Førerhundtrener
Hvorfor valgte du å bli førerhundtrener?
– Det var helt tilfeldig, egentlig. Da jeg var 12 år, overtok søsteren min en hund, fra Lions Førerhundskole, som ikke kunne bli førerhund. Da tenkte jeg for første gang at det kunne være en fin jobb å være førerhundtrener, når man blir stor.
Jeg vokste opp med hund i familien, men det var ingen hundetrening. Det var først da jeg var rundt 21 år, at jeg kjøpte min første egen hund. Jeg ble med i en hundeklubb og lærte om lydighetstrening og sånne ting. Da fikk jeg en interesse for det.
To år senere så jeg en annonse i Hundesport, at det søktes førerhundtrener-aspiranter. Jeg søkte og fikk jobben i 2003, så det har blitt noen år siden.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig arbeidsdag for meg starter på morgenen med å ta ut hundene, som da har sovet. Jeg gir dem frokost og går en liten tur med dem. Noen ganger, hvis det lar seg gjøre, slipper jeg hundene løs, mens andre ganger må det bli båndturer. Etter det er hundene klare for arbeidsdagen, og vi kjører til jobb.
Når vi kommer til Oslo, jobber vi vanligvis med typiske ting som førerhunder skal kunne. De skal markere blant annet fortauskanter, fotgjengerfelt, fotgjengeroverganger og lyktestolper. Hundene skal også kunne gå på trikken og T-banen, og finne ledig sete der.
I praksis fungerer det slik at hunden går midt på fortauet, og når den kommer til et fotgjengerfelt, så stopper den. Da må den blinde bestemme hvor de går videre, ved å si «foran», «venstre» eller «høyre».
Men jeg kan si at hunder er vanedyr. Når den har gått med sin bruker til jobben hver morgen i et par uker, så vet hunden hvor de går.
Hvis brukeren gjør noe annet på det tidspunktet, og vil gå en annen retning, kan det være vanskelig for hunden. Da bruker man lydigheten som vi også trener på. Førerhundene skal ha en god daglig lydighet, helst mer enn vanlige familiehunder.
Som førerhunder brukes stort sett bare labrador, og noen ganger golden retriever eller puddel, på grunn av at de er allergivennlige. En sjelden gang trenes også schæferhund til å bli førerhund, men det er litt for spesielt interesserte, eller de som hadde den rasen fra før.
Labradorer en veldig sosiale. Derfor må vi være veldig konsekvente på at folk ikke kan hilse på førerhund, spesielt når den går med førerhund-sele. Når selen er på, er det et tydelig signal på at hunden er på jobb og ikke skal forstyrres. Hvis en forbipasserende strekker ut hånden, ser på hunden eller snakker til den, kan det hende at hunden glemmer at den er på jobb.
Vi holder på med forskjellig trening gjennom arbeidsdagen. På kvelden er det nye runder med fôring og lufting før leggetid.
Før vi får nye hunder, er de i ett og et halvt år hos en vanlig fosterfamilie, så de er store ungdommer når vi får dem. Vi har cirka en måned på å bestemme oss om de vil passe til førerhund eller ikke. På den tiden tar vi forskjellige tester.
Vi sjekker om hunden tåler å gå i bymiljøet og tåler å gå på forskjellig underlag. Førerhundene skal ha litt solid psyke for å kunne tåle alle stimuli som bymiljøet påfører.
Noen hunder kan være redde for eksempel for høyder, biler, trikk, eller rulletrapp. Det er slik at dårlige oppførsel kan vi gjerne trene på, men redsel er vanskelig. Fra min egen erfaring, tar vi tre av fire hunder som vi får til å teste, til opptrening.
Å trene en førerhund tar seks til åtte måneder. Jeg har tre hunder samtidig.
Førerhunder kjøpes av NAV, så en NAV-representant vurderer om hundene er gode nok. For å demonstrere hundene, går vi med bind for øynene rundt på Majorstua, kjører trikk, går til Oslo S, kjører rulletrapp, går gjennom svingdører osv. Vi kjører også opp til Maridalen og går på vei uten fortau. Hundene blir også testet for lydighet og apportering.
Alle førerhundene skal kunne grunnadferder, uansett hvilke brukere de skal til. Men vi prøver å matche hund og bruker. Det gjør vi stort sett ut fra hunden sitt temperament. For eksempel en hund som liker å gå fort, bør gå med en bruker som er ung og sprek og også har lyst til å gå fort. En eldre, blind dame i 70-årene, trenger ikke en hund som trekker i båndet. For henne passer den hunden som er veldig forsiktig bedre.
Hva kreves for å kunne jobbe som førerhundtrener?
– For å bli førerhundtrener, må man ta en utdannelse på en førerhundskole. Skolene er tilsluttet International Guide Dog Federation (IGDF). Derfor kan du jobbe på alle skolene som tilhører organisasjonen, hvis du har utdannelse fra en av skolene.
Utdannelsen tar tre år, og på den tiden jobber du som aspirant på skolen. Du lærer deg blant annet å trene hunder og samkjøre hunder med brukere. Selv om du er under utdanning, mottar du lønn, noe som er ganske bra.
Det å jobbe som førerhundtrener krever først og fremst at man har god nok fysikk. Vi er mye ute, og vi er i bevegelse hele dagen. Jeg har selv mellom 10.000 til 20.000 skritt hver dag, gjerne i det øvre sjiktet.
Det man må tåle i denne jobben, er å gi fra seg disse hundene som vi trener. Det kan være ganske tøft for mange.
Jeg må bare si at det ikke er sånn at vi bare gir hundene fra oss og aldri ser dem igjen. Vi gir dem til en blind person, som vi blir veldig godt kjent med. Man følger opp en ekvipasje i flere år etterpå, både på hjemstedet og på forskjellige kurs som vi arrangerer.
På en måte er det også fint å gi en hund fra seg. Man opplever ofte veldig stor takknemlighet fra blinde personer.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Yrket passer for folk som har en interesse for hund, men også interesse og litt kjærlighet til mennesker. Man må være flink til å samhandle med andre.
Denne jobben handler ikke bare om å trene hunder. Hvis du bare er interessert i hund, så kan det være litt tøft for deg å drive med samtrening og sånne ting. Man lærer også brukere å kunne samarbeide med sin hund. En del brukere har kun synshemming, mens andre også har andre handikap. Som førerhundtrener jobber man med mennesker, så man må kunne trives med det.
Og selvfølgelig, hvis du ikke har noe interesse for hund, så sier det seg selv at dette ikke er yrket for deg.
Hva liker du best med å være førerhundtrener?
– Jeg liker veldig godt friheten jeg har i hverdagen. Det er selvfølgelig perioder som er veldig hektiske, så man blir sliten, og man jobber mye med mennesker. Men i hverdagen har man mye fleksibilitet når man trener hund og er ute og beveger seg.
Det er også mye variasjon på jobb. Man kan trene lydighet i parken, trene i trafikken, gå på et kjøpesenter, og mange andre ting. Her blir ingen dag lik, og det gjør at det blir veldig gøy å være på jobb.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst er høsten og vinteren. Det er faktisk helt fantastisk når det blir vår. Men man kan man fylle de kjipe dagene med litt innendørstrening, og for eksempel gå på kjøpesenter eller til Oslo S. Hundene skal også lære seg å ligge stille under møter, på kafeer, eller være med i klesbutikker. Førerhunder skal kunne mye ting, så man kan tilpasse hverdagen sin veldig fint.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er ikke så mange steder hvor man kan jobbe som førerhundtrener. Man kan jobbe som førerhundtrener i alle medlemsskolene som er rundt omkring i verden.
Man kan også få en annen mer ledende stilling innenfor en førerhundskole. Det trengs folk i administrasjon, og det kan være fornuftig å ha noen med grunnkompetanse innenfor hunder.
En annen mulighet kan være å få seg jobb på andre hundeskoler. Men det er ikke den typen jobb man vanligvis har fra 9 til 4.
Det er litt begrenset med mulighet for førerhundtrener. Og hvis du har vært veldig lenge i yrket, så tenker jeg det blir enda mindre ting du kan drive med. Dette er nok ikke et karrierevalg, men en lidenskap og livsstil.
Hva tjener en førerhundtrener?
– Hvis man får seg jobb som aspirant, som man er i tre år, vil man tjene rundt 380.000 per år. Det er under utdannelse, så jeg synes det er ganske bra. Etter utdannelsen, når man jobber som førerhundtrener, får man rundt 500.000 per år.
Det er litt lokale variasjoner fra førerhundskole til førerhundskole. Det finnes også litt forskjellige avtaler, hvorvidt man har hunder hjemme og ikke på kennel, og noen har jobbmobil, og andre ikke.
Hvordan er sjansene for å få jobb som førerhundtrener?
– Sjansen er veldig liten. I Norge er det totalt sett et tjuetalls førerhundtrenere på alle førerhundskolene. Fra min erfaring er det sånn at de som har fått disse jobbene, de blir i jobbene i mange år. Vi har akkurat feiret en kollega som gikk av med pensjon, og hun begynte som førerhundtrener i 1985.
