Finmekaniker

Hvorfor valgte du å bli finmekaniker?

– Jeg startet på vg1 med et ønske om en praktisk utdannelse og tenkte først at jeg ville bli enten bilmekaniker eller sveiser. Etter hvert foreslo læreren min at jeg kunne prøve utplassering på et verksted som jobbet med finmekanikk. Fra før av kjente jeg litt til dreie- og fresemaskiner som er mye brukt i dette faget, men jeg visste ikke at finmekaniker var et eget yrke. Jeg trivdes veldig godt under utplasseringen og ble senere tilbudt lærlingplass på det samme verkstedet. Interessen for faget vokste raskt, og i dag er jeg veldig glad for at det ble akkurat denne retningen.  

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er egentlig vanskelig å beskrive en vanlig arbeidsdag, og det er nettopp det som gjør yrket så interessant. Arbeidsdagene mine er svært varierte, og jeg får jobbe med alt fra enkle til svært avanserte oppgaver.

Jeg jobber på et mekanisk verksted der vi bistår forskere og studenter med å utvikle og produsere spesialtilpasset utstyr til forskning. Det kan være alt fra enkle deler som plater med hull til komplekse antennesystemer som skal monteres på satellitter, eller forskningsraketter. Vi lager også utstyr til undervannsforskning, medisinske implantater, og måleutstyr til dyreforsøk – for å nevne noe. Selv har jeg jobbet mest med deler til romforskning, og det er både krevende og spennende.

Jeg har fleksitid og følger vanlig arbeidstid med sommertid og vintertid. En arbeidsdag kan starte med at jeg får tildelt en oppgave av lederen min, eller at jeg selv tar imot bestillinger og fyller ut nødvendig dokumentasjon. Når jeg har fått en oppgave, går jeg gjennom tekniske tegninger og planlegger fremgangsmåten – enten i hodet eller med enkle notater. Jeg finner frem riktig materiale, for eksempel en aluminiumsbolt eller -plate, kapper det til ønsket størrelse, og deretter blir det bearbeidet i en maskin.

Vi har utstyr til både manuell og datastyrt bearbeiding. For eksempel bruker vi manuell fres som lar meg forme materialet ved hjelp av et roterende skjærende verktøy. Vi har også manuell dreiebenk der materialet roterer mens jeg styrer det skjærende verktøyet. 

I tillegg bruker vi CNC-maskiner som er datastyrte verktøymaskiner vi programmerer via en datamaskin. Disse maskinene kan bearbeide mye mer avansert enn en manuell maskin siden flere akser kan bevege seg samtidig. Ved å programmere maskinen bestemmer vi nøyaktig hvordan den skal bearbeide materialet, for eksempel hvor dypt den skal kutte, og hvilken hastighet den skal bruke. De ulike maskinene og utstyret vi har på verkstedet, gjør at du kan innta mange roller i løpet av en arbeidsdag. Du kan være både platearbeider, sveiser og CNC-operatør i tillegg til en tradisjonell finmekaniker. 

Varigheten på et oppdrag varierer veldig – noen ganger bruker jeg et par timer, mens mer avanserte prosjekter kan strekke seg over flere måneder. Jeg liker godt utfordrende og komplekse oppgaver, men det er fint med mindre krevende jobber innimellom for å få variasjon.

Vi er et team på åtte finmekanikere og en lærling. De fleste av oss jobber selvstendig, men vi samarbeider også tett og hjelper hverandre når det trengs – enten det er for å finne løsninger eller for å diskutere tekniske utfordringer.

Hva kreves for å kunne jobbe som finmekaniker?

– For å bli finmekaniker må du først gå to år på yrkesfaglig linje på videregående skole. Vg1 heter teknologi- og industrifag, og vg2 heter industriteknologi. Deretter følger to år som lærling i en bedrift. Utdanningen avsluttes med en fagprøve som varer i omtrent en uke. Under prøven blir arbeidet ditt vurdert, og du får karakteren «bestått» eller «ikke bestått». Når du har bestått fagprøven, er du faglært finmekaniker.

Jeg tok videregående opplæring ved Jessheim videregående skole, og hadde lærlingtiden min ved Domus Medica på Universitetet i Oslo, tilknyttet Det medisinske fakultet. Nå jobber jeg på et tilsvarende verksted, men under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Her samarbeider jeg med flere institutter, blant annet Fysisk institutt, Kjemisk institutt og Institutt for biovitenskap.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som er praktisk anlagt og trives med å jobbe med små «duppeditter». Det er også en fordel å være litt kreativ. I tillegg bør du kunne holde fokus over tid fordi presisjon betyr mye i dette faget. Hvis du ikke liker presisjonsarbeid eller finmotoriske oppgaver, er nok ikke dette riktig yrke for deg.

Hva liker du best med å være finmekaniker?

– Jeg liker at arbeidsdagen er veldig variert. Vi driver stort sett ikke med serieproduksjon, så oppgavene er ofte nye og spennende. Det gjør at man aldri blir helt utlært, og det er gøy å kunne lære noe nytt selv etter mange år i yrket.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst, er serieproduksjon. Det kan bli ganske ensformig å lage store mengder av enkle deler. Jeg husker en jobb der jeg skulle lage 1000 implantater. Det var små messingbolter på ti millimeter som alle skulle være helt like. Det var lite spennende.

Jeg synes også det er synd at det er mange som ikke kjenner til verkstedet vårt og det arbeidet vi gjør. Vi bidrar til viktige prosjekter og instrumenter. Derfor hadde det vært fint om flere visste om oss og mulighetene vi kan tilby for å realisere deres ideer.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En vei videre er det som kalles yrkesfaglig vei. Da kan du gå fra å ha fagbrev som finmekaniker til å studere på høyskole for å bli maskiningeniør, uten at du trenger påbygg. Maskiningeniørutdanningen er nært knyttet til finmekanikerfaget, så det er en god sammenheng mellom de to retningene.

Du kan også ta teknisk fagskole hvor det finnes flere forskjellige studieretninger å velge mellom. Finmekanikere er kvalifisert for opptak til noen av disse retningene.

Hva tjener en finmekaniker?

– Jeg jobber i staten, og der ligger nok lønna litt lavere enn i privat sektor. Et vanlig spenn ligger et sted mellom 450 000 og 650 000 kroner i året, avhengig av ansiennitet. Med overtid kan man tjene mer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som finmekaniker?

– Som ren finmekaniker kan det være litt vanskelig å få jobb, siden det er et lite yrke, og det finnes færre verksteder enn før. Samtidig er det mange muligheter innen mekanisk produksjon, spesielt som CNC-operatør – noe finmekanikere er godt kvalifisert for.

Det er også gode muligheter hvis du bygger videre med teknisk fagskole eller ingeniørutdanning. Da stiller du sterkt i jobbmarkedet fordi du kombinerer praktisk erfaring med teoretisk kompetanse. Det er en kombinasjon som er veldig etterspurt.