Flymotormekaniker
Hvorfor valgte du å bli flymotormekaniker?
– Jeg gikk elektro på videregående, men fant ut at det ikke passet så godt for meg. Fra elektro kunne jeg gå videre til flyfag, og jeg kom inn på flyfaglinjen ved Skedsmo videregående skole. Jeg var generelt interessert i fly og ønsket meg en teknisk utdanning.
På det tidspunktet var det ikke mulig for meg å gå videre fra elektro til bilmekanikerfaget. Derfor valgte jeg flyfag. Det virket spennende å få jobbe med noe som var mer avansert og teknisk enn vanlig mekanikerarbeid. Jeg merket fort at det passet meg godt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg har vanlig arbeidstid fra klokken 07.00 til 15.00 og jobber på motordepotet. Når jeg kommer på jobb, starter jeg alltid med å sjekke arbeidsordren på PC-en. Der ser jeg hva jeg skal gjøre den dagen. Arbeidsdagen består stort sett av å demontere og montere komponenter fra F135-motoren, som brukes på jagerflyet F-35.
Jobben består også av inspeksjoner, kontroller og funksjonstester. Jeg utfører ikke selve motortestingen, men hos oss kan man videreutdanne seg til motortester gjennom intern opplæring og kurs.
Vi jobber ofte i grupper på to eller tre personer, som regel to mekanikere og en lærling. Det er vanlig at en lærling jobber sammen med en mekaniker. Vi samarbeider hele tiden i gruppene. Mange av arbeidsoppgavene må også kontrolleres av en annen mekaniker. Det er en naturlig og viktig del av dette yrket.
F135-motoren er delt inn i flere moduler. Foran finner vi viftemodulen. I midten ligger kraftmodulen, som blant annet inneholder brennkammeret. Bakerst finner vi augmentormodulen, som er knyttet til etterbrenneren.
Jeg jobber med kraftmodulen. Den demonterer vi helt før vi kontrollerer delene og setter dem sammen igjen. Vi jobber både med feilsøking og full overhaling av motoren. Dette er omfattende arbeid. Vi kan bruke flere måneder på én motor, noen ganger rundt et halvt år.
Som flymotormekaniker har du mye personlig ansvar. Det skiller seg fra mange andre mekanikeryrker. Du må være nøye og ærlig, og du må gjøre det riktige selv om ingen står og ser på deg.
De viktigste praktiske oppgavene mine er å skru på kraftmodulen og inspisere delene. I tillegg bestiller jeg deler og utfører en del arbeid på PC. Selv om vi jobber på et verksted, bruker vi mye tid på å lese vedlikeholdsmanualer, gå gjennom resultatene fra inspeksjoner og bestille riktige deler.
Arbeidsmiljøet er også veldig internasjonalt. Vi samarbeider med flere Nato-land og jobber med motorer fra ulike land i alliansen.
Hvordan foregår vedlikehold eller overhaling av en flymotor?
– Når en motormodul kommer inn til verkstedet, blir den fraktet i en egen container. Først blir modulen inspisert. Deretter får vi en arbeidsordre som beskriver hva som skal gjøres med den.
En ingeniør lager en arbeidspakke til oss. Vi åpner arbeidspakken i arbeidsprogrammet og følger instruksjonene som står der. Det er lite rom for å finne på egne løsninger. Vi må følge fastsatte prosedyrer. Hvis du ikke liker å jobbe på den måten, passer du nok dårlig i dette yrket.
Alle delene vi demonterer, blir inspisert. Etter kontrollen blir det avgjort om hver enkelt del kan brukes videre, må repareres eller skiftes ut. Delene sendes til lageret og kommer tilbake når vi skal montere modulen. Vi fortsetter til hele modulen er satt sammen og klar.
Hvordan påvirker ny teknologi og kunstig intelligens yrket som flymotormekaniker?
– Kunstig intelligens påvirker foreløpig ikke yrket. Vi bruker fortsatt PDF-filer når vi leser vedlikeholdsmanualene.
Samtidig er bygget vi jobber i, utstyret og motorene veldig moderne. Vi jobber med noe av det mest avanserte utstyret som finnes. Motorene koster mye, og jeg synes det er spennende å få jobbe med noe av det råeste man kan få tak i.
Jeg tror ikke kunstig intelligens kan overta dette yrket med det første. Jobben vi gjør, må alltid kontrolleres og godkjennes etter strenge krav. Jeg kan selvsagt ikke spå framtiden, men jeg tror flymotormekaniker er et av mekanikeryrkene det vil ta lengst tid å erstatte.
Hva kreves for å kunne jobbe som flymotormekaniker?
– Jeg gikk elektro på videregående. I dag kan man også starte med teknologi- og industrifag på Vg1. Deretter må man søke seg til en av landslinjene som tilbyr flyfag. Det finnes fem slike linjer i Norge.
Jeg gikk Vg2 flyfag og Vg3 flytekniske fag ved Skedsmo videregående skole. Utdanningen skiller seg fra mange andre yrkesfag ved at du går tre år på skole før læretiden. Det siste året på skolen er mer praktisk rettet.
Du må ta eksamen i hvert fag, og det er flere eksamener enn på mange andre yrkesfag. For å få den sivile godkjenningen må du oppnå bestemte resultater på alle eksamenene. De samme kravene gjelder ikke nødvendigvis dersom du skal jobbe innen militær luftfart. Men det regelverket kan endre seg.
Etter de tre årene på videregående følger to år som lærling. Vi har mange lærlinger her, og bedriften trenger flere. Mulighetene for å få læreplass og jobb er derfor gode.
Etter læretiden tar du fagprøven. Når du har bestått den, kan du i utgangspunktet begynne å jobbe selvstendig. Om du er klar for å jobbe selvstendig, blir vurdert individuelt. Noen jobber en periode sammen med mer erfarne mekanikere for å få ekstra oppfølging. De fleste begynner likevel å jobbe ganske selvstendig med en gang de er ferdige som lærlinger.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må være strukturert, ryddig og ærlig. Andre må kunne stole på deg og på jobben du har utført. Du må klare å sette deg inn i teknisk informasjon, følge prosedyrer og være svært nøyaktig.
Du må også tåle at andre kontrollerer jobben du har gjort, og du må kunne forholde deg til tydelige regler og personer med ansvar for å godkjenne arbeidet. Hvis du er rotete, misliker at arbeidet ditt kontrolleres av andre eller ikke ønsker å sette deg grundig inn i oppgavene, passer yrket dårligere.
God humor er også viktig på verkstedet, innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Det er et verkstedmiljø, så du må tåle litt.
Jobben er ikke spesielt tung sammenlignet med mange andre mekanikeryrker. Du trenger derfor ikke å være uvanlig sterk eller i spesielt god fysisk form. Vi har ansatte med ulik fysisk styrke, og det fungerer helt fint.
Det jobber også mange kvinner her, og jeg opplever at faget har blitt mer populært blant jenter de siste årene, selv om det fortsatt er flest menn.
Hva liker du best med jobben?
– Det jeg liker best, er å få jobbe med noe av det mest teknisk avanserte som finnes innen luftfart. Motorene består av kostbare materialer og komponenter. Det er ikke så mange som får muligheten til å jobbe med dette.
Jeg liker også å være en del av arbeidet med å støtte NATO og den frie verden. Jobben er viktig for å opprettholde beredskapen. Vi skrur på motorer fra hele NATO.
Hva liker du minst?
– Det er å måtte vente på andre. Hvis ting stopper opp, kan vi ikke bare fortsette slik vi selv ønsker. Vi må få klarsignal fra dem som eier motorene eller fra ingeniørene i USA.
Det kan derfor bli en del venting. Systemene er rigide, og innimellom stopper det litt opp for oss i løpet av arbeidsdagen. Det er det mest frustrerende ved jobben. Man må tåle å bli flyttet mellom ulike oppgaver når det er behov for det.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?
– Som flymotormekaniker kan man for eksempel videreutdanne seg til å bli motortester. I et stort selskap som Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS) kan man også jobbe med ingeniøroppgaver eller som planlegger, uten å måtte ta veldig mye mer utdanning. Det finnes flere muligheter for å utvikle seg internt i selskapet.
I tillegg kan man jobbe som flymotormekaniker innen sivil luftfart. Hvis man for eksempel vil jobbe for SAS, må man oppfylle alle eksamenskravene til den sivile godkjenningen. Utdanningen er i utgangspunktet den samme, men kravene for å gå inn i yrket kan være annerledes i sivil luftfart.
Det er også mulig å gå over til å jobbe på selve flyet. Vi har et flyverksted her på Rygge, men da må det selvfølgelig være en ledig stilling.
Det er et allsidig fagbrev som kan brukes i andre deler av industrien. Man må ikke nødvendigvis jobbe med fly hele arbeidslivet. Jeg har selv jobbet som industrimekaniker i andre bedrifter.
Hva tjener en flymotormekaniker?
– Hos oss tjener en flymotormekaniker mellom 700 000 og 800 000 kroner i året før skatt.
Hvordan er sjansene for å få jobb som flymotormekaniker?
– Her i bedriften skriker vi etter folk. Jobbmulighetene er gode nå. Hvis du får læreplass her, er lærevillig og fungerer godt i jobben, har du gode muligheter til å få fast jobb etterpå. Vi ønsker gjerne flere søkere.
Jeg vet ikke nøyaktig hvordan behovet er i andre bedrifter i bransjen, men jeg vet at det er mange arbeidsplasser for flymekanikere på Gardermoen.
Flymotormekaniker er et bra yrke. For å jobbe med militære flymotorer her på Rygge må du kunne sikkerhetsklareres. Jeg anbefaler å besøke en skole som tilbyr flyfag, slik at du kan se hvordan utdanningen og faget er. Hvis du starter, men finner ut at det ikke passer, er det mulig å bytte. Er du interessert i fly og synes yrket virker spennende, er rådet mitt ganske enkelt: Prøv.
