Garver
Hvorfor valgte du å bli garver?
– Garveryrket var ikke noe jeg hadde planlagt å hoppe inn i, og jeg jobbet i flere bransjer før jeg endte opp som lærling. IT var utgangspunktet mitt, men jeg jobbet også med dagligvarer på nett og litt annet. Etter hvert bestemte jeg meg for at jeg enten måtte skaffe meg spisskompetanse på noe av det jeg allerede drev med, eller finne på noe helt nytt.
Jeg ønsket å jobbe i en bedrift hvor jeg kunne se produktet. Jeg ville være nær det som ble produsert. Slik endte jeg opp som lærling i garverifaget. Jeg gikk tre år i lære hos ULU of Norway, en garveribedrift i Vågå i Jotunheimen, som garver og behandler skinnene med naturlige metoder og håndkraft.
Da jeg var ferdig med læretiden, ble jeg kontaktet av Norskin. Jeg dro dit på utplassering i to uker, ble værende, og nå har jeg jobbet der i 14 måneder.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Norskin leverer skinn av laks, og det er garvingen av disse jeg sørger for. Skinn av laks er en ressurs som er lite brukt. Som oftest blir det behandlet som et avfallsprodukt og blir kastet. Våre lokale lakseoppdrettere ser også skinnet som en ressurs, og de tilrettelegger for at vår bedrift har tilgang på råvarer fra dem.
Lakseskinn er et spesielt solid materiale, til tross for at det er ganske tynt. Det er virkelig verdt å ta vare på.
Vi er et moderne garveri, og vi er tre stykker som jobber med produksjonen. Jeg overvåker prosessene, og det er ganske mange av dem før et skinn er klart for å sendes ut i verden.
Skinnene vi får inn har fortsatt litt kjøtt på seg, og aller først er å skave dette av. Vi har en maskin som gjør dette, men skinnet må manuelt mates inn, noe jeg og en kollega gjør.
Senere skal skinnet gjennom flere typer bad med kjemikalier, tørking, tromling og mykgjøring. Hva skinnet skal brukes til, avgjør hvilke og hvor mange prosesser det må gjennom.
Vi produserer to produkter, og disse skal gjennom ulike mengder av bad. Vårt ferdigprodukt, læret, kan komme ut i flere ulike kvaliteter, enten fordi jeg har gjort en feil, eller fordi jeg bevisst produserer en bestemt ønsket kvalitet.
Ulike kvaliteter handler ikke om bra eller dårlig lær, men om hva det kan være egnet til. Det handler stort sett om slitestyrke, tykkelse, mykhet og rivestyrke, men også om størrelsen på produktet som skal lages av læret.
Jeg kjenner produktet best, og har mest erfaring med lær, utenom min mentor Edy, som også er engasjert i bedriften. Jeg har kontakt med designere og produsenter om tekniske spørsmål, eller spørsmål om kvalitet og kvantum. Jeg tilpasser farge etter deres ønske, og skinnene leveres med fargebatcher og fargekoder på samme måte som garn. En fargebatch er skinn som er farget i samme produksjon, og fargen kan ha små variasjoner fra produksjon til produksjon. Alle skinn blir levert herfra i batcher som kan spores helt fra yngel hos oppdretteren og videre gjennom hele den prosessen jeg gjør.
Jobben min består mye av dokumentering og overvåkning av prosessene. Norskin som leverandør ønsker å dokumentere hele prosessen til skinnet, fra sjøen til garveriet og til butikken.
Hva kreves for å kunne jobbe som garver?
– Per i dag er det ingen skoler som utdanner garvere. Faget ble lagt ned i 2021, men det er et team som jobber med å få det tilbake.
Det er også flere bedrifter og skoler både i Norge og utlandet som tilbyr kurs innen garving.
Man skal ikke gi opp å jobbe med garving selv om det ikke finnes noe skoletilbud i dag. Har man virkelig lyst, kan man prøve å få jobb hos et av garveriene allikevel. Man lærer mye av å være i arbeid.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Garving er et yrke som passer både for teoretisk og praktisk anlagte folk. Om man ikke er sterk på begge, kan den ene styrken veie opp for den andre. Det viktigste er nok uansett å være kvalitetsbevisst.
Man må være opptatt av å lage et godt produkt av den kvaliteten kunden ønsker. For at produktet skal bli bra, må man være nøye med detaljer. Om man vil jobbe helt tradisjonelt, følger det med mye manuelt arbeid, og da trenger man en kropp som er sterk. I et moderne garveri kreves det mindre fysisk arbeid, men mer kunnskap og interesse for maskinene vi bruker. Yrket passer like godt for alle kjønn.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg liker spesielt å skifte prosesstype, å gå videre med neste prosess. Det er også ekstra stas når skinnet er helt ferdig.
Dessuten er det givende å vite at jeg er med å forvandle et avfallsprodukt til noe som både er varig og vakkert!
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Vi må dokumentere ting som ikke er nødvendig for selve garvingen. Jeg liker å ha kontroll på alt som gjør produksjonen vår bra, men annen dokumentasjon er litt kjedelig.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?
– En garver er praktisk anlagt, nøyaktig, og opptatt av kvalitet. Det er nyttig i mange bransjer. Hvis man har erfaring med industriell garving, har man også erfaring med å håndtere og vedlikeholde maskiner. Det er nyttig erfaring man kan ta med seg inn i andre industriyrker.
Hva kan man forvente i lønn som garver?
– Som teknikker ved et industrielt garveri, vil jeg si man kan tjene under av 500 000 kroner. En del garvere jobber helt tradisjonelt, og også som selvstendig næringsdrivende, og da kan man forvente seg en lavere lønn.
Hvordan er sjansene til å få jobb som garver?
– Trenden for garving i Norge er at flere og flere ser at skinn er en stor ressurs, at den er miljøvennlig og at tilgangen på den er stor. Vi har mange dyr, både husdyr og vilt, og vi har fiskeskinn. Det er enorme mengder skinn som går på dynga i stedet for å bli utnyttet som ressurs. Derfor tror jeg at bransjen vil ha en oppgang, at flere arbeidsplasser blir skapt, og flere ønsker kompetansen til en garver.
Det er ikke uvanlig at både bønder og jegere ønsker å få skinnene garvet, men det er ofte praktisk vanskelig å få organisert garvingen, i alle fall når det er snakk om små kvantum. Dette vil være enklere med flere mindre garverier rundt om i landet.
Jeg har troen på at det er plass til mange flere garvere og garverier, og dessuten tror jeg at flere garverier både gir sunn konkurranse og godt samarbeid. Alle garvere jeg har møtt, har vært veldig åpne og trivelige. Folk i bransjen ønsker seg flere garverier rundt om i landet, og de er flinke til å samarbeide.
For å få folk inn på tanken må vi spre ordet om den enorme tilgangen vi har på råvarer, og at det er miljøvennlig å bruke dem fremfor å kaste dem. Norskin er en bedrift som kan ta imot lærling, og vi håper at flere vil søke seg til yrket.
