Frisør

– Jeg har alltid likt å være kreativ, jobbe med mennesker og se konkrete resultater av det jeg gjør – frisøryrket kombinerer alt dette, sier Thea.
En dame med blondt hår og svart genser. Hun ser rett i kameraet.
Thea Severinsen, 25 år
Frisør
Frisørkollektivet
«Det handler ikke bare om hår, men også om å være til stede, lytte og gi kunden en god opplevelse.»
― Thea Severinsen
Tekst og foto:
Ulrikke Granbakken Narvesen
Publisert: 04.03.2026
«Det handler ikke bare om hår, men også om å være til stede, lytte og gi kunden en god opplevelse.»
― Thea Severinsen
«Å balansere kundens ønsker med faglig ansvar kan være en av de vanskeligste delene av jobben.»
― Thea Severinsen

Hvorfor valgte du å bli frisør?

– Jeg ville bli frisør allerede da jeg var veldig liten. Det har egentlig alltid vært drømmeyrket mitt. Mens mange av vennene mine var usikre på hva de skulle velge videre på skolen, var jeg helt sikker. Jeg visste tidlig at studiespesialiserende ikke var riktig for meg, fordi jeg ønsket et praktisk og kreativt yrke der jeg kunne jobbe med hendene.

Interessen for hår startet tidlig. Allerede i barnehagen klippet vi hverandres lugger, stylet hår og lekte frisør. Jeg syntes det var utrolig gøy å holde på med hår, og den interessen har bare vokst med årene. For meg føltes det derfor helt naturlig å velge frisøryrket da jeg skulle ta utdanning. Det var rett og slett en hobby som utviklet seg til en fremtidig karriere.

Jeg har alltid likt å være kreativ, jobbe med mennesker og se konkrete resultater av det jeg gjør – frisøryrket kombinerer alt dette. Derfor var det et enkelt og riktig valg for meg.

Image
En person med oppsatt hår holder en saks i den ene hånden og en kam i den andre mens hun klipper langt, brunt hår på en kunde. Personen har på seg mørk overdel og står innendørs i en frisørsalong.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag starter som regel klokken 09.00. Da åpner jeg salongen og gjøre klar arbeidsplassen. Det kan innebære å rydde, sette frem rene kapper og håndklær, og sørge for at utstyr er på plass. Salongen skal se innbydende og profesjonell ut før kundene kommer.

Når kundene kommer, starter jeg ofte med å ønske dem velkommen og tilby noe å drikke, som for eksempel kaffe. Det er viktig å skape en hyggelig og avslappet stemning fra starten av. 

Behandlingene jeg gjør kan være alt fra hårklipp, farging, striper og styling til mer tidkrevende behandlinger som permanent eller større fargeforandringer.

Hvor mange kunder jeg har i løpet av en dag, avhenger av hvilke behandlinger som er booket. Lange behandlinger kan gjøre at jeg har tre til fire kunder på en dag, mens på dager med mange klipper kan det være én til to kunder i timen. 

Mellom kundene rydder jeg, gjør klar til neste behandling og oppdaterer eventuelle notater om hva som er gjort. 

En viktig del av arbeidsdagen er også samtalen med kunden. Mange deler mye av livet sitt når de sitter i frisørstolen, og det gjør jobben både sosial og personlig. Det handler ikke bare om hår, men også om å være til stede, lytte og gi kunden en god opplevelse.

Hva kreves for å kunne jobbe som frisør?

– For å jobbe som frisør i Norge, er det vanligste å ta en formell yrkesutdanning og fagbrev, også kalt svennebrev, i frisørfaget. Den mest tradisjonelle veien går gjennom videregående skole. Først tar man vg1 frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. Der man får en grunnleggende innføring i praktiske og kreative fag. Deretter går man videre til vg2 frisør, hvor man lærer mer spesifikt om klippeteknikker, farging, kjemiske behandlinger, hygiene, kundebehandling og bruk av ulike verktøy og produkter.

Etter de to skoleårene går man ut i lære i en frisørsalong. Læretiden varer vanligvis i to år, og da jobber man som lærling under veiledning. Samtidig får man praktisk erfaring med kunder i salong. Til slutt avlegger man svenneprøve. Dette er et nasjonalt godkjent bevis på at man har fullført utdanningen og har den kompetansen som kreves i yrket.

Det finnes også private frisørskoler som tilbyr opplæring. Etter å ha gått på en slik skole kan man gå videre i praksis i salong og senere ta svenneprøven, så lenge man oppfyller kravene til praksis. 

Som frisør må man være villig til å lære hele tiden, fordi trender, teknikker og produkter utvikler seg raskt i frisørbransjen.

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Frisøryrket passer for kreative personer som liker å jobbe praktisk og med mennesker. Man bør være sosial, serviceinnstilt og god til å snakke med mennesker, fordi mye av jobben handler om å forstå kundens ønsker og gi gode råd.

Det passer også for personer som liker variasjon, er tålmodige og har øye for detaljer. Samtidig kan yrket være fysisk krevende, med mye ståing og arbeid med armer og skuldre. Derfor passer det dårlig for dem som har store utfordringer med belastningsskader eller ikke trives med et høyt tempo.

Hva liker du best med å være frisør?

– Det jeg liker best med jobben, er at jeg får uttrykke meg kreativt hver dag. Jeg kan være med på å skape ulike frisyrer, jobbe med spennende fargekombinasjoner og bidra til at kunden får et uttrykk som passer deres personlighet.

Jeg setter også stor pris på relasjonen til kundene. Man deler mye i frisørstolen, og man får ofte mye tilbake. Det gjør jobben både sosial, hyggelig og meningsfull.

Hva liker du minst?

– Det mest utfordrende er å møte alle forventninger. Mange kunder kommer med et bilde i hodet, eller et bilde fra sosiale medier, som ikke alltid er realistisk ut fra hårtype, kvalitet eller tidligere behandlinger. Som frisør kan vi ikke lese tanker, så det krever god kommunikasjon for å avklare hva som faktisk er mulig.

Det kan være krevende å forklare hvorfor et ønsket resultat kanskje ikke lar seg gjøre på én behandling, eller uten at håret tar skade. Å balansere kundens ønsker med faglig ansvar kan derfor være en av de vanskeligste delene av jobben.

Image
Frisøren står ved en arbeidsbenk med vask og skap rundt seg, og holder en bolle og en pensel til hårfarge. Personen har på seg mørkt forkle og engangshansker. På veggen ved siden av er det hyller fylt med mange hårfargetuber.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor frisøryrket?

– Innenfor frisøryrket kan man jobbe med veldig mye forskjellig, og det er mange muligheter til å utvikle seg videre. Noe krever ekstra utdanning eller kurs, men ellers kan man velge mange retninger. Man kan for eksempel jobbe som kursholder og lære opp andre frisører, jobbe som selger av hårprodukter, eller spesialisere seg som barberer. I tillegg finnes det muligheter innen vipper og bryn, makeup. Man kan også jobbe med hår og styling innen film og TV. Det gjør at man kan bygge en karriere som både er kreativ og variert, og man kan velge å fordype seg i det man liker best.

Hva tjener en frisør?

– Frisører går som regel ut fra tarifflønn. Som frisørlærling tjener man i gjennomsnitt 17 820 kroner i måneden (2024). Lønnen er som regel lavest første året, men øker når man kommer inn i andreåret. Når man er ferdig utdannet, ligger startlønnen for en nyutdannet frisør på cirka 28 000 til 32 000 kroner i måneden. Etter hvert som man får mer erfaring og bygger opp en fast kundekrets, kan man tjene betydelig mer. 

Noen frisører jobber bare på provisjon, mens andre har en kombinasjon av timelønn og provisjon, der man får en prosentandel av egen omsetning dersom den overstiger garantilønnen. Dette gjør at man har mulighet til å påvirke egen inntekt gjennom arbeidsinnsats og lojale kunder.

Hvordan er sjansene for å få jobb som frisør?

– Jobbmulighetene varierer veldig avhengig av hvor man søker. I noen områder og hos populære salonger kan det være mange søkere, og da blir jo konkurransen større. 

Generelt er det alltid behov for frisører. Folk trenger hårklipp, farge og styling hele tiden, så det er stort behov for dyktige frisører over hele landet. Med riktig erfaring og vilje til å jobbe, er det derfor gode muligheter til å få jobb i yrket.

Tilhørende utdanninger

Frisørfaget

Du får opplæring i utvikling og produksjon av frisørarbeid i bedrift.  

Finn studier