Sissel Brun Ellevseth er flystrukturmekaniker i Widerøe i Bodø.

YrkesintervjuFlystrukturmekaniker favoritt ikon

– Ingen andre jobber gir deg muligheten til å skjære hull i et fly, for så å lappe det sammen igjen, smiler Sissel Brun Ellevseth.

Sissel Brun Ellevseth
41 år
Flystrukturmekaniker
Widerøe i Bodø

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg ville egentlig bli jagerflypilot, men var rett og slett for kort. Det er jeg glad for i dag. Andrevalget som flystrukturmekaniker er helt riktig for meg. Jeg er tvers igjennom en håndverker og elsker å få ting til å passe sammen og fungere. Tanken bak utdanningen var å jobbe offshore eller i utlandet, men slik ble det ikke. Jeg fikk en sivil lærlingejobb i forsvaret. Senere fikk jeg jobb hos Widerøe i Bodø. Nå har jeg stortrives i samme yrke i snart tjue år. 

sissel_wf_internblad-5.jpg

Sissel Brun Ellevseth reparerer strukturen på et fly.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i hovedsak på propellflyene Dash 8, som hovedflåten til Widerøe består av. I tillegg jobber jeg også på den nye flytypen vår, E2, som er et middels stort jetfly med 114 seter. Flystrukturmekaniker skiller seg fra yrket flymekaniker fordi vi lager og reparerer flydeler, samt reparerer skrog og andre strukturdeler.

Arbeidsdagene mine er veldig varierte. Noen dager gjør jeg bare småjobber på fly eller komponenter, andre dager er det større jobber. Det kan enten være etter skade som for eksempel lynnedslag, slitasje eller kollisjon med fugl. Det kan også være forbedring eller modifikasjon av strukturen etter anvisning fra flyprodusenter. Akkurat nå jobber jeg inne på verkstedet med en komponent som er avslutningen på et eksosanlegg. Det er en relativt stor jobb som vil ta minst to uker til.

Flystruktur er et stort felt. Vi jobber ikke bare med skrog, ror og vinger. Under det man kan se på et fly, er et rammeverk hvor alt av deler og komponenter er festet sammen. De aller fleste jobbene er slitasje, korrosjon eller skade. Hvis det blir en skade på et fly settes et stort apparat i gang. Det er kostbart å ha et fly på bakken, og det er et stort samarbeid med mange avdelinger i Widerøe for å få flyet på vingene igjen så fort som mulig.

Er det skade på et fly, lager en av flyingeniørene et arbeidsunderlag på spesifikasjon fra produsenten. Når den er godkjent kan vi starte. På slike jobber er vi som regel et team på to eller flere som jobber sammen. Mekanikerne i hangaren fjerner alt som er i veien for oss. På et fly er delene naglet sammen. Hvis det har blitt en bulk i skroget må vi borre bort mange nagler for å få tilgang til skaden, og så fjerner vi skadene ved for eksempel å skjære et hull i flyet der bulken er. En spesiell enhet med navnet Non Destruktive Inspection verifiserer med ulike instrumenter at alt det ødelagte metallet er fjernet. Når de har godkjent at alt skadet metall er fjernet, lager vi de delene vi trenger inne på verkstedet vårt.

En stor fordel her i Bodø er at vi har alt vi trenger av verksteder in-house, så vi har alt vi trenger. Det gjør at vi kan gjøre kompliserte jobber raskere enn om vi hadde måtte få hjelp fra andre steder i landet.

Vi reparerer området nøyaktig som i reparasjonsanvisningen, så kan flyet monteres sammen igjen og males. Så testes systemene som kan ha blitt berørt av reparasjonen.

Til slutt er det en hel masse papirarbeid. Alt vi har gjort må dokumenteres; hvilke plater, nagler og alt av materialer dokumenteres med part- og serienummer, og hvem som har gjort hva og hvor på flyet.

I Widerøe har vi kun ett strukturverksted og vi betjener alle Widerøes baser i server hele landet. Det blir en del reising, mest til Sandefjord, Bergen og Tromsø. Det kan også hende vi må reise til en av de mindre flyplassene i landet, men som oftest er flyet på en av de store basene.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok først grunnkurs elektrofag og så mekaniske fag (nå Teknikk og Industrielle fag). Deretter to år med flyteknisk fag i Bodø. Etter en toårig læretid på et flystrukturverksted i forsvaret tok jeg fagbrev. Dette er den vanligste veien å gå, men det holder egentlig med bare ett av grunnkursene. Det er fire utdanningssteder i landet, så det er ganske få skoleplasser.

For å få jobb i Widerøe må du sikkerhetsklareres og det krever uttømmende vandelsattest. Du må også gjennom en narkotest.

Det finnes ingen formell sertifisering for flystrukturmekanikere. Fagbrev og intern sertifisering gjelder. Jeg er sertifisert som med CRS (Component release service). Det betyr at jeg kan godkjenne om en komponent kan brukes på et Dash 8-fly. Det er mye kursing internt. Det er kurs i inspeksjonsteknikk, bruk av kjemikalier, sikkerhet og forskjellige kurs for å beholde sikkerhetsklareringen.

Det er mulig å jobbe med flystruktur som spesialarbeider. Etter fem år som spesialarbeider kan du gå opp til fagbrev. Det er ganske krevende fordi all teorien fra to år på flyfag må leses på egen hånd og man må bestå en tverrfaglig eksamen.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du upraktisk så passer ikke denne jobben. I tillegg må ha full bevegelighet og god fysikk. Flyet kan dessverre ikke tilpasses oss og det blir mange statiske arbeidsstillinger. Et eksempel er å jobbe med armene rett opp. Skuldrene er spesielt utsatt. Du må kunne ta godt vare på deg selv for å stå lenge i jobben.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg har det bra på jobb og er heldig som er en del av et fantastisk miljø. Jeg er eneste kvinne på verkstedet og det er ikke noe stress. Jeg liker at alle jobber er unike og har ett eller annet som gjør dem spesielle. Selv om mange skader kan ligne på hverandre vil de alltid være forskjellige. Ofte har jeg muligheten til å være kreativ, for selv om arbeidsunderlaget beskriver nøyaktig hvordan jobben skal være når den er ferdig, står det ingenting om hvordan man skal få det til. Det kan mange ganger være en utfordring.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er mye støy og en del kjemikalier. Jeg bruker hørselsvern og verneutstyr når jeg sliper eller jobber med kjemikalier.

sissel_wf_internblad-7.jpg

Sissel Brun Ellevseth på verkstedet i Bodø.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være veldig nøyaktig, praktisk, løsningsorientert og fleksibel. Å like å jobbe tett med andre, men også alene, er ett stort pluss siden jobben er så variert. Også må du takle periodevis høy arbeidsmengde.

Det er dyrt å ha et fly stående på bakken og derfor bør du være effektiv, men ikke fristes til snarveier. Jeg vi si at du bør være god i matte. Det gir en egen evne til å se hvordan ting henger sammen. Ha tæl til å si ifra hvis noe er galt og ikke minst hvis du selv har gjort en feil.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber med fly eller helikopter. Du kan jobbe privat og i forsvaret. Flymekanikere generelt er ettertraktet både offshore, på sykehus, som utstyrsmekanikere og i andre tekniske yrker fordi vi er kjent for å være nøyaktige og har et høyt sikkerhetsnivå. Du kan også jobbe selvstendig å ta oppdrag for små flyselskap og verksteder i egen bedrift.

Man kan videreutdanne seg med komposittmaterialer eller til ingeniør via y-veien.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Per i dag er startlønnen på cirka 465 000 kroner i året i Widerøe.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– De er veldig gode. Det er få av oss og stor etterspørsel. Å finne en lærlingplass er antagelig flaskehalsen. Det er få flystrukturverksteder i landet og dermed ikke mange lærlingplasser.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Jeg er tvers igjennom en håndverker og elsker å få ting til å passe og virke.
    • Jobbsjansene er veldig gode. Det er få av oss og stor etterspørsel.

Yrkesbeskrivelser