Gjenvinningsoperatør

Hvorfor valgte du å bli gjenvinningsoperatør?

– Egentlig var det flere tilfeldigheter som gjorde at jeg havnet her. En kamerat kjente noen og med det fikk jeg sommerjobb på en gjenvinningsstasjon som 17-åring. Jeg var skoletrøtt og veldig klar for å komme meg ut i jobb. Jeg hadde prøvd å jobbe litt på kontor i ferier, men forsto at det passet meg dårlig. Jeg likte det fysiske og det å møte mange mennesker på gjenvinningsstasjonen. Etter videregående ble jeg tilbudt full stilling og takket ja. Den gangen eksisterte ikke fagbrevet. Da det kom, hoppet jeg på. Jeg ville lære mer, og få flere utfordringer og oppgaver. Det er fire år siden jeg tok fagbrevet og i dag er jeg operativ driftsleder.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg drifter en gjenvinningsstasjon sammen med syv medarbeidere. Dagene starter med et morgenmøte i en eller annen form hvor vi gjennomgår status fra gårsdagen. Det går på orden, hendelser og etterheng fra dagen før. I fellesskap bestemmer vi dagens viktigste oppgaver og hvem som skal gjøre hva. Vi har en rutine på å sørge for at stasjonen er strøken når vi åpner portene. Vi låser opp hallene og sjekker at containere og beholdere er klargjort. Det er stor forskjell på dagene. I dag er det stille, men vi har alltid noe vedlikehold og opplæring å drive med. Travle dager er lørdag og mandag. I sommerhalvåret er hver dag hektisk. Nordmenn elsker å pusse opp og kjøpe ting. Dette var et populært sted under pandemien og vi hadde en eventyrlig vekst med lange køer for å levere ting og tang.

Selv om kundene står for leveringen av avfallet selv, står vi ansatte for å veilede og ta imot betaling. Veiledningen er viktig, kommer det for eksempel et batteri i til behandlingsanlegget, så kan det ta fyr i avfallskverna. Ellers tar vi kun betalt for restavfall, og en sekk koster 90 kroner. Vi sier kunder, selv om ikke alle er betalende. De parkerer ved oppstillingsplassene ut ifra hvilken type avfall de har. Vi har et stadig større antall avfallstyper og nå har vi minst tjue. Det er mye å tenke på og forholde seg til for kundene, og derfor er vi her og hjelper til. De aller fleste kundene er selvgående, og kommer for å kaste de vanlige tingene som trevirke, plast, hageavfall og papp. For å skryte litt må jeg nevne at Vestfold har den suverent høyeste sorteringsgraden i Norge. 

Jeg er både ute og inne, passer på at vi har noen på de vitale stasjonene, og at vi holder oss til planen fra morgenmøtet. Mitt hovedansvar er sikkerheten for både kunder og ansatte. Det vil si at alle har nødvendig verneutstyr og får assistanse når det er en risiko. Jeg hjelper til etter behov. Det kan være med kundebehandling, i hjullasteren eller et annet sted. På hektiske dager kan jeg være ute hele dagen.

Orden er veldig høyt prioritert av alle og en stor del av jobben er å holde stasjonen fin. Andre oppgaver er å kjøre truck eller maskin, bytte ut containere og komprimere avfallet. Et mål på denne stasjonen er at samtlige har kompetanse til å gjøre alle oppgaver, og har de rette sertifikatene som maskin, truck og dokumentert opplæring i farlig avfall.

Mot slutten av dagen har vi en oppsummering. Vi er kun et mottak, avfallet sendes videre til et behandlingsanlegg og vi må bestille transport ut av stasjonen, sørge for at anlegget er klart for morgendagen og låse hallene. Ved siden av mitt daglige arbeid har jeg fått andre utfordrende oppgaver som ansvar for fagopplæring i Gjenvinningsfaget i Vestfold. Jeg vil ydmykt påstå at jeg er ett av flere eksempler på at det er mulig å utvikle seg i denne jobben.

Hva kreves for å kunne jobbe som gjenvinningsoperatør? 

– For å få fagbrev er det to år på skole og to år som lærling. Det er mulig å ta fagbrev på jobb eller gjennom praksiskandidatordningen.

Det er ikke et formelt krav til fagbrev per i dag. På vår stasjon har vi som kompetansemål at alle skal ta fagbrev på sikt.

De søkerne som har sertifikater på ulike maskiner stiller sterkt, og jo flere sertifikater, dess bedre. Det er et krav å kunne kommunisere på norsk og engelsk. Det er ingen krav til fysisk form, men rimelig god fysisk form er absolutt en fordel for å kunne gjøre jobben.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer spesielt for de som liker å jobbe fysisk ute og møte mange mennesker. Å ha en real serviceholdning kommer godt med. Det er en del løft, men de vanlige løftene er ikke tunge, og vi har maskiner til alle tunge ting. Personlig tror jeg det er en ekstra fordel i denne jobben å være stolt av å bidra til bedre miljø.

Det passer dårlig for de som ikke trives med alt jeg har nevnt. Tempoet kan være høyt og det må man også like. Dette er en ute-jobb i all slags vær, men vi har varme klær og hvis vi fryser kan vi kle på oss mer.

Hva liker du best med å være gjenvinningsoperatør? 

– Yrket har gitt meg store muligheter til å utvikle meg.

Hva liker du minst?

– De som har gammeldagse fordommer om jobben på dynga. De er heldigvis få, og de blir stadig færre.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber på avfallsanlegg, gjenvinningsstasjoner, produksjonsanlegg med material- og energigjenvinning, med logistikk eller transport.

En ny type videreutdanning er fagskole for farlig avfall. Det er mange internkurs som gir nye muligheter. Selv har jeg gått på alle de kursene jeg har kommet over.

Hva kan man forvente i lønn som gjenvinningsoperatør?

– En nyutdannet fagarbeider tjener cirka 475 000 kroner i året. Man får tillegg for ulike kompetansebevis.

Hvordan er sjansene for å få jobb som gjenvinningsoperatør?

– Det er gode sjanser. Min vei inn var å begynne som sommervikar og mange begynner med sommerjobb.