Gjørtler
Hvorfor valgte du å bli gjørtler?
– Jeg ville bli gullsmed da jeg gikk på ungdomsskolen, men fikk høre at valget var lite klokt og startet i stedet på en kokkeutdanning. Den ble ikke fullført fordi jeg forsto jeg at det heller var smykker jeg ville arbeide med. Jeg startet på en gullsmedutdanning og åpnet mitt eget verksted. Der drev jeg etter hvert mer og mer med støp av smykker. Gjenstandene ble større, og jeg skled gradvis over i gjørtlerfaget med støp av bruks -og pyntegjenstander.
I dag kombinerer jeg smykkeproduksjon, gjørtlerstøperi og er deltid isbilsjåfør. Jeg har aldri brukt tid på å angre på yrkesvalget, til tross for at jeg på grunn av varierende oppdragsmengder ikke tjener nok med å kun jobbe som gjørtler. Det er et behov for å ha noen gjørtlere i landet, men for å få det til trengs det hjelpetiltak fra det offentlige.
Ordet gjørtler kommer fra det tyske gürtel. Det betyr belte, og faget var en gang å lage beltespenner. Tidligere, omtrent i 1766 var det 26 gjørtlere bare i Gudbrandsdalen. Etter at gjørtlerfaget ble tatt inn igjen i opplæringsplanen er det utdannet noen få gjørtlere i landet, men etter hva jeg vet er det få som jobber med faget. Det er et veldig lite og verneverdig fag som du må være lidenskapelig interessert i for å satse på.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En dag er litt vanskelig å beskrive, det er enklere å fortelle om prosessen fra kundene tar kontakt med meg til en ny del er restaurert eller kopiert. Før jeg kan sette i gang med selve jobben har jeg ofte en omfattende kommunikasjon med kunden, og siden de bor i hele landet må tingen ofte hentes og leveres med posten.
Kunden sender meg en gammel original eller noen ganger kun en tegning. Jeg vurderer originaldelen for å se hva jeg kan gjøre, Det er viktig å ha stor respekt for originaldelen. Får jeg inn en lysekrone fra 1600-tallet må jeg være sikker på at jeg ikke ødelegger noe. Jeg vurderer om jeg kan reparere den eller om det må støpes nye deler. Jeg ønsker alltid å beholde så mye som mulig av originalen. Den delen jeg får tilsendt er ofte i dårlig stand og må tilbakeføres til hvordan den engang var for at jeg skal kunne bruke den som støpemodell. Når modellen er klargjort, bruker jeg den til å lage en sandform.
Å støpe i sand er selve fundamentet i gjørtlerfaget. Det er en engangsform som ødelegges etter støpningen. Jeg smelter metallet i en smelteovn til rundt tusen grader og så tømmer jeg det flytende metallet ned i sandformen. Det må gå fort for metallet størkner i løpet av få sekunder.
Når metallet er avkjølt ødelegges formen og hvis alt har gått som det skal har jeg råstøp til en ny del. Det er alltid mye etterarbeid fordi alle ujevnheter må fjernes. Så må delen bearbeides på ulike måter, det kan være at de dreies, børes, gjenges, slipes og poleres. Til slutt skal bitene monteres sammen.
Jeg jobber med gult metall, som er messing og andre kopperlegeringer. Eksempler på ting jeg lager er dørvridere, vindushasper og møbelbeslag, samt deler til veterankjøretøy. Jeg har ingen ansatte og lager bare ting jeg kan støpe alene, og det betyr små ting som sjelden er større enn et dørhandtak. En gang iblant lar jeg meg lure til å ta på meg større ting, men det betyr at arbeidsbordet blir for lite, støpekassene for små og smeltediglene ikke er tilpasset. Det ender med kaos og mye ekstrajobb med sand og metall utover gulvet. En dag må jeg lære å si nei. Med få gjørtlere i landet finnes det ingen utstyrsbutikker for gjørtlere, så en stor del av jobben er å lage maskinene og tilpasse annet utstyr jeg trenger.
Fordi faget er så lite, tror ikke folk at det finnes, og det krever mye markedsføring. Jeg må sørge for at både jeg og faget blir oppdaget. Jeg har vært ivrig med hjemmeside og på sosiale medier, og reiser også på ulike messer for å vise at faget eksisterer. Google er blitt en av mine beste venner.
Prissetting er en annen del av jobben. Å vurdere hvor lang tid et prosjekt vil ta, er såpass vanskelig at jeg kan si at jeg nesten alltid bommer. Det er så mange småprosesser som er lett å glemme når jeg skal gi en pris. Jeg veksler mellom å ha altfor mye, og altfor lite å gjøre i perioder. Regningene kommer mer stabilt enn inntektene fra gjørtlerjobben.
Det interessante er at selv om interessen for restaurering er økende blir det ikke automatisk mer arbeid for en gjørtler. Det er tusener av forskjellige modeller av dørvridere og beslag, og når det er snakk om å kopiere en enkelt dørvrider så har jeg ingen konkurranse. Er det stort antall som skal lages så gjøres det gjerne i utlandet. Derfor får jeg kun de små og rare jobbene.
Hva kreves for å kunne jobbe som gjørtler?
– Du må ha en stor interesse for faget og arbeidsprosessene. Selv om faget er smalt, omfatter det mange arbeidsområder. Du må ha stor respekt for historiske originaler og håndverkskunnskap til å vite hvordan de skal behandles. Denne kunnskapen innebærer metallkunnskap, mekanisk kunnskap og kvalitetssans. Å kunne tegne er også en egenskap som kommer godt med.
Utdanningsløpet til fagbrev er Vg1 Design og håndverk og deretter treårig lærlingtid i bedrift.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for kreative personer med allsidig mekanisk interesse, men passer ikke for de som raskt vil tjene mye penger, eller er redde for å bli møkkete. Det er muligheter til å tilpasse et verksted og en produksjon til alt fra bitte små smykker og bunadspenner til dørvridere og deler til veterantog- og biler. Uansett må du være kreativ og allsidig. Det en gjørtler lager og verktøyene vi bruker kan ikke kjøpes i butikk.
Jeg vil nevne at det er en bråkete, skitten jobb og i tillegg er det usikkert økonomisk. Kan du ikke leve med det så er ikke dette noe for deg.
Hva liker du best med å være gjørtler?
– Å støpe noe nytt ut fra flytende, rødglødende og rykende metall på tusen grader har en magi over seg som fascinerer meg.
Hva liker du minst?
– Jeg liker minst at yrket dør ut. Liker ikke at det offentlige ikke hjelper til med å holde faget levende. Vil også nevne at jeg jobber alene, julebordet er ensomt og som nevnt er dette et yrke som er vanskelig å leve av. Støv, røyk og møkk i deler av prosessen er heller ikke noe å juble over.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
Du må selv bestemme hvordan du vil forme yrket. Du kan gjøre det mer høyteknologisk med 3D-skanning av originaler, 3D-printing av modeller og mer moderne støpeprosesser, men tradisjonell sandstøping er raskt og effektivt ved produksjon av små deler.
Hva kan man forvente i lønn som gjørtler?
– Jeg kan ikke svare på det spørsmålet.
Hvordan er sjansene for å få jobb som gjørtler?
– Per i dag er det ingen gjørtlerverksteder som ansetter. Du må skape din egen arbeidsplass.
