Finmekaniker
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg har alltid likt mekanikk. Hvis jeg som barn hadde mulighet, skrudde jeg lekene mine fra hverandre og satte de sammen igjen på min måte.
Jeg valgte TIP og industriteknologi på videregående og en lærer anbefalte meg å søke utplassering på Instrumentlaboratoriet (I-lab), på Blindern. Etter en uke var jeg overbevist om at dette var min vei, og da jeg ble tilbudt læringsplass, takket jeg ja.
Allerede under utplasseringen fikk jeg friheten til å løse en utfordring på min måte og det er moro. Vi er en liten yrkesgruppe på landsbasis. Finmekanikk er å lage prototyper, og er et spesialarbeid hvor jeg trives som plommen i egget.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Vi utvikler nye måleinstrumenter og utstyr for eksperimentell forskning ved universitetet. Jobben min er å hjelpe forskere til å utvikle akkurat den delen eller det utstyret de trenger, for å komme videre i forskningen.
Jeg jobber alltid med et prosjekt. Forskere kommer innom oss med en ide eller sketsj til det de ønsker å få laget. Det er et stort spekter av ting. Hvis jeg treffer forskeren, noterer jeg ned ideen og videreformidler den til sjefen min. Han gir prosjektet videre til en av oss finmekanikere.
Når jeg får et prosjekt setter jeg meg oftest inn i bruksområdet til delen, tegner en tegning i et 3D-program og sjekker med forskeren om skissen står til forventningene. Gjør den det, så har jeg ansvaret for å produsere delen. Det kan for eksempel være å lage et vakuumtett kammer til ulike typer instrumenter.
Det vi er mest stolt av å ha laget er et bomsystem, for å måle aktiviteten i verdensrommet. Vi har også laget deler som skal stå på den internasjonale romstasjonen.
Å lage en del kan ta alt fra et par timer til flere måneder. Om jeg dreier eller freser bestemmes av konstruksjonene til delen. Et prosjekt kan være alt fra en til flere hundre deler. Det største jeg har hatt var på cirka 500 deler.
I-Lab er veldig godt utstyrt med tradisjonelle sponbytene maskiner, 3D printer og CNC- maskiner. Det må vi være, fordi variasjonene på arbeidsoppgavene har et stort spenn som krever ulike maskiner.
Vi jobber med mange ulike materialer. For det meste lages delene i syrefast (stål) og aluminium. Under hele prosessen loggfører jeg timer. Når prosjektet er ferdig, tar sjefen seg av faktureringen av prosjektet.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Jeg tok Vg1 TIP, deretter Vg2 industriteknologi og var lærling i to år, før jeg da gikk opp til fagprøven. Den varte en uke og var dokumentasjon, design og produksjon av et hydraulisk stempel.
Dette er strake veien å gå for å bli finmekaniker.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Har du ikke tålmodighet, kan du glemme dette yrket. Som oftest er dette veldig arbeidet veldig presist og du må holde hodet kaldt, og ha et godt syn. Du står mye i løpet av dagen og det bør du tåle. Det er mye støy og hørselvern er nødvendig. Når du bearbeider metall, er det lett å skjære seg og det blir mange sår og mye plaster.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Variasjon i oppgavene er det aller beste. Det er umulig å si hva som kommer inn gjennom døra i løpet av dagen og det er om å gjøre å holde seg skjerpet.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Å vente på bekreftelse til å starte med jobben. Det kan ta lang tid å få godkjenning til å fortsette på prosjektet.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Du må ha en stor nysgjerrighet på hvordan ting fungerer, og syntes det er moro å designe og lage nye ting. Det betyr at du må være teknisk anlagt, og være stødig på hendene.
De fleste som jobber som finmekanikere er litt nerdete, men vi hjelper hverandre og spiller på samme lag. En finmekaniker er på mange måter en generalist. Du skal kunne litt om alt innenfor mekanikk.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er muligheter i flere yrker. Noen eksempler er CNC-operatør, sveiser eller industrimontør. Du må kanskje ha litt kursing for å hoppe til et annet yrke, men med et fagbrev i bunn, har du bevist at du er en håndverker.
Jeg har ingen store planer om videreutdanning, men det som trigger mest er å bli maskiningeniør. Via y-veien, har jeg en mulighet til å begynne rett på ingeniørutdanningen uten studiekompetanse.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Jeg tjener i underkant av 500 000 kroner i året.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Sjansene er litt smale. Det er ikke så mange verksteder i landet og vi er en liten yrkesgruppe. Det vanligste er å få jobb i bedriften man var lærling.
Har du ikke tålmodighet, kan du glemme dette yrket.
Du må ha en stor nysgjerrighet på hvordan ting fungerer og syntes det er moro å designe og lage nye ting.
