Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært glad i metall av alle slag. På veien til barnehagen gikk jeg med en liten magnet på en tråd for å fiske etter jern- og stålbiter som skulle i metallsamlingen min hjemme. Men jeg fikk aldri muligheten til å lære noe metallsløyd.

Til tross for min metallinteresse studerte jeg for å bli musikk-, kunst- og håndverkslærer. Ved siden av studiene hadde jeg en jobb i posten. En dag skulle jeg levere en liten, men kjempetung pakke til et gjørtlerverksted. Jeg ble bergtatt av det som møtte meg da jeg kom inn, og da eieren sa han lette etter en arvtaker, tok jeg meg fri fra posten i to uker for å se om jeg kunne trives i yrket. Det gjorde jeg, og etter fire og et halvt år på en rekke ulike verksteder kunne jeg omsider kalle meg gjørtler.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hvis ting hadde gått min vei jeg ville jeg hatt mitt eget verksted nå. På litt sikt vil jeg kunne leve ut drømmen om et skikkelig gjørtlerverksted som bruker gamle metoder på en ny og høyteknologisk måte. Dette er et gammelt yrke og oppført på listen over små og verneverdige håndverksfag. Yrket oppsto en gang i middelalderen, men mennesket har støpt i metall i tusenvis av år.

Kundene ber for eksempel om detaljer til interiør. Det kan være dørhåndtak, lysestaker og lysekroner til en kirke, eller noe maritimt som bokstaver, klokker og verftsplakett til skip. Ellers kan det være en kunstner som ønsker seg noen bronsekopier av sin nyeste skulptur, eller et museum som ønsker replikaer av bronse- og vikingfunn for å selge til besøkende.

Når jeg får en bestilling skisserer jeg tegninger og lager en modell i for eksempel tre, plast eller gips. Så bruker jeg modellen til å lage et avtrykk i sand, smelter metallet, og tømmer det i sandformen. Når det er nedkjølt går jeg over støpegodset og bearbeider det så det blir perfekt. Det betyr å dreie, frese, slipe, polere, og eventuelt også lakkere og montere. Sanden blir også silt, bearbeidet og brukt på nytt. Sandstøpingen er en sentral del av fagets historie og gjør det til et tradisjonshåndverk.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det vanlige utdanningsløpet er Vg1, Design og håndverk og tre års lære i bedrift. Selv gikk jeg musikklinjen på videregående og har ikke det tradisjonelle utdanningsløpet. Derfor gikk jeg som lærling i fire og et halvt år. Det var opplæringskontoret og kompetansesenteret ’Tradisjonshåndverk’ (tidligere Kulturringen, en del av Museene i Akershus) som sørget for lønn, og at jeg fikk alle fagene jeg trengte. De bisto også med å skaffe lærlingplass på et damplokomotivmuseum i Sørumsand, et klokkestøperi i Tønsberg og en siste lærlingplass på et verksted i Danmark.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Yrket som jeg ble kjent med det var et tøft fysisk fag. Men med mer moderne teknologi kan det gi mindre fysiske utfordringer. Kraner kan benyttes til tunge løft og god ventilasjon kan gi bedre arbeidsmiljø. Til tross for gode HMS forhold må du forvente å alltid bruke verneutstyr.

Vil du jobbe som gjørtler bør du være kreativ og ha god formsans, og kunne visualisere prosessen fra begynnelse til slutt. Du må kunne leve med en viss økonomisk usikkerhet. Det skal litt til å få faste oppdrag.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg elsker selve støpeprosessen. Det er en urgammel magi som for meg føles hypnotiserende. Det er en transformasjon fra en klump med skrap til noe formfullt og vakkert.

Som gjørtler kan jeg bruke gamle ting og lage noe helt identisk, eller transformere det til noe helt nytt. Yrket dreier seg mye om å gi nytt liv til game objekter. Kobber er det ultimate grønne materialet og kan brukes om igjen og om igjen. Det er noe med den uendeligheten som tiltrekker meg.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er mye støy og støv. Det tok meg litt tid å bli vant til det. Det er et vanskelig yrke å leve av. Du må finne en nisje med faste kunder. Det er på mange måter et glemt yrke i Norge og nytenking kan bidra til å gjøre faget mer levende. 

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Kreativitet og nysgjerrighet har vært min største drivkraft. Jeg har vært på mange verksteder og lært om ulike ideer. Er du åpen for å lære og kombinere kunnskapen med ny teknologi så har faget en framtid. Jeg har ingen intensjon om å drive et gjørtlerverksted som i middelalderen. Du må tenke ut nye løsninger med alt teknologien har å tilby. Å ha en lidenskapelig tilnærming til yrket er ikke dumt. Det kommer godt med å være en idealist og ikke tenke i millioner av korner.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe i industri som for eksempel dreier, støper eller sveiser. Selv har jeg søkt flere jobber, men har ikke sveisesertifikat, kan heller ikke jobbe som CNC-operatør eller i fag som krever egne fagbrev . Det er muligheter med å starte for seg selv eller på museum som formidler av levende historie med å lære bort faget. Det finnes kanskje også mulighet til å dele mekanisk verksted med andre håndverkere. Kollektivverksted som hjelper deg til å spare penger på maskiner og drift.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er alt fra under 50 000 i året til et par millioner. Det er umulig å gi en årslønn i dette faget. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg ser for meg en mulighet til å jobbe med restaurering av offentlige bygg og skulpturer, på samme måte som noen steinhuggere, snekkere og andre restaureringsteknikere er ansatt av museer og universiteter. I dag blir mye messing og bronse sendt ut av landet for restaurering. Men det er neppe noen som har en ledig heltidsstilling til en gjørtler!

Yrket dreier seg mye om å gi nytt liv til game objekter.
Det er på mange måter et glemt yrke i Norge og nytenking kan bidra til å gjøre faget mer levende.