Fotterapeut
Hvorfor valgte du å bli fotterapeut?
– Faren min har diabetes, og for noen år siden gjennomgikk han en enkel operasjon i foten. Da ble han smittet med en sykehusbakterie som førte til blodforgiftning. Han svevde mellom liv og død og legene vurderte å amputere benet. Han ble ufør av skadene.
Dette gjorde at jeg satt meg grundig inn i operasjonen, sykdommen diabetes, bein og struktur i foten. Jeg fikk rett og slett litt blod på tann og bestemte meg for å lære mer om menneskekroppen generelt med fokus på føttene. Jeg valgte å starte på en utdanning, og det er det beste valget jeg har gjort. I forkant hadde jeg mye arbeidserfaring fra helse og servicebransjen og visste at jeg elsker å yte service og å jobbe med mennesker. Nå har jeg funnet min plass og bidrar til å gjøre livet lettere for mange.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Forberedelsene til en ny dag starter allerede dagen før. Etter dagens siste pasient vasker jeg ned klinikken og utstyret jeg har brukt så alt er sterilisert og klart for en ny arbeidsdag. Hver morgen starter jeg med å dobbeltsjekke at alt er skinnende rent og ryddig. Jeg lufter for å få et godt inneklima og klargjør instrumentene for dagens pasienter.
På en normal dag har jeg cirka åtte pasienter. Antallet avhenger om jeg har førstegangskonsultasjoner. Det er en omfattende undersøkelse med helsedeklarasjon, leddtester og ganganalyse. Jeg må vite mye om pasientens helse før jeg begynner behandlingen. Et vanlig eksempel er pasienter som går på blodfortynnende medikamenter med fare for blodpropp.
De fleste pasienter kommer regelmessig, som oftest hver sjette uke og oppdater meg hver gang på medisinbruk og helsesituasjon. Vanlige behandlinger starter med fotbad med salter, klipping av negler, filing av hud og behandling av vorter. Noen ganger oppdager jeg ting som for eksempel torn eller en inngrodd negl og behandlingen forandrer seg underveis. Jeg samarbeider alltid med pasienten, men er tydelig på hva som er nødvendig og må prioriteres. Til slutt masserer jeg inn oljer og kremer på negler og hud.
Det skjer ganske ofte at jeg må henvise pasienten til lege. Mange går for lenge med smerter, og kommer for eksempel med betennelser som må behandles av lege. Den skumleste sykdommen relatert til fot er diabetes og jeg vil anslå at 50 % av mine pasienter har diagnosen. Sykdommen kan skade nervene i kroppen, det kalles nevropati og det betyr at nervene kortslutter litt etter litt. Andre pasienter har skorelaterte lidelser med misdannelser, hammertær, artrose (leddgikt), plattfot og hulfot, blant annet.
Alle pasientene er forskjellige, og jeg må kunne lese mennesket. Jeg passer alltid på at pasienten sitter slik at vedkommende ser ned på meg og ikke omvendt. Fordi jeg driver for meg selv har jeg en del administrative oppgaver som faktureringer, regninger, bestillinger, varesortiment og markedsføring på sosiale medier.
Målet er å jobbe kun med bedriftsmarkedet og jeg er i full gang med å utvikle kurs og foredrag. Selve oppgaven min er å finne årsaken til fotproblemene folk har. Å jobbe for å forebygge lidelser er viktig for meg.
Hva kreves for å kunne jobbe som fotterapeut?
– For å bli autorisert fotterapeut må man gjennom et treårig løp. Vg1 Helse -og oppvekstfag, Vg2 fotterapi- og ortopediteknikk, og Vg3 Fotterapi. Etter bestått eksamen søker man om autorisasjon. Svaret kan ta opptil fire måneder og koster litt penger. Jeg er med i Fotterapeutforbundet for å holde meg oppdatert i faget og lovverket.
Det kreves også at du er en omsorgsperson og ikke er redd for pasienter med fysiske eller psykiske lidelser. Å være lidenskapelig opptatt av faget er ifølge meg et krav til en fotterapeut.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man kan ikke være redd for å ta på folk og man må kunne tåle å være alene i et rom med alle typer mennesker. I løpet av utdanningen lærer man å bli komfortabel med alle typer føtter. Mange synes kanskje føtter er litt ekkelt i begynnelsen. Videre er det å ha god helse veldig nyttig. Det er mange forskjellige og til tider statiske arbeidsstillinger. Selv forandrer jeg arbeidsstilling ofte og tilrettelegger med ergonomiske hjelpemidler for å ikke få slitasjeskader. Videre kommer det godt med å ha evnen til å snakke med alle typer mennesker. Jeg må også se behovet for stillhet når pasienten ønsker det.
Fotterapi handler ofte om å finne sin spesialitet og selv videreutvikle faget. Jeg prøver meg frem hele tiden og forsøker å være nyskapende.
Yrket passer ikke for de som har mye uro i kroppen eller de som ønsker en forutsigbar hverdag. Allergier og eksem er en bakdel i denne jobben. En annen ting er at betente føtter kan lukte sterkt og det må kunne håndteres.
Hva liker du best med å være fotterapeut?
Jeg er veldig glad i mennesker og å hjelpe andre gir med en god følelse. Det er rørende når pasientene åpner seg og viser meg tillit. Det å være sin egen sjef er veldig befriende. Jeg tilrettelegger tiden min både ut fra eget behov og pasientenes behov.
Hva liker du minst?
– Jeg liker minst å bli stilt personlige spørsmål. Jeg ønsker å være personlig på en profesjonell måte uten å overskride mine grenser for privatliv.
Det er også himla mye vasking!
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– De aller fleste fotterapeuter jobber for seg selv og leier ofte rom i klinikker sammen med andre terapeuter. Det er også muligheter for å få jobb i boliger og i bedriftshelsetjenesten som ambulerende fotterapeut.
Man kan spesialisere seg på diabetesfoten (ett ekstra år på skole), bli biomekaniker og jobbe med proteser, sko og såler eller ta en bachelor i pediatri utenlands. Selv går jeg mer og mer mot bedriftsmarkedet med kurs og foredrag om forebygging av fotproblemer. Uansett hva man velger så er det nyttig og lærerikt å være medlem i fotterapeutforbundet. De jobber hardt med å starte et bachelorstudium i pediatri.
Hva kan man forvente i lønn som fotterapeut?
– Gjennomsnittslønnen avhenger av hvor mye du jobber, og hvilken timesats du har. Jeg har en timesats på 1000 kroner, jobber mye, og tjener veldig godt.
Hvordan er sjansene for å få jobb som fotterapeut?
– Å få fast jobb er ikke enkelt og de fleste stillinger er vikariater. Det skyldes at de med fast jobb blir lenge i jobben. Er du flyttbar er det for eksempel større sjanser på Vestlandet enn på Østlandet. Mange velger å starte for seg selv. Det er verdt å vite at det tar cirka tre år å opparbeide seg fulle pasientlister og at man må investere i en del utstyr for å starte for seg selv.
