Filosof

Hvorfor valgte du å bli filosof?

– Jeg kommer fra en typisk arbeiderklassefamilie, så det var ikke gitt at jeg skulle ta en akademisk utdannelse. Men fra jeg var ganske ung interesserte jeg meg for store problemstillinger. Jeg hadde et rikt indre liv som ikke alltid var så lett å få ut. Men jeg både leste og skrev for å få ut noen av tankene mine. Og så vokste jeg opp i en fin kameratgjeng der vi ofte hadde interessante diskusjoner. 

Etter hvert begynte broren min å studere filosofi, og det inspirerte meg til å også begynne med slike studier. Det opplevdes som veldig givende. 

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har en 100 prosent undervisningsstilling på en videregående skole der jeg har flere fag, blant annet religion, etikk og livssyn. Det er min bakgrunn innenfor filosofien som gjør at jeg kan undervise i dette faget. Det handler om å forstå andres utgangspunkt og å være åpne for andre meninger. Vi går gjennom mange eksistensielle spørsmål, både innenfor de ulike religionene og innenfor det som dreier seg om etikk og humanisme. 

I tillegg jobber jeg med Torpeskolen filosofifabrikk, som jeg startet i 2016 sammen med broren min og fetteren min som også er utdannet filosofer. Vi representerer tre ulike retninger innenfor filosofien, noe som gjør at vi gjerne har ulike synspunkter. Selv er jeg eksistensfilosof, broren min er etikk- og vitenskapsfilosof, og fetteren min er mer rettet mot politisk filosofi. 

Torpeskolen tilbyr foredrag og samtaler om livets store spørsmål. Vi er kanskje særlig kjent for våre filosofikafeer, som vi arrangerer i samarbeid med Humanetisk Forbund. Vi har for det meste hatt disse samlingene på litteraturhuset i Fredrikstad, men vi har også vært i Halden og i Moss. 

Vi har et ønske om at det skal være et lavterskeltilbud der det er høyt under taket. Vi prøver å bryte litt med det rent akademiske og heller fokusere på hverdagsproblematikken. Det skal være et sted der man kan ytre seg uten å være redd for å si noe dumt. Mottoet vårt er «filosofi i folket», der metoden er dialog. 

Filosofikafeene våre har hatt ulike temaer, som for eksempel: «Bør folket styre?», «Hva er lykke?», og «Har vold et ufortjent dårlig rykte?». Disse temakveldene starter med at en av oss tre som driver skolen, holder et innlegg, og deretter blir det spørsmål og diskusjon. Når jeg har ansvaret for en av disse kveldene, bruker jeg en del tid på å lese meg opp om det på forhånd. Tidligere hadde vi også en avtale med lokalavisa i Fredrikstad, Fredriksstad Blad, om at vi skrev en kronikk før hver kveld der vi tok opp problemstillingen vi skulle snakke om.   

I tillegg har vi blitt leid inn til en del foredrag ulike steder. Og de siste fire-fem årene har vi hatt ansvar for hovedtalen under borgerlig konfirmasjon i Fredrikstad og Moss. 

I regi av Torpeskolen har jeg også gitt ut en bok som heter «En liten bok om å være menneske». Per dags dato har Torpeskolen en lesesirkel der vi leser publikasjoner av den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel.

Hva kreves for å kunne jobbe som filosof?

– Man kan både ta bachelor og master i filosofi. Selv tok jeg en master som tok omtrent fem år. Mesteparten av studiet var fjernstudie. Jeg var tilknyttet Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo, men jeg bodde ulike steder.

Da jeg skrev masteren, bodde jeg i Tyskland. For å kunne bruke dette faget i undervisning var det også nødvendig å ta ett år med praktisk pedagogikk, så det tok jeg i etterkant. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg hadde aldri trodd at jeg var typen til å studere dette faget, så det er ikke så lett å si. I mange år spilte jeg profesjonell håndball, så det var det jeg var opptatt av. Da jeg begynte å studere filosofi, hadde jeg ingen store planer rundt det, for i starten så jeg ikke for meg at det kunne føre til en jobb – det ble litt til etter hvert. Jeg vil si at det er et fagfelt for dem som er interesserte i å utvikle seg, og også få utfordret noen av overbevisningene sine. 

Hvis man har et mål om å tjene mye penger på kort tid, er nok ikke dette riktig karrierevei. Det er også nødvendig at du er motivert for mye lesing der du må klare å holde deg konsentrert. 

Hva liker du best med å være filosof?

– Jeg synes filosofien gir alle deler av livet mer dybde, farge og mulighet. Jeg føler blikket mitt har blitt veldig skjerpet. Jeg ser ting på andre måter, er mer ydmyk og ikke så forutinntatt. Det har også gitt meg en selvsikkerhet. For etter å ha jobbet seg gjennom et relativt tungt studium for så å komme ut på den andre siden med en grad, oppleves en mestringsfølelse. Den samme følelsen kan jeg få etter en vellykket temakveld.

Jeg liker å få folk til å tenke og rykke dem litt ut av hverdagsstrømmen. Jeg vil gjøre dem interessert i noe og få dem til å sette spørsmål ved ting. Det er veldig lærerikt å snakke med både elevene på videregående, men også de som møter opp på filosofikafeene. Det å få lov til å finne ut av ting sammen, føles givende. 

Hva liker du minst?

– For å oversette et engelsk uttrykk, kan man si at «uvitenhet er en velsignelse». Når du har studert filosofi, kan det føre til at du ser problemer der du før ikke så dem. Alt rundt deg kan føles mer komplisert og komplekst enn du tidligere tenkte over. Men dette er ikke bare negativt, for det kan også gjøre at du ser nye muligheter. Så det kan være både fint og vanskelig på samme tid. 

Når det gjelder filosofikafeene, står du ofte lagelig til for et hugg. Har argumentene dine hold? Klarer du å svare på motargumenter? Det kan føles nervepirrende å stå foran mange mennesker som kanskje er kritiske til det du sier. Det fører til en spenning, men som heller ikke bare er negativt. For når du er ferdig, kommer gjerne mestringsfølelsen. 

Vedrørende undervisningen står jeg ikke like fritt som det jeg gjør med Torpeskolen. Du kan være inne i en god diskusjon med klassen, men så må du kutte ut noe av det fordi du må forholde deg til pensum. I tillegg er det mye administrativt å forholde seg til på skolen, og det er ikke alltid like spennende. 

Image

Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe i ulike utdanningsinstitusjoner, både på videregående, høyskole og universitet. For å undervise trenger du pedagogikk i tillegg. Hvis du vil bli ansatt på høyskole og universitet, er det nok nødvendig med en doktorgrad i faget. 

Filosofi kan være nyttig til mye. Noen bruker det til å skrive bøker. Andre engasjerer seg i debatter der de tar opp ulike samfunnsspørsmål. Fetteren min har blant annet brukt sin filosofibakgrunn til å jobbe som politisk rådgiver.

Hva tjener en filosof?

– Det er vanskelig å si, for det kommer an på hvor du jobber, og så er det avhengig av ansiennitet. Hvis du har en undervisningsstilling på en høyskole, ligger det på rundt 800–900 000 kroner. Selv har jeg tittelen lektor med opprykk, og har en årsinntekt på mellom 800- og 850 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som filosof?

– Det er jeg usikker på, men jeg tror det er stor sjanse hvis man kombinerer det med andre fag. Innenfor undervisning er det relevant både innenfor samfunnsfag, religion og historie.