Fotojournalist

Hvorfor valgte du å bli fotojournalist?

– Jeg har vokst opp med foreldre som var veldig opptatt av å ta bilder. De ville dokumentere det vi gjorde, og de ville ha minnene våre i album. I 12-13-årsalderen fikk en venninne et speilreflekskamera, og det hadde vi mye moro med. Vi gikk ut i gata, tok bilder og lekte oss med kameraet. Det var kanskje der lekenheten og iveren for å fotografere startet. 

Etter videregående startet jeg på en folkehøyskole med en fotolinje, og der trivdes jeg veldig. Så flyttet jeg til Trondheim for å studere medievitenskap. Jeg begynte fort å jobbe for studentavisa «Under Dusken», og der fikk jeg min første erfaring som fotojournalist. Da skjønte jeg at det var det jeg ville drive med.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er vanskelig å svare på, for den er så forskjellig fra dag til dag. Noen dager kan jeg bli kontaktet av ulike medier for fotooppdrag. Da kan jeg fotografere alt fra politikere til vanlige mennesker som deg og meg. 

I sommer jobbet jeg fulltid for VG i en måned. Det var noen dager der jeg ble sendt til andre deler av Norge for å dekke ulike saker. En dag var jeg for eksempel i Sandnes i forbindelse med Baneheia-dommen. En annen dag var jeg i Gålå der det skulle være et teaterstykke. Da fotograferte jeg skuespiller Ane Dahl Torp til et portrettintervju. Så var det andre dager som var mye roligere med småoppdrag like i nærheten. 

En stor del av jobben min handler om å «pitche» eller presentere ideer for ulike medier. Jeg finner spennende folk som jeg intervjuer og tar bilder av. Noen ganger får jeg en idé bare ved å snakke med folk, andre ganger kan jeg komme over en profil på Instagram som fanger interessen min. Jeg har for eksempel laget noen interiørreportasjer der inspirasjonen har kommet fra sosiale medier. Da har jeg funnet en konto på Instagram med inspirerende bilder, og så har jeg tatt kontakt med de som har profilen og spurt om jeg kan besøke dem hjemme for å ta bilder og snakke om hjem og interiør. 

Jeg jobber også med familie- og bryllupsfotografering. Det er gjerne sesongbasert, og disse oppdragene får jeg stort sett på sommeren. Sist sommer fotograferte jeg i bryllup nesten ukentlig. 

Jeg jobber også med lengre prosjekter, og det gjør at jeg bruker en del tid på å skrive søknader for å få prosjektstøtte. I flere år jobbet jeg med et fotodokumentarisk prosjekt der jeg portretterte norske dragartister. Fra 2018 til 2023 fotograferte jeg mellom tre-fem dragartister i året. Jeg dro hjem til folk som driver med drag og fotograferte dem i full karakter i hjemmet sitt. Jeg reiste fra Harstad i nord til Kristiansand i sør. Bildene jeg tok ble blant annet publisert i Dagbladets Magasinet, i det skeive magasinet Blikk og i gatemagasinet =Oslo.

Siden jeg er frilanser, går en del tid med på administrativt arbeid. I tillegg til å skrive søknader kan det dreie seg om å føre regnskap og å jobbe med hjemmeside og Instagram-kontoene mine. 

Hva kreves for å kunne jobbe som fotojournalist?

– En fotojournalist er ingen beskyttet tittel, så alle kan kalle seg det. Men det er en stor fordel med kunnskapen du får ved å gå på fagskole eller studere ved universitet. Ved OsloMet kan du gå på en fotojournalistlinje. Det er også andre steder der du kan lære mer om dette faget, blant annet ved en privat fotoskole i Oslo som heter Bilder Nordic School of Photography. 

Selv gikk jeg på Norsk fotofagskole i Trondheim fra 2016 til 2018. Det var et enkelt valg for meg å begynne på fagskolen, fordi jeg hadde hørt mye bra om den. Jeg kjente folk som hadde gått der, og jeg så at de ble flinke. 

Skolen er delt inn i ulike temaer som mote, reklame, kunst og magasin. Det var det sistnevnte jeg fordypet meg i. Skolen hjalp meg med å finne mitt visuelle språk, og lærerne gav meg gode tips og råd for hvordan jeg burde ta bildene mine. Mens jeg gikk der fikk jeg en sommerjobb i Adresseavisen, og det ble inngangen til det større mediemarkedet i Norge. Mye kommer med arbeidserfaring, så det er bare å stå på.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være glad i folk siden det som regel er folk du skal fotografere. Det handler ikke bare om å kunne det tekniske på kamerat, du må klare å lese folk og tolke dem. Som fotograf kan du også bli spurt om å gjennomføre et intervju, så du må ha en journalistisk forståelse og like å snakke med andre. 

Jeg vil si at det er et yrke som kan passe for de fleste, både de ekstroverte og de mer introverte. Men slik som arbeidsmarkedet er nå, får man som regel ikke fast jobb som fotojournalist. Det er ikke umulig, men det er vanskelig. Så hvis du ønsker mer trygghet, bør du kanskje velge noe annet. Og det er nok heller ikke riktig yrke for deg hvis du synes det er ubehagelig å være frampå og å prøve å «selge deg selv» for å få ulike oppdrag. 

Hva liker du best med å være fotojournalist?

– Jeg liker alle folkene jeg møter. Jeg synes det er veldig spennende å høre om livene deres og prøve å tolke det i et bilde. Jeg jobber ofte med ærlige portretter av mennesker. Gjennom fotojournalistikken vil jeg vise at vi lever i et mangfoldig samfunn. Det motiverer meg. 

Hva liker du minst?

– Jeg skulle gjerne tatt bilder hele tiden, men det er kanskje bare 40 prosent av arbeidet. Resten av tiden går med på å føre regnskap, prøve å jobbe ut noen hjemmesider, prøve å finne gode ideer, kontakte folk og «pitche» seg selv inn til ulike steder. Redigering av bilder kan også ta mye tid. Dette arbeidet kan være helt greit, men jeg synes det er aller morsomst å fotografere. 

Det kan også være stressende å ikke være fast ansatt. Du må ha en buffer i tilfelle det blir stille perioder. Men stort sett trives jeg godt med den friheten jeg får som frilanser, så jeg trakter ikke etter en fast ansettelse slik det er nå.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Når du tar en fotojournalistisk utdannelse, kan du bruke det til veldig mye. Det kan være alt fra bryllupsfotografering til at du jobber som skrivende journalist, eller med video. Når du er i en redaksjon, får du ofte lov til å prøve ulike ting hvis du ønsker det.

På fagskolen jeg gikk på, har de et tredjeår som kalles «masterclass». Det er for litt mer erfarne fotografer. Der kan du utvikle personlige prosjekter under veiledning av mentorer. Dette er noe jeg selv vurderer å ta, for det er alltid fint med faglig påfyll. Man blir aldri ferdig utlært som fotograf, for man kan alltid utvikle seg.

Hva tjener en fotojournalist?

– Det varierer veldig og kommer også an på ansienniteten din. Norsk Journalistlag (NJ) har satser for ulike oppdrag, og der ligger et dagshonorar for foto på litt over 8000 kroner. På hjemmesiden deres står det at den gjennomsnittlige årsinntekten i 2023 for NJ-organiserte journalister var 708 584 kr etter 10 års ansiennitet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fotojournalist?

– Det er ikke så stor sjanse for å få fast jobb, men hvis du viser entusiasme og viser deg fram, er det store sjanser for å få oppdrag.