Gipsmaker
Hvorfor valgte du å bli gipsmaker?
– Det er et kreativt fag, noe jeg alltid har likt. Jeg liker variasjonen og utfordringene som er i yrket. Man får jobbe med hendene og skape noe man kan se resultatet av i etterkant.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Det kommer an på om jeg er på verkstedet eller om jeg er hos kunden. Hvis jeg er på verkstedet så produserer jeg det kunden har bestilt. Er jeg hos kunden i Oslo, så monterer det jeg har produsert. Det som bestilles aller mest er stukkaturlister (dekorative lister) og rosetter for tak. Jeg får oppdrag fra privatpersoner, bedrifter og staten.
Staten eier mange eldre bygg med stukkatur, gips og ornamenter, og disse trenger å restaureres. Restaurering vil si at man helt eller delvis tilbakefører tilstanden til bygget. Da kan min oppgave være å gjenskape noe. Privatpersoner ønsker ofte å tilbakeføre stukkatur til et hus eller en leilighet som opprinnelig hadde det, men som de kanskje ble nødt til å fjerne under oppussing eller lignende. Noen bygg har helt unik stukkatur, mens andre har stukkaturmønster som går igjen i ulike bydeler eller områder.
For å kunne lage et stukkaturmønster så støper jeg i en silikonform. Jeg har silikonformer for populære mønstre og jeg kan lage nye former. Det meste av min arbeidstid går til formarbeid. Det vil si å lage silikonformer, støpe og modellere. Modelleringen er viktig fordi resultatet skal jo bli pent. Så skal alt tørke, det tar også tid.
Den generelle oppdragsmengden går opp og ned. Når det er stille, så er jeg proaktiv ved å støpe opp lister som jeg vet vil selges senere. Det er ikke så mange gipsmakere i Norge, så vi som jobber med dette pleier å samarbeide. Vi har et tett faglig bånd. Når vi får større oppdrag og trenger hjelp leier vi hverandre inn
Hva kreves for å kunne jobbe som gipsmaker?
– Et fagbrev som gipsmaker. Da tror jeg man går ett år på design og håndverk på videregående, og så er du lærling i en bedrift i tre år.
Det kan være vanskelig å finne lærlingplasser. Vanligvis foregår hele lærlingtiden i én bedrift. Min lærlingtid var i tre bedrifter. Noen av bedriftene gikk konkurs eller ble lagt ned mens jeg var lærling. For min del var dette en bra ting, fordi det ga meg mulighet til å bli kjent med andre i bransjen og utvide nettverket mitt. Jeg fikk også hjelp med å finne lærlingplass. Siden gipsmakeryrket går under betegnelsen “små verneverdige håndverksfag”, så kan man få hjelp fra Opplæringskontoret for små håndverksfag.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Yrket passer til noen som er kreativ, har formsans og er glad i jobbe med hendene. Det er et pluss hvis man er flink å tegne. Dette er en fysisk jobb. Det er tunge løft og detaljarbeid med hendene over hodet. Dessuten står vi ofte høyt oppe, med stillas.
Hvis man ser etter en 8–4 arbeidshverdag og stabil inntekt, så er nok ikke dette jobben man ser etter.
Hva liker du best med å være gipsmaker?
– Det er egentlig det kreative, rett og slett. Jeg liker også det sosiale miljøet rundt og at man aldri blir utlært. Jeg er stadig vekk glad for at jeg valgte dette yrket.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det som er vanskelig er at jobben til tider kan være ustabil arbeids- og inntektsmessig.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
Det finnes ikke mange faste stillinger. Jeg vet at det er en fast ansatt hos en privat bedrift i Oslo og to stillinger på Nidarosdomen. De aller fleste jobber for seg selv, med eget enkeltpersonforetak og tar oppdrag for kunder. Vil man bruke yrket på en annen måte kan man gå mer i kunstretningen, ved å stille ut arbeidet sitt.
Hva kan man forvente i lønn som gipsmaker?
– Jeg tror at en plass mellom 300 000 – 500 000 kroner. Noen år kan være bedre, noen kan være dårligere. De første årene bør man ikke forvente så god inntekt.
Hvordan er sjansene for å få jobb som gipsmaker?
– Totalt er vi rundt 15 gipsmakere i Norge. Det er ikke så mange for et håndverksfag. Noen av de i bransjen er i 60-årene, så vi trenger flere gipsmakere. Det finnes absolutt muligheter for å kunne leve av yrket, så lenge man vil det nok.
For å få oppdrag bør man bo i en av de større byene, byer med tradisjon for stukkatur. Det er mest oppdrag i Oslo.
