Flysystemmekaniker
Hvorfor valgte du å bli flysystemmekaniker?
– På ungdomsskolen anbefalte rådgiveren meg å velge helse- og oppvekstfag. Det hadde jeg ikke lyst til. Jeg bladde derfor i en utdanningskatalog og oppdaget flyfag. Jeg så at det var en landslinje og undersøkte hva utdanningen innebar. Da bestemte jeg meg: Det var dette jeg ville, og jeg skulle komme inn.
Jeg begynte på elektrofag og gikk deretter flyfag i Bardufoss før jeg ble lærling. Utdanningen tok fem år totalt. Det besto av tre år på videregående skole og to år som lærling. Jeg har ikke angret en eneste dag. Jeg er veldig lykkelig over at jeg valgte dette yrket.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber med det som kalles tungt og planlagt vedlikehold for Norsk Luftambulanse. Det betyr at luftfartøyene står inne over lengre tid. Det kan være i to uker eller i flere måneder. Vi har som regel tre helikoptre inne som vi jobber på. Vi er delt inn i tre lag, men lagene hjelper hverandre.
Ofte er vi flere som jobber med det samme helikopteret, og da prøver vi å koordinere hvem som skal jobbe hvor. I tillegg spør vi hverandre om hjelp hvis vi er usikre eller ønsker en annen persons vurdering.
Når jeg kommer på jobb klokken 07.00, skifter jeg klær og finner fram PC-en og verktøykassen. Deretter går jeg gjennom arbeidsoppgavene jeg har fått tildelt og vurderer hvilke oppgaver jeg bør starte med, ut fra hva de andre holder på med. Vi samarbeider om å fordele oppgavene mellom oss.
Resten av dagen går med til å utføre oppgavene jeg har ansvar for, før arbeidsdagen er over klokken 15.00.
Typiske arbeidsoppgaver er å vaske helikoptre og demontere ulike komponenter. Vi kan også demontere hele kabinen. Deretter vasker vi delene før vi inspiserer de ulike komponentene. Vi bytter det som må skiftes, for eksempel filtre og pakninger.
Hvis vi finner noe som er ødelagt, kan vi reparere delen hvis det er lov. Ellers må vi erstatte den. Til slutt gjennomfører vi funksjonstester og kontrollerer at alle lys, motoren, hydraulikk og drivstoffpumper virker som de skal. Når vi er helt ferdige, gjennomfører piloten en testflyging.
Vi følger prosedyrer som beskriver hvilken rekkefølge oppgavene skal gjøres i, hva vi skal se etter under en inspeksjon, og hva som er godkjent. Vi må også forholde oss til bestemte grenseverdier og toleranser. Vi skal utføre jobben forsiktig, men noen ganger må vi samtidig bruke kraft. Da er det viktig å passe på at vi ikke ødelegger noe.
Ved enkelte arbeidsoppgaver må vi være flere. Det gjelder for eksempel når vi skal montere eller demontere en rotor. Da bruker vi en kran. Én person styrer kranen, mens de andre passer på og fester delene. Når vi skal taue et helikopter ut, må vi være tre eller fire personer. Da passer vi på at helikopteret ikke treffer eller krasjer inn i noe.
Hva skiller det å jobbe som flysystemmekaniker fra andre mekanikeryrker?
– Vi skrur på noe som kan falle ned fra lufta. Dersom vi gjør en feil, kan det få fatale konsekvenser for mange mennesker. Gjør du en alvorlig feil på et fly, kan det i verste fall føre til at flyet styrter.
Vi er ansvarlige for arbeidet vi utfører. Vi må stå inne for at det vi har gjort er riktig og fungerer i mange år framover. Alt vi gjør må dokumenteres. Derfor er det mulig å spore en arbeidsoppgave tilbake til personen som utførte den. Hvis vi har gjort noe vi ikke skulle ha gjort, eller oversett noe vi burde ha oppdaget, kan vi bli holdt personlig ansvarlige. I verste fall kan man komme i fengsel.
Siden jeg jobber i Norsk Luftambulanse, er jeg med på å redde liv. Jeg blir litt stolt når jeg ser at luftambulansen er på vei ut. Da vet jeg at jeg har bidratt til at den kan rykke ut og hjelpe noen. Det er en samfunnskritisk og viktig jobb.
Hvordan påvirker ny teknologi og kunstig intelligens yrket som flysystemmekaniker?
– Jeg tror ikke kunstig intelligens kommer til å erstatte oss. Jobben vi gjør er fortsatt så manuell at ingen robot kan ta over for oss. I yrket vårt brukes KI til raske søk og til å finne informasjon, men vi mekanikere bruker det foreløpig ikke så mye.
Planleggerne kan bruke KI til å se etter mønstre og finne historiske data. På den måten kan de undersøke hvordan tidligere hendelser kan påvirke jobben framover. KI brukes mer som et oppslagsverk og et hjelpemiddel.
Når vi reparerer helikoptre, bruker vi fremdeles stort sett vanlige verktøy. Samtidig kommer det mye ny teknologi i selve helikoptrene. De har skjermer og systemer som kan hente inn store mengder informasjon.
Det kommer også nye sensorer og kameraer med bedre teknologi. I tillegg utvikles det mer strømsparende teknologi. Det gjøres mange programvareoppdateringer for å utnytte systemene og utstyret som allerede finnes.
Hva kreves for å kunne jobbe som flysystemmekaniker?
– Den vanligste utdanningsveien er å begynne på Vg1 elektro og datateknologi før Vg2 flyfag. På Vg3 kan man velge mellom avionikk og flytekniske fag. For å bli flysystemmekaniker må man velge flytekniske fag.
Det pleier å være høye karakterkrav for å komme inn på flyfag. Man må derfor være villig til å gjøre en ekstra innsats for å oppnå det man har lyst til. Etter at videregående er fullført, venter to år som lærling. Det er få lærlingplasser og mange som konkurrerer om dem, så du må prøve å skille deg ut i mengden.
De fleste selskapene krever også plettfri vandel, eller rent rulleblad. Når du har fullført og bestått læretiden, får du fagbrev og kan jobbe som flysystemmekaniker.
I tillegg til at jeg har fagbrev, har jeg gått på mekatronikk på fagskolen i Kongsberg. Den utdanningen er ganske relevant for det jeg jobber med i dag. Jeg begynte som lærling for ti år siden. Deretter var jeg ute av yrket i åtte år før jeg kom tilbake. Til sammen har jeg jobbet som flysystemmekaniker i rundt fire og et halvt år.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Skal du trives som flysystemmekaniker, tror jeg det er viktig å være nysgjerrig og ha lyst til å finne ut av ting. Du må tørre å stille spørsmål om hvordan systemene fungerer, og du bør være engasjert.
Du må også ha gode holdninger og være en person andre kan stole på. Vi er avhengige av å kunne stole på hverandre og på at alle gjør en god jobb. Derfor må vi skape tillit til hverandre og tørre å ta ansvar.
Det kan handle om noe så enkelt som å plukke opp søppel du ser på gulvet, selv om det ikke er ditt. Du må se hva som må gjøres, og ta ansvar for det.
I tillegg må du kunne samarbeide og verdsette erfaringen til andre. I yrket vårt er det ofte slik at de eldste har mye erfaring. Du bør lytte til dem og ta til deg det de kan. De har ikke nødvendigvis alltid rett, men det er viktig å respektere at andre kan mer enn deg.
Du bør også like å jobbe med noe konkret og tåle litt stress. Det kan være stressende på jobb. Kanskje står du med en maskin som ikke virker, samtidig som jobben skal være ferdig og piloten venter. Da kan du bli stresset, men du må likevel klare å utføre jobben riktig.
Hvordan er det å være kvinne i dette yrket?
– Selv om det er en klar overvekt av menn i yrket, merker jeg ikke noe spesielt til at jeg er kvinne. Jeg blir behandlet som det mennesket jeg er. Vi trenger de ulike egenskapene som finnes i hvert enkelt menneske. På arbeidsplassen min er vi fem kvinner, mens resten er menn. Til sammen er vi rundt 40 til 50 ansatte.
Hva liker du best med jobben?
– Det beste er når du ser et fly eller helikopter du har skrudd på, ta av. Du hører lyden av en million deler som faktisk virker sammen. Du vet hvordan luftfartøyet har sett ut tidligere i prosessen. Mange deler har vært demontert. Rotoren eller vingene kan ha vært tatt av, og det kan ha sett ut som et tomt skall. Så ser du plutselig at det flyr av gårde.
Du kan se piloten i øynene og vite at dette er arbeidsplassen hans. Samtidig vet du at vi har stått på og gjort hele jobben sammen. Det gir en veldig god følelse.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst er å vente på deler. Situasjonen i verden gjør at det av og til er mangel på enkelte deler, og da kan vi bli nødt til å vente en stund. På verdensbasis trenger mange de samme delene. Det er krig flere steder, og det kan være nødvendig å finne andre produsenter som kan lage de riktige delene. Det er det verste ved jobben.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– For noen år siden startet det en flyteknisk fagskole i Harstad. Der kan man ta en fagskoleutdanning innen flytekniske fag. Det er også mulig å videreutdanne seg til flytekniker. Flyteknikeren godkjenner at luftfartøyet er luftdyktig, og har dermed et større ansvar enn en fagarbeider. Du kan også ta kurs på nye flymaskiner og flytyper og få ulike sertifiseringer. Det er dessuten mulig å ta annen fagskoleutdanning.
Yrket er allsidig. Vi jobber med hydraulikk, elektrisitet og mekanikk, og man får mye systemforståelse. Denne kompetansen kan være relevant i andre yrker hvis man ønsker å gjøre noe annet senere. For min del føler jeg at jeg allerede har drømmejobben. Jeg vil gjerne bli her og fortsette med dette.
Hva tjener en flysystemmekaniker?
– Lønnen varierer mye etter hvor du jobber, hvor lang ansiennitet du har og om du får skifttillegg eller andre tillegg. En vanlig startlønn for en nyutdannet person ligger på mellom 500 000 og 600 000 kroner i året. Det er omtrent gjennomsnittet. Etter hvert kan ansiennitet, typekurs og andre sertifiseringer gi ekstra tillegg.
Hvordan er sjansene for å få jobb som flysystemmekaniker?
– Sjansene for å få jobb er gode. Vi står midt i et generasjonsskifte, og mange skal gå av med pensjon. Det tar lang tid å bygge opp denne kompetansen. Du er ikke ferdig utlært selv om du har fått fagbrev. Det tar tid å utvikle gode fagfolk. Derfor må de eldre medarbeiderne erstattes litt etter litt. Gjennomsnittsalderen på arbeidsplassen min er kanskje rundt 40 år. Det er en nokså ung arbeidsplass, selv om vi også har noen eldre ansatte.
