Ferskvarehandler

Hvorfor valgte du å bli ferskvarehandler?

– Jeg har alltid hatt en interesse for mat, spesielt for baking. Planen var derfor å bli konditor. Men som 16-17-åring fikk jeg ekstrajobb på Meny ved siden av skolen. Det trivdes jeg godt med. Jeg bestemte meg derfor for å gå butikkslakterfaget, som kvalifiserte meg til å jobbe som ferskvarehandler. Etter mange år med jobb i en annen butikk, er jeg nå tilbake til den butikken der jeg startet som 16-åring.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsoppgavene varierer noe i forhold til når du jobber. Her på Meny har vi to vakter på hverdagen, og det er enten fra klokka 07.30 til 15.30, eller fra klokka 12.30 til 20.30. I tillegg er det vanlig å jobbe annenhver lørdag.

Hvis du har tidligvakt, pleier vi å starte med å legge ut varene i diskene. Vi har fiskedisk, kjøttdisk og varmeskap. De må fylles opp slik at det er klart til kundene kommer. Diskene må se mest mulig innbydende ut. I løpet av dagen må de etterfylles. 

Å gjøre i stand maten kan innebære å smøre bagetter, skjære opp til salater og kutte diverse kjøtt og fisk. Rundt lunsjtider er det gjerne mange som kommer, og det samme rundt middagstider, så da må vi passe på at nok mat er tilberedt og klart. 

Kveldsvakta tar gjerne av seg vaskingen. De rydder og pakker ned. Varmeskapet skal tømmes og vaskes. Man legger vekk kjøtt og fisk. 

Hvis noe må kastes, skal det registreres. Vi har et fokus på å redusere matsvinn, så vi pleier å prise ned varene like før stengetid. Dette gjelder bakervarer og diverse mat fra varmeskapet og diskene. Det som skal inn i varmeskapet neste dag, legges klart i beholdere som oppbevares kaldt til dagen etter. Når tidligvakta kommer neste dag, kan det settes rett inn i ovnen. 

Når man jobber i butikk, er kundebehandlingen selvsagt viktig – det er kundene vi lever av. Vi prøver å tilrettelegge for kundene så de opplever oss som hyggelige og imøtekommende. Ofte kan vi få spørsmål om hvordan maten skal tilberedes, så da hjelper vi til så godt vi kan. I løpet av et år gjennomfører vi små nettkurs der vi blant annet lærer om hvordan maten lages slik at vi kan rådføre kundene på best mulig måte.

Vi bruker en god del tid på å loggføre maten, og for det meste skjer dette digitalt. Det er for eksempel strenge regler for hvor lenge ulik mat kan ligge i disken, så vi må føre inn riktig vare til riktig dato. I tillegg må all mat kunne spores, så alle ingredienser har et spesifikt nummer. Hvis vi får en kontroll, skal man kunne finne all informasjon i loggen.

Maten vi jobber med, er veldig sesongbasert. På høsten er det mye lammekjøtt, i jula er det mye skinkestek og ribbe, og på sommeren vil folk gjerne ha grillmat og kylling. I løpet av et år har vi også ulike tilbudsvarer, så da går det mye av akkurat den varen det er tilbud på.

Hva kreves for å kunne jobbe som ferskvarehandler?

– Jeg begynte på yrkesfaglig på videregående, og gikk først det som da het Hotell- og næringsmiddelfag, men som nå har byttet navn til Restaurant- og matfag. Andre året tok jeg det som het kjøttfag. Etter to år som lærling fikk jeg fagbrev som butikkslakter, og ble da kvalifisert til å jobbe som ferskvarehandler.

Man trenger ikke å ha fagbrev for å jobbe som ferskvarehandler, men det gjør det enklere å få jobb. For å få fagbrevet i dag tar man først restaurant og matfag, deretter kokk og servitørfag, og så følger to år med opplæring i bedrift i ferskvarehandlerfaget. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du bør absolutt ha en interesse for mat. Så er det nødvendig at du har litt stå-på-vilje. Du er stort sett på beina hele dagen, og i perioder kan det være hektisk. Det betyr at dette ikke er jobben for deg hvis du er bedagelig anlagt. Du bør også være ryddig og renslig. 

I tillegg er det en fordel om du er utadvendt, for du snakker med mennesker hele dagen. Selv var jeg veldig sjenert da jeg startet å jobbe i butikk, og jeg kunne rødme bare jeg så på kundene. Men dette har jeg heldigvis vokst av meg, og nå trives jeg godt med kundekontakten. 

Hva liker du best med å være ferskvarehandler?

– Jeg liker at hverdagen ikke er helt lik. Selv om vi har noen faste rutiner hver dag, er oppgavene varierte, og vi gjør ikke akkurat det samme alle dager. Det er stadig nye varer som må lages og tilberedes. 

I tillegg liker jeg muligheten til å være kreativ når diskene legges opp. Jeg finner glede i å gjøre det mest mulig innbydende for kundene. 

Jeg er også glad i kundekontakten. Det er en veldig sosial jobb. Vi har faste kunder der vi kan slå av en prat, og i tillegg er det gode arbeidskollegaer man kan snakke med. 

Hva liker du minst?

– Jeg er ikke spesielt begeistret for loggføringen av varene – det kan være tidkrevende og lite spennende. Men det er en viktig del av jobben, så det må gjøres grundig.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Innenfor dette yrket finnes det flere utviklingsmuligheter. Du kan for eksempel begynne som assisterende ferskvaresjef, og etter hvert bli ferskvaresjef. 

Mange får også ansvar for bestemte avdelinger – selv har jeg tidligere vært fiskeansvarlig, og nå er jeg ansvarlig for bakeriavdelingen. Hvis du ønsker å bygge deg videre opp i bedriften, er det mulig å jobbe seg oppover til stillinger som for eksempel butikksjef.

Det finnes også muligheter for videreutdanning. Jeg har selv gått fagskole i matteknikk på deltid ved siden av jobben – en treårig utdanning ved Fagskolen i Viken på Kråkerøy. Der hadde vi undervisning to dager i uka, og vi gikk i dybden på temaer som bakterielære, internkontroll, HMS og renhold. Utdanningen gir et godt grunnlag for å jobbe som for eksempel kvalitetsleder.

Hvis man ønsker å gjøre noe annet, kan man også få jobb i for eksempel Mattilsynet eller Anticimex som blant annet jobber med mattrygghet.

Hva tjener en ferskvarehandler?

– Med fagbrev er begynnerlønna rundt 479 000 kroner i året. Lønna øker i forhold til hvor lenge du har jobbet. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som ferskvarehandler?

– Jeg tror mulighetene er ganske gode, særlig hvis du har formell utdanning innen faget. Det er stadig mangel på kvalifiserte folk. 

En stor fordel med å gå opp til fagbrev er at man har læretid i en bedrift, og ofte får man fortsette der etter endt utdanning. Det kan likevel være utfordrende å få en fast stilling på 100 prosent. Selv etter nesten 25 år i bransjen har jeg bare en 80 prosent stilling. Men det er sjelden vanskelig å få ekstravakter, så i praksis jobber jeg likevel fulltid.