Fotojournalist

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg startet å fotografere på ungdomsskolen. De fleste av vennene mine kunne spille et instrument – og for å gjøre noe annet enn å bare være publikum på konserter – hadde jeg alltid med kamera.

Fotointeressen var like sterk etter videregående og jeg tok et år på fotolinja på Lofoten Folkehøgskole og dyrket det som inntil da bare hadde vært en hobby. I begynnelsen visste jeg ikke helt hva jeg hadde lyst å gjøre med kameraet og utforsket forskjellige uttrykksformer. Foto ga absolutt mersmak, og jeg bestemte meg for å gå for fotojournalistikk og utdannet meg videre.

Yrket er en fin blanding av en konkret hverdag og kreativitet. Det gir muligheten til å møte alle slags mennesker og privilegiet til å observere, oppleve og formidle andres virkelighet.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det tok litt tid før jeg forsto hva det ville si å ha en hverdag som fotojournalist, pressefotograf eller visuell historieforteller. Det er en jobb med mange ulike titler, men uansett hvilken tittel du setter på yrket, så varierer hverdagen veldig fra hvilken redaksjon du jobber i.

Jeg er frilanser og får hovedsakelig oppdrag fra aviser, fagblader og organisasjoner. En vanlig dag kan starte med at noen kontakter meg når de trenger bilder til en artikkel, et prosjekt eller kanskje et arrangement. 

Først kommer kunden med en forespørsel om hva de ønsker. Vi diskuterer omfang, pris og hva bildene skal brukes til. Hvis det for eksempel er et portrett, undersøker jeg hvordan personen har blitt fotografert før. Det er gøy å se hvordan andre fotografer ser et menneske. Jeg vil ikke kopiere andre og finner min måte å portrettere personen på. Vi avtaler tid og sted. Aller helst i en situasjon som gir mening. Vi har ofte dårlig tid og må gjøre det beste ut av tiden vi har.   

Etter fotograferingen gjør jeg et utvalg og etterbehandler bildene før jeg sender dem til kunden. Av og til slutter dagen min der. 

Som frilanser har man ansvar for egen inntekt og regnskap blir derfor en del av jobben. Det kan være å fakturere kunder, legge inn utgifter, sette av midler til pensjon, forsikringer og andre ting. For at enkeltpersonforetaket mitt skal holde seg flytende må jeg ta kontakt med mulige nye kunder og foreslå meg selv. Som frilanser er det viktig å ha flere bein å stå på i tilfelle du mister en kunde, og du har litt mindre å tape på å gå fra dårlig betalte jobber. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det er ingen formelle krav til å jobbe som fotojournalist. Jeg og mange av kollegaene mine har gått på Fotojournalistikk-utdanningen på OsloMet. Der søker man med opptaksprøve og portefølje. Det finnes kortere kurs i Volda og private alternativer på Høgskolen Kristiania eller Fotofagskolen i Trondheim. Mange folkehøgskoler har også journalistikk-linjer. 

Utdanningen ga meg kontakter i bransjen og mulighet til å få prøve meg i forskjellige redaksjoner. Ved siden av studiene jobbet jeg i studentaviser. Disse årene ga meg venner, kontakter og kolleger som har hjulpet meg i hverdagen som frilanser.

Uansett hvilken utdanning du velger, burde du engasjere deg i noe ved siden av studiene. Praksis er alltid bedre enn pensum. Utdanningen ga meg tid å gjøre feil i trygge rammer og å prøve forskjellige arbeidsmetoder. Hva som står på vitnemålet ditt, er ikke så viktig. Det viktigste er hva du bruker tiden og nysgjerrigheten din på.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som frilanser bør du ha gjennomføringskraft. Hverdagen din blir lettere om du er nysgjerrig, liker mennesker og har litt pågangsmot. Du trenger ikke å være veldig flink å fotografere, men må ha lyst til å fortelle noe med bildene. Kreativitet lærer man seg. 

Som frilanser må du kunne leve med en litt usikker økonomi. Er du veldig introvert er nok ikke dette yrket for deg.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker opplevelsene jeg får. Det er en flott blanding mellom høyt tempo og fine lange stunder. En dag kan jeg følge politikere på valgkamp, neste morgen er jeg i verkstedet til den eneste bukkehorn-makeren i Norge og en annen dag seiler jeg fra Kristiansand til Larvik med en gammel krigsseiler. I morgen skal jeg til Norefjell og snakke med hytteeiere.

Det vanligste spørsmålet jeg får er; “Hva er det feteste oppdraget du har vært på”. Svaret er at de gangene noen bryr seg og jeg får tid og ro, er de beste.

 Hva liker du minst med yrket ditt?

– Frilanslivet kan være hardt. De siste årene har vilkårene til frie journalister vært under press. Honorarene har blitt presset ned av et mettet marked og redaksjoner har ikke prioritert fotojournalistikken. Det har blitt litt bedre heldigvis, men å alltid måtte forhandle med useriøse mediebedrifter kan være slitsomt.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes muligheter for videreutdanning, enten på masternivå eller som meg, med en bachelor på Oslo Met. Det meste handler om personlig utvikling og hva du har lyst å gjøre. Oslo Met har en veldig praktisk rettet master. Man spesialiserer seg ofte på egen hånd i hva man trives å fortelle om eller er nysgjerrig på.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– I 2021 tjente jeg rundt 700 000 kroner, men hadde store utstyrsutgifter. Gjennomsnittsinntekten til en fast ansatt journalist i 2020 med 10 års ansiennitet var 614 056 kroner i året.

Hvordan prissetter du deg som frilanser?

– Mange er frilansere i denne bransjen. Du kan sjekke lønnsstatistikken hos Norsk Journalistlag. Som frilanser kan det være utfordrende i begynnelsen. Du må derfor lære deg å forhandle honorar. Det var skummelt i begynnelsen, men jo raskere du vet din verdi, jo raskere får du en økonomisk hverdag som er bærekraftig. Jeg bruker Norsk Journalistlags veiledende satser når jeg forhandler pris. Det gir meg et godt utgangspunkt for å vite hvor mye tiden min er verdt.

Honoraret kan variere veldig fra mediebedrift til mediebedrift. Husk å undersøk hva lønnsnivået i mediebedriften er før du takker ja til et oppdrag. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det har ikke blitt ansatt så mange tradisjonelle fotojournalister de siste årene, men det er i endring. Mediehusene er avhengig av visuelle medarbeidere, men rollen som fotojournalist har ikke blitt prioritert. Hvor du eventuelt vil bli ansatt kommer helt an på hvilke arbeidsoppgaver du ønsker. Mange redaksjoner satser heftig på video. Det er noe å tenke på. Jobbtilbudene står ikke alltid og venter på deg når du er ferdig på utdanningen.