Gravør

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er tredje generasjon som har dette yrket. Jeg har alltid vært god i håndarbeid, og med min familiebakgrunn føltes det nokså naturlig å skulle bli gravør. Når det er sagt så ble jeg ikke gravør med en gang. Det er få gravører i Norge, så jeg hadde ikke lyst til å bli en del av yrkesgruppen med en gang. Etter å ha jobbet med andre ting, foreslo familien min at jeg kunne prøve gravøryrket, og da sa jeg ja takk. Jeg avla svenneprøve i 1997.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har mitt eget verksted, og siden jeg driver for meg selv, bestemmer jeg hva jeg skal gjøre, hvor mange oppdrag jeg tar og når jeg skal jobbe. Arbeidsdagen min starter med at jeg ser igjennom arbeidsoppdrag og planlegger dagen min. Ofte planlegger jeg dagen eller uken før, hva jeg skal gjøre basert på prioritering av oppdrag. Gjennom dagen får jeg også nye kundehenvendelser som jeg må håndtere. Når jeg gjør kundeoppdrag prøver jeg å gjøre ett om gangen, helt til jeg fullfører det. Slik unngår jeg forvirringer og feil fra min side. Dersom jeg får noen spørsmål angående et oppdrag, kan det være jeg tar kontakt med kunden. 

Når jeg gjør et oppdrag, må jeg ofte tegne det som skal graveres på gjenstanden. Dette kan være tekst, tegninger eller bilder som skal på krus, tallerken, gafler, skjeer, serviettringer, smykker, ringer og lignende. Noen ganger er det også premier. Som gravør jobber du med å gravere i metall. I tillegg til metall, graverer jeg også i glass – men det er det ikke alle gravører som gjør. 

Hvis jeg skal gravere et navn i en ring, for eksempel, så skal den ofte graveres innvendig – og ikke utenpå. Da bruker jeg et verktøy som heter arbeidsstikkel, som er en stålstang som er slipt med litt ulik utseende i tuppen. Gjennom en trekule på tuppen av stanga, skyver du ut metallet i ringen med håndkraft, noe som vil gjøre at man kan skrive navnet i ringen. 

Det som skal tegnes eller skrives inn krever ofte veldig delikat arbeid. De siste årene har det vært mye etterspørsel etter å tegne familievåpen i gjenstander. Familievåpen har ingenting med våpen å gjøre, det er et familiesymbol. Slike type symboler består av ørsmå detaljer. Da må man jobbe sakte, men sikkert og være veldig nøyaktig.

Kundene jeg har er ofte kunstnerbutikker, gullsmeder, firmaer og privatpersoner. Jeg har i liten grad gjort reklame. Oppdragsmengden har jeg bygget meg opp til over flere år. Hvis man skulle startet i dag, tror jeg man bør være ivrig i sosiale medier, slik at man kan bygge seg opp et navn.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Hvis man skal ta et fagbrev skal man vanligvis gå på videregående i to år og så være lærling i to år. Gravørfaget er derimot et særløpsfag. For å bli det må man gå ett år på en relevant videregående linje og så være lærling i tre år. Den videregående linjen man skal gå på for å bli gravør er tegning, form og farge.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Egentlig passer dette yrket for veldig mange, men du bør ha godt syn og god formsans. Du må også være villig til å øve mye. Som gravør jobber vi ikke i noe stor grad med giftige kjemikalier. Vi jobber ikke med nikkel, så det er ikke problematisk å ha nikkelallergi.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker best er smått håndverk, og det vi holder på med er veldig smått. Jeg liker også å styre min egen hverdag. Jeg kan bestemme når jeg skal jobbe og hvor mye jeg skal jobbe. Jeg kan også jobbe opp ekstra i forkant, slik at jeg kan ta fri over lengre perioder. Før var det mange gravører og man jobbet tett med hverandre på et verksted, men nå jobber de fleste alene. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan til tider være forferdelig vanskelig. Arbeidsmengden varierer etter sesong. Når alle andre har fridager i mai, er det ikke gitt at jeg kan ta fri. Jeg må jobbe ut ifra oppdragsmengden. De fleste oppdragene mine kommer rundt høytider og på sommeren. Da skal folk ha bryllup-, bursdags- og dåpsgaver. Jeg synes det er litt kjedelig å jobbe mye når andre har ferie.

Jeg synes også det er utfordrende når en feil skjer, for eksempel at en ripe dukker opp på en verdigjenstand. Man risikerer å skade andres ting, og de kan ha høy økonomisk- og emosjonell verdi. Man må være forsiktig og ta sitt arbeid på alvor.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det krever veldig mye konsentrasjon, og jeg ville anbefalt jobben til de som klarer å holde konsentrasjonen over tid. Noen ganger kan man sitte i åtte timer hver dag over en lengre tid og jobbe med ørsmå detaljer, hvor man ikke kan gjøre noen feil.

Du må også ha en god del tegnekunnskaper. Hvis du ikke er god på å tegne, må du lære deg det. Det er mest skrift det går i, men det er en form for tegning det også, i alle fall den type skrift vi bruker. Det skal ikke mye til for at det du lager ser merkelig ut. Hvis man skriver inn et navn i en giftering, må det være perfekt. Det er tross alt noe de kanskje skal ha på fingeren resten av livet. Øyet skal ikke henge seg opp i skriften din, så du må ha veldig gode tegne- og skriveferdigheter.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Gullsmeder og gravører samarbeider ofte. Når jeg tok lærlingskolen min, gikk jeg i klasse med gullsmeder. Du kan absolutt bli gullsmed, da du sitter på mye kunnskap om metaller og hvordan de oppfører seg. Jeg tenker også at det er mulig å bli grafisk designer, da du kan mye om oppbyggingen av skrift, design, farge og form. Det er også mulig å jobbe med tatoveringer.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Si det. Du blir ikke ansatt som gravør. Ingen ansetter. Du er helt avhengig av oppdragsmengden. Jeg har holdt på siden -97 og de siste årene har min nettoomsetning ligget på rundt 900 000 kroner. Jeg har jobbet mye i mange år for å komme meg dit. Det er ingen lettjente penger. Du må gjøre oppdragene. 

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg ser ikke bort ifra at det går greit, men du må regne med mye innsats for å opparbeide deg en kundegruppe. Du kan ikke tenke at du skal leve greit av det fra starten av. Mange bruker lasermaskin, det er en stor konkurrent. Brukbart i mye, men slett ikke alt. En lasermaskin koster mange hundre tusen kroner. Hvis jeg skulle startet på nytt, hadde jeg nok gjort det, men nå som jeg er 62 er det ikke vits tenker jeg.