Hege Lundring tar ultralyd av en pasient.

YrkesintervjuGynekolog favoritt ikon

– Jeg føler jeg lykkes når pasienten tar opp viktige problemstillinger de ellers synes er vanskelig å snakke om, sier Hege Lundring.

Hege Lundring
47 år
Gynekolog
Spesialistsenteret for Kvinner på Jessheim

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Hvorfor jeg valgte å bli lege er antagelig en kombinasjon av at moren min var sykepleier og at jeg som ungdom drev mye med idrett. Jeg var veldig opptatt av hvordan kroppen fungerte og hvordan skader og sykdom kunne unngås. Dette økte interessen min for legeyrket og jeg utdannet meg til lege. Valget av spesialitet var mer tilfeldig, og sånn er det for mange leger.

Fagområdet gynekologi er bredt, og pasientene kan både være unge og gamle. Det er et praktisk fagområde. Jeg kommer veldig nær pasientene. Jeg jobbet lenge med sykehusledelse, men savnet pasientene og valgte å gå tilbake til legeyrket. Jeg liker den gode følelsen av at jeg kan hjelpe og gi trygghet gjennom menneskekontakt.

img_7951-001.jpg

Hege Lundring undersøker en pasient med ultralyd.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber for Spesialistsenteret for Kvinne, r som er et senter med fokus på kvinnesykdommer og svangerskap. At pasientene skal føle trygghet i forhold til egen kvinnehelse er viktig hos både friske og syke kvinner, og ikke minst under svangerskapet. Problemstillingene er svært ulike og pasientene er fra veldig unge til 80 år.

Vanlige plager er menstruasjon, magesmerter, prevensjon, graviditet, ufrivillig barnløshet og kreft. Jeg jobber også med dem som er alvorlig syke og å fortelle om kritisk sykdom kan være tungt.

De aller fleste gravide har med partneren sin og det er ofte tett dialog med begge. Når de ikke blir gravide er det oftest tettest dialog med selve pasienten. Ultralyd er et veldig viktig for gynekologer, både for gravide og ikke gravide. Vi bruker det på alle pasienter. Det er et fantastisk hjelpemiddel.

I løpet av en dag har jeg cirka 15 pasienter. Samtidig er det mange telefonsamtaler med svar på prøver og mye annet. Mye av jobben min består i å snakke med mennesker i alle aldre.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg studerte medisin i Tyskland og hadde turnustjeneste i Oslo. Jeg bestemte meg for å bli gynekolog. Jeg tok en videreutdanning i master og management på BI og ble klinikksjef på A-hus. I den perioden var jeg lenger unna legeyrket, og savnet pasientkontakten og valgte derfor å jobbe som lege igjen. Nå er jeg tilbake som gynekolog ved Spesialistsenteret for Kvinner, en privat praksis på Jessheim.

For å bli gynekolog må du først bli lege og deretter spesialiseres til gynekolog. Det kan ta fem-seks år. Du må jobbe ett år på kirurgisk avdeling og resten på en gynekologisk avdeling på et sykehus. Du samler erfaring ved operasjoner og konsultasjoner for å bli godkjent. Under spesialisering har du tett dialog med en overlege som er gynekolog. Vedkommende er en mentor, veileder og følger deg opp gjennom spesialiseringen. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det kan være et vanskelig yrke hvis du har fysiske handikap, da kan andre legespesialister tilrettelegges bedre. Vaktene på et sykehus med nattevakter og mye gåing passer dessverre dårlig hvis du har fysiske utfordringer.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Den gode følelsen av at jeg kan hjelpe noen. At jeg gir trygghet gjennom menneskekontakt og at jeg jobber med et praktisk yrke.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Når jeg føler at jeg ikke får gitt den hjelpen jeg ønsker, så er det ikke noe god følelse.

img_7950-001.jpg

Hege Lundring studerer bildet hun får opp på ultralydskjermen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må like å jobbe med folk, snakke med mennesker og like et praktisk arbeid. Gynekologi er et type håndverk. Du må ikke være redd for å være ytterst intim med pasientene eller å snakke om ting som er veldig personlige. Å komme seg gjennom medisinstudiet er en milepæl. Deretter må du velge spesialisering på et område du vet du kommer til å like å jobbe med.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber på sykehus, på gynekologiske avdelinger og kvinneklinikker. En gynekolog kan også bli en ekspert innenfor spesialiteten. Noen gynekologer jobber mest med fødsler, andre med operasjoner eller kreft. Medisin utvikler seg fort og ingen kan følge med på alt hele tiden. Gynekologer kan starte som privatpraktiserende, via det offentlige eller helt privat. Du kan reise ut med for eksempel Leger uten grenser.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lege i spesialisering som jobber på sykehus tjener mellom 650 000 til 850 000. Som ferdig gynekolog ligger lønnen rundt en million. I det privat kan man tjene litt mer.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg kjenner ingen arbeidsledige gynekologer. Mange unge leger tenker at Oslo er den eneste muligheten, men er du gynekolog er det mange steder i landet hvor det har bruk for deg.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Du må ikke være redd for å være ytterst intim med pasientene eller å snakke om ting som er veldig personlige.
    • Det beste er at jeg gir trygghet gjennom menneskekontakt og at jeg jobber med et praktisk yrke.

Yrkesbeskrivelser