Terje Johan Pedersen poserer ved flyet.

YrkesintervjuFlyinstruktør favoritt ikon

Terje er flyinstruktør på landets eneste statlige flyskole. – Det gir mange goder og en forutsigbarhet som ikke er helt vanlig i yrket, sier han.

Terje Johan Pedersen
36 år
Flyinstruktør
University of Tromsø – School of Aviation (UTSA)

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Min mor sier at jeg fra jeg var liten snakket om å bli pilot. At jeg ble flyinstruktør var litt tilfeldig, men noe jeg i ettertid er veldig glad for. Etter pilotutdanningen var det vanskelig å få jobb i flyselskapene, men et lite selskap med flyskole i Danmark gav meg min første jobb. Skolen bidro med flyinstruktørutdanningen, mot at jeg jobbet for dem en periode. Det ble veien til klasserommet og min første jobb som flyinstruktør.

dsc_6654.jpg

Terje Johan Pedersen inspiserer flyet før avgang.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg bor på Bardufoss og jobber på Universitetet i Tromsø – UTSA. Dagene starter med et kort morgenmøte før jeg har en brifing med studenten. Vi gjennomgår litt teori og dagens øvelser. Vi sjekker at flyet er luftdyktig og går gjennom oppstartsprosedyrene. Så slippes bremsene og flyet ruller. Avhengig av hvor studenten er i utdanningen varer flyvningen fra en til to timer. Skoleflyene er av typen Cessna 182T, og vi utdanner hvert år rundt 24 studenter til en bachelor i luftfartsfag med CPL-sertifikat.

Jeg jobber sammen med studenten om å oppnå ferdigheter, og passer samtidig på sikkerheten. Det kan være jeg flyr med noen som aldri har flydd før. Tilbake på bakken gir jeg karakter på gjennomførte øvelser og skriver en tilbakemelding til studenten og neste instruktør. Så følger en debrif på 30 minutter, hvor vi gjennomgår flyturen, tilbakemeldingen, og konstruktive løsninger for å bedre studentens ferdigheter frem mot neste leksjon. En viktig del av å være instruktør, er ikke bare å instruere, men også å motivere for videre læring.

Jeg har også teoriundervisning i klasserom, gir tilbakemelding på skolens treningsprogram og prosedyrer. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det kreves i første omgang at du har gjennomført pilotutdanningen og har gyldig medisinsk og operativt sertifikat. Veien jeg tok var den klassiske flyinstruktørutdanningen som består av opptaksprøver, 125 timer teori, 30 timer flying, og en sjekk med kontrollant. Tid og pris er avhengig av kvalitet, intensitet og hvor man tar utdanningen. Etter bestått sjekk blir man «Restricted Flight Instructor», som kan sammenlignes med det å være lærling. Man jobber selvstendig, men under tilsyn og får hjelp fra en mer erfaren instruktør. Etter læretiden fungerer man som en selvstendig instruktør for visuell flyging.

Med erfaring kan man utvide instruktørrettighetene til å inkludere instrumentflyvning, simulator, flermotorsflygning og mer. På sikt kan man fortsette inn mot et samarbeid med Luftfartstilsynet for å bli kontrollant. Kort fortalt er denne typen kontrollant en som vedlikeholder, fornyer og flyr sertifikatgivende sjekker.

 Hvem passer ikke dette yrket for?

– Kvalifiserer du ikke til et medisinsk sertifikat, er det ikke mulig å bli pilot eller flyinstruktør. Har du spørsmål om egen helse er det lurt å kontakte en flymedisinsk lege.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Som flyinstruktør bør du like å jobbe med mennesker, prosedyrer, teori og undervisning. Du må være interessert i faget, ha et ønske om å følge utviklingen og hele tiden jobbe med å forbedre egen kunnskap. Det er viktig med en god porsjon tålmodighet, samt evnen til å enkelt og stegvist formidle kompliserte temaer på en måte som er forståelig for en student.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det gir meg stor glede å bidra til studentenes mestringsfølelse. Jeg liker intensiteten, utfordringene og variasjonen. Jeg er statsansatt og det inkluderer mange goder. Jeg er heldig som har en familievennlig jobb og kan komme hjem hver kveld. Det er ikke gitt i luftfart.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker aller minst er når jeg må være den som bringer dårlige nyheter i form av karakterer eller et stryk. Da må jeg være konstruktiv og finne løsninger så studenten vil kunne lykkes. Jeg kan ellers tingene veldig godt i hodet, men flyr dessverre ikke mye selv. Jeg er helt avhengig av å fly egentrening i ny og ned for at eget håndlag ikke ruster.

dsc_6632.jpg

Terje Johan Pedersen bak spakene i flyet.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jobben som flyinstruktør er ofte brukt som et springbrett videre ut til flyselskapene. Men, noen få foretrekker å jobbe som instruktør fremfor pilot i et flyselskap. Både pilot og flyinstruktør er en spisskompetanse, hvor mulighetene er begrensede hvis man ikke flyr.

Som flyinstruktør kan rettighetene utvides i tråd med behov og tilegnet erfaring. Det vi si at man kan undervise på flere områder som kommer i løpet av en students treningsprogram. Her på Univeristetet i Tromsø – UTSA får helt ferske instruktører tilbud om utvidelse av instruktør-rettighetene på universitetets regning, mot at man signerer en bindingsavtale. Jo flere rettigheter, jo høyere lønn, men også lengre bindingstid.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er veldig sprikende. Fra rundt 200 kroner i timen i en flyklubb til 700.000 kroner i året hvis man har alle rettigheter og fast jobb.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket

– Det er relativt gode sjanser for å få jobb i en flyklubb eller flyskole. Akkurat nå er det også gode tider i flyselskapene, som gjør at det er færre instruktører på markedet. Det øker sannsynligheten for å få jobb på alle fronter, men luftfartens jobbmarked er alltid i bevegelse.

 

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Det kreves i første omgang at du har gjennomført pilotutdanningen og har gyldig medisinsk og operativt sertifikat.
    • Det gir meg stor glede å bidra til studentenes mestringsfølelse.
    • Som flyinstruktør bør du like å jobbe med mennesker, prosedyrer, teori og undervisning.

Yrkesbeskrivelser