke klart slik at du handler etter retningslinjene og takler utfordringer når de oppstår.

Du må tåle en ganske høy arbeidsbelastning. Det er viktig å være robust og tåle tøffe situasjoner. Som fertilitetslege skal du møte kvinner og par i deres verste og beste øyeblikk. Derfor er det viktig å være god på kommunikasjon, og ha evne til å vise omsorg og være til stede i menneskers liv.

Hva liker du best med å være gynekolog? 

– Du får være med på en reise med de som prøver å få barn, og du kan bidra til å skape et liv. Det gir meg en uendelig glede å kunne bidra til at et ufrivillig barnløst par lykkes med å få et svært etterlengtet barn. I dag er 1 av 8 par ufrivillig barnløse, og behovet er stort for å ha leger som kan bidra til å hjelpe til her. Det er et utrolig meningsfylt yrke, og det er flott å kunne være med på de sterkeste, mest intense og vakre øyeblikket i andres liv. 

Hva liker du minst? 

– Det er de gangene vi ikke kan hjelpe, og et par ikke oppnår å bli gravide. Det er dessverre en del av livet at ikke alle får barn, og det er tungt for de som må akseptere det. Derfor er det viktig å være en person som er empatisk, som liker å jobbe tett med mennesker. Du må være i stand til å følge opp og være omsorgsfull når pasienter har det vanskelig. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En gynekolog kan jobbe ved sykehus, som privatpraktiserende gynekolog, og ved private klinikker. Du kan jobbe for Leger uten grenser, som feltlege og gynekolog. Det er også mulig å jobbe i akademia, med undervisning og forskning. 

Hva kan man forvente i lønn som gynekolog?

– Minstelønn for en gynekolog på sykehus, inkludert vakttillegg, er litt over en million kroner i året. Når du jobber privat tjener du mer enn ved et sykehus. Hvor mye du tjener kommer an på hvor du jobber og hvor mye du jobber.

Hvordan er sjansene for å få jobb som gynekolog? 

– Det er mangel på gynekologer, så det er et stort behov. Hvis du velger denne retningen vil jeg si at du er sikret jobb. Jeg tror også det blir et stort behov for fertilitetsleger fremover. Bioteknologiloven har åpnet for flere behandlingsmuligheter, og vi kan hjelpe enslige og likekjønnede, og det er også åpnet for donoregg. Det betyr at det vil være mulig å hjelpe enda flere, og derfor behov for flere gynekologer som jobber med dette.