Gravferdskonsulent

– Det finnes ingen generalprøve i mitt yrke. I en begravelse går man går alltid rett på premieren, sier Kristian.
Portrettfoto av en mann ikledd hvit skjorte, svart genser og svart slips som smiler mot kamera. Bak ham ser man toppen av en hvit kiste, og veggen bak ham er hvit.
Kristian Thrana Haugland , 29 år
Gravferdskonsulent
Saga begravelsesbyrå, Oslo
«Folk reagerer veldig forskjellig, og rollen min er å utstråle trygghet og å gjøre veien lettere for de sørgende. »
― Kristian Thrana Haugland
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 07.03.2023
«Folk reagerer veldig forskjellig, og rollen min er å utstråle trygghet og å gjøre veien lettere for de sørgende. »
― Kristian Thrana Haugland
«Vi lever i et multikulturelt samfunn og jeg har måttet lære meg mange forskjellige religioners seremonier.»
― Kristian Thrana Haugland

 Hvorfor valgte du å bli gravferdskonsulent?

– Jeg er født og oppvokst med dette yrket. Bestefaren min startet begravelsesbyrå, moren min tok over, og jeg er tredje generasjon. Det er en spesiell jobb og jeg får mange spørsmål når jeg sier hva jeg gjør. Folks reaksjoner er som oftest; Er det ikke veldig trist å jobbe med dette? Huff jeg kunne aldri gjort det du gjør. Jo da, tenker jeg. Det kunne du gjort. Vi er tilpasningsdyktige og å jobbe med de døde er også en vanesak. Selv tenkte jeg på mange andre yrker før jeg bestemte meg. Jeg skannet Utdanning.no og tenkte; pilot, politi, eller hvorfor ikke ambulansefagarbeider? Jeg landet som gravferdskonsulent og det er ikke trist. Å kunne hjelpe andre i en tung tid passer meg veldig bra.

Image
En mann kledd i svart står foran underdelen av en hvit kiste. Han ser ned i kisten. Bildet er tatt innendørs, veggene er hvite.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg vet aldri hvordan dagen vil bli. Plutselig ringer telefonen og alt jeg har planlagt å gjøre blir lagt på vent. Noen trenger meg. Familien til avdøde ringer og forteller om dødsfallet. Mange sier det er første gang de er borte i et dødsfall og vet ikke hvordan de skal forholde seg til situasjonen. En begravelse er sjelden planlagt. Jeg kondolerer og ber om informasjon om avdøde. Vi lever i et multikulturelt samfunn og jeg har måttet lære meg mange forskjellige religioners seremonier.

Noen ganger må vi hente vedkommende med en gang. Er de i kjølelager på sykehus eller sykehjem har vi mer tid. Jeg avtaler å møte familien for å gå gjennom det seremonielle. Det er mange ulike former og trosretninger. Samtalen er viktig for å gjøre seremonien verdig og personlig. Folk reagerer veldig forskjellig, og rollen min er å utstråle trygghet og å gjøre veien lettere for de sørgende. De trenger ikke lenger å tenke på det praktiske. Det gjør jeg.

Vi er alltid minst to og tar med alt utstyr og pynter lokalet et par timer før seremonien. Det er alt fra blomster, lys, kandelabre, vaser til katafalk (den kisten står på). Vi har laget programmer i forhold til hvor mange mennesker familien tror kommer. Vi har hentet avdøde, stelt og lagt i kiste valgt av familien og bringer til seremonistedet. På forhånd er alle instanser som for eksempel prest, Iman, musikk og blomster bestilt og bekreftet. Den nærmeste familien kommer litt før de andre. De må få litt tid for seg selv med båren. Når de er klare, åpnes dørene.

Etter seremonien kjører vi avdøde enten til krematoriet eller gravsted. Gravlegges vedkommende på gravlund er vi også med ute ved graven. Der er min jobb avsluttet, og dagen i morgen vet jeg lite om.

Hva kreves for å kunne jobbe som gravferdskonsulent? 

– Det kreves mye empati, struktur og trygghet. Per i dag er det ingen formell utdanning, men interne kurs gjennom hovedorganisasjonen Virke.

Det som virkelig kreves er å være rett type person. Det er ingen fasit for hvordan man skal være, men å kunne møte alle typer mennesker i sorg, krever kanskje litt mot.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg møter mange skjebner og kan ikke ta med meg deres sorg hjem. Selv er jeg oppvokst i bransjen og vet lite om hvordan nye gravferdskonsulenter opplever dette. Det er en balansegang. Jeg skal ikke bli så garvet at sorgen ikke går inn på meg. Da tror jeg at jeg gjør en dårligere jobb. Mitt største ønske er at hvert eneste oppdrag blir perfekt. Jeg må kunne leve med både stress og press.

Det passer ikke for de som ikke er strukturerte og ikke er presise med tanke på tid. Man er aldri for sent ute og sånn er det! Det er ingen jobb for de som ønsker en ni til fire- jobb. Dødsfall skjer når som helst på døgnet og vi har 24-timers vakter.

Hva liker du best med å være gravferdskonsulent? 

– Å møte pårørende og få de til å føle seg ivaretatt og være i trygge hender. Det koster mye av deg å være gravferdskonsulent. Familier kan ringe deg på kvelder selv om du ikke har vakt, og jeg tar jo selvfølgelig alltid telefonen. Takknemligheten jeg får igjen, gjør alt verdt det.

Hva liker du minst?

– Min jobb føles tyngre når dødsfallet er unaturlig.

Image
En mann kledd i svart sitter ved et bord med ryggen til kamera. En annen mann kledd i svart står ved bordet og holder i brosjyren. Begge ser ned i brosjyren. Bak dem er står det gravstøtter på en hylle.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Selv er jeg daglig leder her og de aller fleste jobber for begravelsesbyrå. Man kan også ta kurs for å bli gravferdstaler, eller eventuelt starte for seg selv etter en del erfaring.

Hva tjener man som gravferdskonsulent?

– Med vaktordninger et sted mellom 500 000 til 550 000 kroner i året. Med mange vakter er det mulighet for å tjene mer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som gravferdskonsulent?

– Det er få stillinger utlyst. De som begynner i bransjen, blir gjerne på livstid.

Jeg anbefaler å søke byråer for å være tilkallingsvakt, å få en fot innenfor yrket for lettere å få fast jobb ved senere anledninger.