Frisør
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg gikk på restaurant- og matfag da jeg begynte å revurdere utdanningsvalget mitt. Det var ikke helt for meg, og jeg kjente at jeg trengte noe mer kreativt. Da byttet jeg på studiene, og begynte på design og håndverk i stedet. En jeg gikk i klasse med, tok meg med på salongen som var på skolen, og jeg fattet fort interesse for frisørfaget.
Jeg likte at det krever at man må tenke kreativt raskt, at dagene aldri blir helt like, og at man ser forandringer i det man gjør med én gang. Dessuten elsker jeg å skravle, og det hører jo med i jobben som frisør.
Så da ble det det, og jeg har aldri angret.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Dagene er veldig varierte. For det første har vi både «drop in» i tillegg til timebooking, så man vet aldri helt hva man skal gjøre i løpet av en dag.
Kundene har forskjellige ønsker, og noen vet ikke mer enn at de bare vil ha noe nytt. Da må jeg være kreativ. Noen kunder vil bare ha en rask klipp, mens andre ønsker kjempestore prosjekter med farge, striper og lignende.
I tillegg til selve friseringen, faller renhold, varebestilling og utpakking av varer med i arbeidsoppgavene.
I salongen jeg jobber har vi åpent både på dagtid og sent på ettermiddagene, så vi alle jobber litt turnus. Også jobber jeg annenhver helg.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– For det første trenger du «stå på»-vilje. Du må ønske å gjøre en forandring for kunden i stolen. Også må du være glad i å prate.
Når det kommer til det faglige, så kreves det to års skolegang og to år som lærling. Det første skoleåret er design og håndverk på VG1, og det andre er VG2 på frisørlinja.
Når du er ferdig med lærlingtiden, må du ta fagprøven.
Du kan også gå fire år som lærling, dersom du ikke har noe skoleerfaring.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Det passer sannsynligvis ikke så bra for dem som ikke er så flink til å tenke ut kreative løsninger. Det er også en fysisk krevende jobb, så du må kunne tåle å stå en hel dag. Jobben er krevende for rygg, nakke og skuldre.
Selv startet jeg helt nederst. Jeg kunne ingenting. Jeg kunne ikke sette opp en hestehale en gang. Læringskurven var naturligvis veldig bratt for meg. Men jeg tror at så lenge man har sterk interesse, kan man bli frisør.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Fornøyde kunder er nok drivkraften min. Mitt mål er at kunden skal gå storfornøyd ut av salongen, uavhengig om det er en voksen eller et barn som bare har fått litt rosa spray i håret. Jeg blir skikkelig glad av glade kunder.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Kanskje at man aldri vet hvor mange kunder man skal ha hver dag. Jeg kan godt komme på jobb og ikke ha så mye å gjøre, og plutselig kan jeg bli fullbooket. Det gjør det vanskelig å planlegge.
Det er uforutsigbart, men løser seg alltid. Blant annet kan man være flink med "re-booking", som betyr å booke neste time for kunden når han eller hun er ferdig med nåværende time.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Til super kreative folk som vil lære mye. For folk som liker å holde et øye for dagens motebilde, siden trendene styrer hva kundene ønsker.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er uendelig med muligheter. For å nevne noe, så kan man bli frisørlærer, jobbe ved lærlingekontoret som tar seg av frisørlærlinger, bli makeupartist, stylist for TV, bli selger for hårprodukter, bli kursholder for frisører …
Her er det egentlig bare kreativiteten som holder igjen på mulighetene.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Frisører har tarifflønn i grunn, og får provisjon på det man tjener inn. Så dette varierer etter hvor mange kunder man har.
Det handler om å by på seg selv og skape seg en god kundekrets. Da blir lønna bedre.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Stor! Det trengs alltid frisører. Jeg har ennå ikke møtt noen som ikke har klart å få seg lærlingplass et sted.
